Publisert: 08.03.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

– Små detaljer må stemme

Små detaljer sikrer vellykket avvenning av smågris. Dette kom fram på et seminar for veterinærer nylig.


– Små detaljer må stemme

Små detaljer sikrer vellykket avvenning av smågris. Dette kom fram på et seminar for veterinærer nylig.

 

Helsetjenesten for svin satte nylig fokus på avvenning av smågris på et seminar på Gardermoen. Jes Callesen i Landsudvalget for Svin/Danske Slagterier holdt hovedforedraget og refererte til mange forsøk og forskning om dette fra Danmark.

– Målet er høy produktivitet, lave fôrkostnader, og liten forekomst av diaré og dødelighet, forklarer Callesen. Små forbedringer kan gi store utslag på økonomisk resultat. Økt tilvekst på 20 gram per dag, eller to prosent mindre dødelighet betyr for eksempel 10 kroner mer per smågris. Reduseres fôrforbruket med 0,2 FE per kilo tilvekst er gevinsten 15 kroner per smågris.

Hvis en får til alle disse tre forbedringene, vil for eksempel en besetning med en produksjon på 3000 smågriser i året ha en årlig gevinst på ca. 100 000 kroner. Vi har da brukt norske forutsetninger på Callesens tall.

 

HVORDAN OPPNÅ FORBEDRING?

– Alle tiltak som stimulerer smågrisens ete- og drikkeatferd øker tilveksten, forklarer Callesen. Det er viktig at smågrisen har lært å spise allerede før fravenning. Dansken referer til mange ulike forsøk. Til sammen gir disse tyngde bak danske anbefalinger. For eksempel har danskene prøvd å la smågrisen faste i 8 timer ved fravenning. Dette hadde ingen betydning i forhold til diaré.

Callesen anbefaler restriktiv fôring til smågris i perioden 4 til 12 dager etter fravenning. Men slik fôring krever minimum 10 cm troplass per smågris. I tillegg fungerer det best hvis smågrisen får lite, men ofte fôr. I praksis betyr det fôring minst fire ganger om dagen. Er så tørrfôr eller våtfôr best?

– Tørrfôr er enklest og greiest. Våtfôr betyr at det er mer å passe på. Det blir som regel mer fôrsøl og andre ting som kan gå galt. Men hos de som lykkes med våtfôr kan det samtidig bety noe bedre fôropptak og tilvekst, forklarer Callesen.

Danskene har også gjort forsøk med ulike typer smågrisfôr. Har du noe igjen for å gi smågrisen det dyreste «smågrisfôret »? spør Callesen. Han har sammenliknet en enkel, rimelig blanding av korn, soyaskrå og fiskemel til en pris av cirka kr 2,70 per kg mot ulike dyre varianter som koster rundt 5 kroner kiloen.

– Hvis vi ser på vekt ved slakting finner vi kun positiv effekt av dyrt smågrisfôr i 8 av 21 publiserte forsøk. Og i alle disse tilfellene er effekten mindre enn merkostnaden ved å bruke det dyre startfôret.

– Jeg tror det samme kan være tilfelle i Norge. Mange svir trolig av kroner til ingen nytte med dyrt smågrisfôr. Det er kun de første 14 dagene etter fravenning at vi kan se noen positiv effekt av slikt fôr. Og selv da er det ikke sikkert det betaler seg, sier Callesen. I de danske forsøkene kan tilveksten øke noe, men merkostnaden med dyrt smågrisfôr er større enn fordelen økt tilvekst gir.

– Jeg kjenner ikke forholdene i Norge, men dere bør undersøke om dere svir av for mye kroner i for dyrt smågrisfôr, mener Callesen.

 

IKKE BARE FÔRET

– Det er ikke bare fôr og fôring av smågrisen som sikrer problemfri avvenning. Vi bør starte med å få til ei avvenningsvekt på 10 kg. Da er purka og hennes melkeevne nøkkelen, sier veterinær og nå også svinebonde ved Grimstad, Nils Terkelsen. Terkelsen setter samtidig smågrisens to til tre første levedøgn i fokus.

– Vi bør investere mye tid i denne perioden. Det gir deg mindre problemer seinere. Det må sikres at alle grisungene får råmelk. De må ha det varmt, men ikke for varmt. Det må files tenner, gis jern og du bør foreta kullutjevning hvis nødvendig, sier Terkelsen.

Veterinærkollega Anne Jørgensen i Gilde Fellesslakteriet understreket også betydningen av disse forholdene. Dessuten mente hun at smågris som avvennes må få spise av samme tro samtidig.

– Smågrisene er vant til å få mat samtidig, og vi bør bygge på dette ved avvenning, sier Jørgensen. Hun mener også at hvis smågrisene er jevne og fine ved avvenning, men situasjonen fjorten dager senere ikke er slik, ja da har du et avvenningsproblem som du bør finne årsaken til.

Annes kjepphest er ellers vann, vårt aller rimeligste fôrmiddel.

– Ikke la vann bli en minimumsfaktor. Vi må sikre at smågrisen har tilgang til nok vann. Hvis det kun er drikkenipler i bingen, bør det være flere, plassert i riktig høyde og med passe kapasitet målt i vannmengde per minutt.

– En smågris bør ha nippel som gir 0,5 liter/minutt, mens en avvent gris bør ha en som gir én liter i minuttet, sier Jørgensen. Hun anbefaler alle å ha en rutine på at nipler og drikkekar fungerer som de skal, og at kar reingjøres.

Jørgensen tror samtidig at vasking med påfølgende manglende tid til opptørking kan være en negativ faktor i enkelte besetninger.

– En binge trenger lenger tid til opptørking enn vi tror, og særlig i vinterhalvåret. Fire dager kan ofte være nødvendig. Ikke alle har denne tida. Dermed flyttes purker og grising starter mens det er kaldt og rått i bingen. Det er uheldig.

 

RIKTIG FÔRSLAG

Siw Wasenius, rådgiver i Gilde Fellesslakteriet la vekt på å bruke rett fôr med proteininnhold av høy fordøylighet. Og det må være balanse mellom de ulike essensielle aminosyrene. Fem prosent for lite av en aminosyre betyr 15 gram redusert tilvekst per dag. Samtidig øker fôrbruket med 0,05 FEg per kilo tilvekst pluss at kjøttprosenten ved slakteoppgjøret faller, sier Wasenius. For lite aminosyrer kan skyldes at du bruker feil fôrslag, eller at innholdet i fôret ikke holder hva det lover. Følgeseddel viser innholdet av lysin, men ofte ikke innholdet av de andre aminosyrene. Energiinnholdet er faktisk heller ikke bestandig deklarert.

– Her har fôrindustrien et forbedringspotensiale, mener Wasenius.

– Men for lite aminosyrer kan også skyldes feilgjæring hos de som har våtfôr. Feilgjæring kan gi bakterier som spiser av lasset.

– Det er derfor viktig å sjekke pH og å følge med på lukt og hva som skjer i våtfôrtanken, mener Wasenius. Når det gjelder fôrslag mener hun at flere med fordel kan bruke diefôr til diegivende purker.

– Det er både et smakelig og et veldig rimelig fôr, forklarer Wasenius. FK Rogaland/Agder selger nå også Format diefôr super. Det er et diefôr med avskalla havre som dermed har enda høyere energiinnhold.

– Dette kommer snart også i resten av landet, og det er et interessant fôrslag å prøve til diegivende purker, tror Wasenius. Et problem kan imidlertid være at slikt fôr harskner raskere.