Små smågrisprodusenter taper

De seinere årene har forskjellen mellom å være stor og liten smågrisprodusent økt betydelig. Og en kan ikke ­lenger si at hele forskjellen er kostnadsbetinget. Her er det et element av strategisk prising, der små produsenter subsidierer de store. ­Svineprodusent Jens Gaute Aarbø i Fitjar, Vestland stod fram i Bondebladet om dette i november. Aarbø har hatt smågrisproduksjon på 48 purker og med meget gode resultater. Han hadde 30,6 avvente smågris siste år.

– Selv med 30 avvente er det vanskelig å tjene på smågrisproduksjon når du er liten, sier Aarbø. 2019 ble det dårligste året han har hatt som smågrisprodusent. Det året tjente han 46 000 kr på grisen. Hadde han derimot fått maks tillegg og bonus slik de største produsentene får, ville resultatet blitt nær 200 000 kr i pluss.

– Dagens tillegg slår veldig ut på dekningsbidrag og økonomi, sier Aarbø. Han har nå lagt om til slaktegrisproduksjon. I hele Fitjar finnes nå kun tre svineprodusenter igjen. Én har kombinert, og to har slaktegris.  

Jens Gaute Aarbø i Fitjar sluttet med smågrisproduksjon. Han hadde over 30 avvente, men lønnsomheten ble likevel dårlig da han fikk lite i tillegg og bonus. I dag har han gått fra smågris til slaktegrisproduksjon. [Foto: Katrine Solheim]

Minst forskjell i Prima
Svin har regnet på økonomi/tillegg for fire tenkte produsenter med henholdsvis 30, 60,120 og 144 purker. For å gjøre det enkelt har alle sju ukers ­puljedrift og selger 29 smågriser per purke. Forskjellen mellom å være stor og liten produsent er størst hos Furuseth. Her har en liten produsent over 3900 kr mindre i dekningsbidrag per purke i forhold til en stor produsent. Men Nortura følger ikke langt etter. Her får den lille produsenten 3200 kr mindre i dekningsbidrag. Mindre forskjell er det i Fatland/Midt Norsk Slakteri, hvor de minste taper ca. 2100 kr i dekningsbidrag per purke. Men det er Prima Jæren som har aller minst forskjell i tillegg mellom små og store produsenter. De minste får ca. 900 kr mindre i dekningsbidrag enn de store, og hvis du har 60 purker (mer vanlig) får du nesten alle tillegga de store får. 

– Vi mener det er viktig å ha med de mindre produsentene videre. Men vi vurderer å øke tillegga noe for de store produsentene framover, kommenterer Leidulf Sigmundstad, tilførselsleder gris i Prima Jæren. 

Hard konkurranse
Nå er det knallhard konkurranse, og vi tror at alle slakteriene har gode vilkår for produsenter med 120 eller flere purker. Vi fokuserer derfor kun på forskjellene mellom små, mellomstore og store produsenter. Og tabellen kan leses som at de mindre smågrisprodusentene i øyeblikket har mest å hente hos Prima. Fatland/Midt Norsk Slakteri er også noe mer attraktiv for de minste. Samtidig er det et paradoks at tillegga kan utgjøre så mye som halve dekningsbidraget i smågrisproduksjon. 

Nortura gir mest på slaktegris
På slaktegris hos Furuseth må du levere 180 griser for å få maks pulje­tillegg. I Nortura får du maksimum ­tillegg ved å levere 125 slaktegris. ­Fatland har færrest griser for å få maks­tillegg. Der oppnås maks tillegg ved 105 griser (tidligere var grensen 125).

– Med høyere slaktevekter kjører bilene ulovlig hvis de lesser 125 griser. Vi har derfor satt ned antallet gris du trenger levere for å få makstillegg, forklarer Harald Pedersen, rådgiver i Fatland. Men det er faktisk Nortura som gir de aller største tillegga på store puljer slaktegris. Du får kr 1,40 pr kg ved å levere 125 griser til Nortura. ­Fatland har kr 1,25 og Furuseth ca. 1 kr (80 kr per gris) i maks puljetillegg. Det kan kanskje være grunn til å spørre om kvantumstillegg ut over 1 kr egentlig er kostnadsbetinget?

– Vi ser at det har blitt stor forskjell mellom små og store smågrisprodusenter. Dette er beklagelig. Vi forutsetter at alle forskjeller mellom små og store produsenter er kostnadsbetinget, og at det ikke forekommer strategisk prising ut over dette, kommenterer Thor Henrik Jule, leder i Norsvin.

Viderefakturer bare delvis tillegg
Det er dessuten stor forskjell på slakteriene når det gjelder hvor mye av tillegget på smågris som faktisk viderefaktureres slaktegris. Hos Furuseth viderefaktureres maks 25 kr i puljetillegg, hos Nortura maks 45 kroner, og hos Fatland hele puljetillegget. Denne forskjellen kompliserer forholdet mellom smågris og slaktegrisproduksjon og hele smågrismarkedet. I prinsippet bør en viderefakturere hele tillegget slik Fatland og Prima gjør, ellers fungerer ikke markedet optimalt. Det blir mindre attraktivt å kjøpe ei mindre pulje hvis den er like dyr som ei stor. Denne praksisen hos Nortura og Furuseth gjør dermed at de legger ekstra press på etterspørsel etter store puljer. De som kjøper ei stor pulje trenger ikke betale merkostnaden. Den er det fellesskapet som betaler.

