Små endringer i lønnsomheten

Nr. 9 – 2019

Av Målfrid Narum, fag- og seminsjef Norsvin

Nye forutsetninger i ­kalkylene fra 1. juli
Vi har lagt inn en økning av variable kostnader til veterinær, medisin, forsikring og strø på ca. to prosent i kalkylene fra 01.07.2019. Forsikringskostnadene i smågris- og kombinertpro­duksjon har en større økning. Vi har økt puljetillegget fra 60 til 65 kr per gris i smågrisproduksjon og fra 60 til 75 kr per gris for satellitter. Det er fortsatt gjennomsnittsresultater fra Ingris 2018 som ligger til grunn. For purkedelen bruker vi resultater fra bruksbesetningene.

Priser
Vi har regnet med at omsetningsavgifta vil gå ned med 50 øre per kg fra 1. januar, og stabil noteringspris på smågris. Fôrprisene i høst har vært på om lag samme nivå som høsten 2018, bortsett fra smågrisfôret (Format Kvikk 160) som ligger noe høyere i høst. Dersom prisene framover øker med ca. to øre/kg per måned, vil prisene for de ulike fôrtypene i vår kalkyle mot sommeren 2020 ligge 8 – 13 øre per FEn høyere enn det de gjorde mot sommeren 2019, fordi det var en gunstig prisutvikling i forrige avtaleår.

Lønnsomheten
Prognosen for lønnsomhet i 2019 viser en økning i dekningsbidraget på ca. 50 kr per gris sammenlignet med 2018. Dette skyldes først og fremst lavere smågrispris. De øvrige produksjonene ser ut til å få relativt liten endring i dekningsbidraget fra 2018 til 2019, til tross for effektivitetsvekst med 0,4 flere solgte griser per årspurke. I disse produksjonene spises effektivitetsveksten opp av kostnadsøkning og lavere priser på smågris/slakt.

Det ligger an til noe bedring av lønnsomheten i 1. halvår 2020 sammenlignet med 2. halvår 2019 for kombinertprodusentene, mens de øvrige produksjonene må belage seg på om lag samme nivå i 1. halvår 2020 som foregående halvår.

Vekter og pris på slakt er omregnet til dagens slakteprosent (68). Smågrisprisene er omregnet til basisvekt 25 kg
*⁾ Noteringspris 3 måneder tidligere
**⁾ Pris slaktegrisfôr, beregnes ut i fra priser siste 3 måneder
***⁾ prisøkning 1,5 kr som følge av endring i smågrispris og kombitillegg
****⁾ Prisøkning 40 kr på smågris som følge av redusert kvantumstillegg.
Pris på slakt er ikke sammenlignbar med tidligere, siden prisoppbyggingen er endret
(justert avregningspris pga redusert kvantumstillegg).

Puljetillegg, kvantumstillegg, Edelgristillegg, vekttillegg og omsetningskostnader er ikke inkludert i
smågrisprisen i tabellen, men inngår i beregningen av dekningsbidrag.

I prisen på slakt som oppgis i tabellen er Edelgristillegget inkludert, mens puljetillegg, kombitillegg og kvantumstillegg
på slakt kommer i tillegg og inngår i DB-beregningene. Godtgjørelse for redusert slaktevekt inngår heller ikke i prisen i tabellen, men inngår i DB-beregningen.

Eventuell etterbetaling på smågris/slakt og årsbonus på kraftfôr er ikke inkludert i beregningen av dekningsbidragene.

Kjøttforbruket faller: Minst nedgang for svinekjøtt

Rapporten Kjøttets Tilstand 2019 viser en fortsatt nedgang i kjøttforbruk. Vi har nå et kjøttforbruk på omtrent samme nivå som for 10 år siden.

Noe overraskende er det kanskje at det var forbruket av fjørfekjøtt som gikk mest ned i 2018 med ca. 3,5 prosent. Forbruket av storfekjøtt går også betydelig ned med 3 prosent mens svin og sau har en nedgang på ca. én prosent. Grensehandel/privat import av kjøtt har derimot en fortsatt økning. På verdensbasis har Norge i dag et forbruk av kjøtt omtrent som snittet av andre OECD-land og Kina. USA og Australia topper med ca. 20 prosent høyere forbruk enn vi har. Forbruket av rødt kjøtt i Norge er nesten nede på det helsedirektoratet anbefaler.

*Forskjellen mellom engrosforbruk og beregnet reelt kjøttforbruk er beinprosent pluss litt svinn.
Forskjellen blir størst på kylling. I beregnet reelt forbruk er det også med tall for grensehandel/ privat import under posten Annet. Dette er usikre tall basert på anslag, men det øker.

(Kilde: Animalia, Kjøttets Tilstand 2019)

USA og Kina størst på husdyr

USA og Kina har mest storfe, gris og kylling i verden.

I Norden er Danmark størst på gris og kylling, og Sverige størst på storfe. Her er de de 10 største landene på svin, kylling og storfeproduksjon, pluss tallene for Norden. Tallene viser produsert 1000 tonn med kjøtt i 2017 (før svinepesten i Kina). På sau er også Kina størst med 2384 tonn, men her følger landene Australia, New Zealand, Tyrkia og Storbritannia på de neste plassene. På gris er det fem europeiske land blant de 10 som har størst produksjon. Danmark er ikke blant disse, men er likevel et stort eksportland på gris.

(Kilde: Kjøttets tilstand/FAOSTAT)