Små slakterier vil takle en krise best

Bildet: BEREDSKAP PÅ KORN: Sverige vil bygge opp beredskapslager på korn og har også fokus på husdyrproduksjon.

I Sverige pågår et beredskapsarbeid i meierier og slakterier samt i melk- og kjøttproduksjon. De ser på hva som kan skje i tilfelle en krise eller i verste fall en krig. Konklusjonen er at dette kan være svært vanskelig å takle. Hvis infrastruktur eller et stort slakteri slås ut på grunn av for eksempel strømbrudd eller svikt i vannforsyning vil det raskt få store konsekvenser.

Gårdene fylles fort opp av dyr de ikke får slaktet.

– Jeg vet ikke hvordan vi skal forberede oss på en krig. Vi må ha tilgang til vann for å kunne slakte, og infrastruktur må fungere. Den beredskapsjobben må vi gjøre i samarbeid med forsvaret, sier VD Stefan Kylen på Skøvde Slakteri til avisa ATL.

Skøvde er det 4. største slakteriet i nabolandet, og slaktet i fjor 334 000 gris og 37 000 storfe. Størst på gris er HK Scan i Kristianstad. De slaktet 739 000 gris i 2023. Det er nesten det dobbelte av Nortura Tønsberg (Norges største). HK Scan har samlet all sin griseslakting i Sverige på et sted. Det er trolig lønnsomt men ikke optimalt ut fra et beredskapssynspunkt.

Nest størst
De to nest største på henholdsvis 2. og 3. plass er KLS Ugglarps i Dalsjøfors med 382 000 griser og 36 000 storfe og KLS Ugglarps i Kalmar med 368 000 griser og 55 000 storfe. I Sverige finnes det kun et eneste slakteriselskap nord for E18, der over halve Sverige ligger. Det er Nyhléns Hugosons som har et spesialisert svineslakteri og et spesialisert storfeslakteri nord i Sverige. Svineslakteriet deres i Alvik slakter ca. 52 000 griser. Sammen med slakteriet Protos på Gotland (64 000 griser) er dette trolig svineslakteriene som kan takle en krise best. Beredskap er for øvrig en sak som både Sveriges Grisproducenter og svenske myndigheter nå er opptatt av. Det svenske Jordbruksverket har nylig presentert en utredning om svensk beredskapslagring av korn. I utredningen er det også forslag om lager av innsatsfaktorer i jordbruket. Leder for Jordbruksverkets beredskapsenhet, Nils Arin, uttaler følgende til avisa Jordbruksaktuelt:

– Husdyrproduksjon trengs så langt som mulig både i fredstid og av beredskapshensyn. Husdyr bidrar til en sikkerhet. De er viktige både i fredstid og i situasjoner med ekstra beredskap. Husdyrproduksjon gir mer robusthet i samfunnet.