– Smågrismarkedet henger best sammen når puljetillegg viderefaktureres. Slaktegrisprodusenten får igjen for å kjøpe store puljer når de slakter ut. Samtidig er det en helsegevinst å kjøpe av færre produsenter. Det er betalingsvilje for store puljer, og hvorfor skal ikke det faktureres videre, spør Harald Pedersen, rådgiver gris i Fatland. Samtidig er den ulike praksisen i viderefakturering noe av forklaringen i forskjeller i kombitillegg mellom slakteriene. Også her gir Furuseth mest med 150 kroner, Nortura 110 kr og Fatland har 45 kroner. Prima har ikke kombitillegg, men en merpris på smågris kommer igjen også på slaktegris. 

Små puljer lite attraktive
Store forskjeller i bonuser og tillegg kan forklares med at det i dag er svært hard konkurranse mellom slakteriene. For det enkelte slakteri er det god lønnsomhet å betale ekstra for de siste grisene de får inn, men de kan ikke betale dette til alle produsentene.

– Det er knallhard konkurranse om ­grisen om dagen. Og vi har valgt å møte konkurransen på denne måten. Samtidig vil slaktegrisprodusentene i dag ha større puljer fra færre produsenter. Det gjenspeiles i vår prisstrategi, sier Harald Furuseth i Furuseth og fortsetter.

– Svin får heller ikke fram hele bildet i et slik oppsett av vilkår. Det finnes spesialtillegg hos de fleste leverandører som ikke kommer fram her. Dette ­kompliserer bildet, men forskjellene er store, kommenterer Furuseth.

– Arbeidet med å omsette mindre ­puljer med smågris (under 50 – 75 stk) oppleves som vanskelig og arbeids­krevende, fordi små puljer er svært lite attraktive for slaktegrisprodusenter. Slaktegrisprodusenter ønsker ut i fra helseaspekt og smitterisiko å få gris fra færrest mulig besetninger med «alt inn – alt ut»- prinsippet, forklarer Karin Røhne, ansvarlig for tilførsler og råd­giving i Nortura.

Sparte transportkostnader
– Det andre er at kostnadene som påløper i transport blir høyere med små puljer. De siste årene har det skjedd en utvikling i retning av transportmateriell med større kapasitet, som igjen gir en mulighet til å redusere kostnader ytterligere i tillegg til at færre kjørte km har en betydelig klimaeffekt. Nortura valgte derfor å utvide puljetilleggene på smågris og slaktegris som følge av dette sommeren 2020, forteller Røhne. Hun ser det som naturlig at produsenter som klarer å tilpasse seg større puljer bør godtgjøres et leveransemønster som kommer ­fellesskapet til gode.

– Positiv effekt for fellesskapet i form av økt effektivitet, og det faktum at vi ønsker å stimulere til en rettferdig fordeling av verdiskapning for medgått arbeidstid mellom smågrisprodusenter og slaktegrisprodusenter, er også årsaken til at puljetillegg utover 45 kr ikke viderefaktureres slaktegrisprodusent, sier Røhne.

Legg om til større puljer
– I vår rådgivning er vi tydelige på at små produsenter bør vurdere puljedriftsløsninger med konsentrert grisning både for å få en effektiv arbeidsflyt i egen produksjon, redusere smittepress mellom dyr av ulik alder, og for å i større grad kunne få glede av de tilleggsytelsene. Vi anbefaler mindre produsenter å vurdere driftsformer som satellitt i purkering eller kombinertproduksjon med framfôring av egen smågris til slakt. Mindre produsenter vil oppnå høyere verdiskapning i en kombinertproduksjon, sier Røhne.

Flere legger om
Det er flere enn Aarbø som har lagt om, eller vurderer legge om svineproduksjonen på gården. Det er ulike årsaker til dette, men økonomi, høye oppgraderingskostnader, puljetillegg og et vanskelig smågrismarked de siste årene er noe av forklaringen.

– Det er flere og flere som snakker om å legge om i dag, og noen har også gjort det, forteller Stine Bleken Eid, rådgiver gris i Nortura. På Østlandet er det imidlertid mest trykk på å legge om til slaktegris. En av dem som gjør det er Ole Jacob Evenrud på Bøverbru, Toten. Han har vært satellitt, men legger om til slaktegris.

– Det er enklest å legge om til slaktegris. Akkurat nå er det også mest å tjene på slaktegris. Det er mindre jobb og gir bra timebetaling. Men det kan fort bli lagt om eller bygd for mye. Jeg ville satset kombinert hvis jeg skulle satset med blanke ark i dag, sier ­Evenrud til Svin. Også Frank Bodahl i Rakkestad, Viken, legger om fra å være satellitt til slaktegris.

– Skulle vi fortsatt som satellitt måtte vi investere/ og renovere mye. Det er det ikke økonomi til i dagens smågrisproduksjon. Men vi kan relativt enkelt gjøre om til slaktegris, sier Bodahl, som har fått 20 purker hver åttende uke og fôret fram en del av smågrisene til slakt. Fra 2022 blir han kun slaktegrisprodusent.

I Hå i Rogaland har Magnhild Aanestad derimot investert i nytt grisehus og lagt om fra smågris til kombinertproduksjon.

– Uforutsigbar og vanskelig avsetning av smågris på spotmarkedet var årsaken til at vi la om. Nå har vi kombinertproduksjon og trenger ikke bekymre oss for ikke å få levert smågrisen. Vi kan i stedet konsentrere oss om å utnytte de økonomiske fortrinn kombinertproduksjon gir, sier Aanestad (se Svin nr 8, 2019)