Publisert: 19.03.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Sliter med å få godt våtfôr

Hilde Martha Langsbakken la nylig om til våtfôring, men hun har slitt med å få purkene til å ete slik de bør. Med råd og hjelp fra gode kolleger og fagfolk blir det forhåpentligvis snarlige resultater.


Sliter med å få godt våtfôr

Hilde Martha Langsbakken la nylig om til våtfôring, men hun har slitt med å få purkene til å ete slik de bør. Med råd og hjelp fra gode kolleger og fagfolk blir det forhåpentligvis snarlige resultater.

 

Det er to atskilte hus og sju avdelinger i grisehusene hjemme på Grinderød. Avdelingene er bygd ut i flere etapper, noe som ikke er så enkelt når fôring skal planlegges. En løsning med tørrfôring, slik Hilde Martha egentlig helst ville ha, ville blitt både komplisert og dyr.

Løsningen ble derfor å bygge et våtfôringsanlegg. Det ble gjort for et år siden, så Hilde Martha har ikke så lang erfaring med våtfôr. Nå er utfordringen å få det til å fungere så godt som mulig.

 

ETER FOR LITE

For oppstarten har ikke vært helt problemfri, noe Hilde Martha aldri har lagt skjul på. Som den sporty svineprodusenten hun er åpnet hun derfor dørene for fagfolk og andre foredlingsbesetningseiere til et møte i vinter, et såkalt erfa-møte, hvor fôring var tema. Til møtet, som var organisert av avlskonsulent Hans Wold i Norsvin, var også fôringskompetansen i Felleskjøpet Øst Vest representert ved produktsjef Karin Røhne. Det skulle vise seg å bli en lærerik og nyttig formiddag.

Noe av det første Røhne gjorde var å kikke ned i blandetanken. Hun har lang erfaring i å vurdere innholdet i slike tanker, og kommenterte straks at det var lukt av gjærsopp. Etterpå ble det tatt ei enkel flaskeprøve av våtfôret.

 

FLASKETESTEN

– En enkel test som produsenten sjøl kan gjøre hvis det er mistanke om gjærsopp, er å fylle ei brusflaske med fôr fra blandetanken, skru til korken, og la flaska stå natta over i tempererte omgivelser. Hvis innholdet blir eksplosivt når korken skrus av dagen etterpå, så tyder mye på at det kan være uheldig gjæring i fôret. Da må en få gjort en ordentlig analyse av situasjonen så snart som mulig, sier Karin Røhne.

Og det var akkurat det som skjedde når Hilde Martha åpnet flaska dagen etter. Innholdet sprutet ut.

– Det er nok liten tvil om det har vært feilgjæring her. Når anlegget er vasket ned med syre og er rent, skal jeg etter tips fra Røhne tilsette noen liter Biola for å få i gang en riktig startkultur. Da håper jeg å komme på tur med bedre fôrkvalitet. I tillegg bytter jeg fra vanlig diefôr til diefôr med maursyre tilsatt fra fabrikken. Tidligere har jeg vasket ned fôringsanlegget hver 7. uke. Jeg håper å slippe det med bedre bakteriekultur. Så får vi se om det hjelper, og om purkene legger på seg litt, sier Langsbakken.

 

OVER TIL 11-UKERS PULJER

Hun er i ferd med å legge om fra 7 til 11- ukers puljedrift. I mars skal 30 purker grise. Tidligere har hun hatt 18 purker i pulja som har griset hver sjuende uke.

– Vi har gjort om tre avdelinger med FTS-binger, men i praksis er det to puljer i disse tre avdelingene. Når grisungene er 25–30 kilo så flytter vi dem over til gamlefjøset, hvor vi til nå har hatt oppfôring fra 25–30 kilos vekt. Jeg skal prøve å bruke FTS-bingene fullt ut. Jeg selger alle kastratene, og har bare igjen purkene på grunn av at jeg måler unggris.

Planen er at jeg skal ta i bruk det gamle fjøset til FTS-binger med full framfôring, sier Hilde Martha.

 

SLIK FÔRES DET

Hun har også prøvd müsli og smågristorv fra første leveuke og fram til ei uke før avvenning. Så er det gradvis gått over til Kvikk. Ved cirka 25 kilo er det gitt Stjerne Start.

– De spiste müslien, men det er for tidlig å si noe om erfaringene med dette ennå. De hadde sikkert spist Kvikk også. Det ble faktisk spist overraskende mye Kvikk i tida rundt avvenning. Deretter gir jeg Stjerne Start til jeg flytter dem inn i purkeavdelinga. Der fôres det med tørrfôr, sier Langsbakken.

 

TØRT I PURKEAVDELINGA

Hilde Martha synes at dyra har vært litt for tynne både før og etter grising. Nå gis det tørt diefôr i purkeavdelinga, opptil to kilo per måltid, og det fôres to ganger hver dag.

– Ellers får de mye silo. Det går en rundballe i uka eller vel så det. Siloen gis på liggearealet. Jeg har inntrykk at de tar mer silo når de spiser sammen enn om jeg gir silo individuelt framme i troa, sier Hilde Martha Langsbakken.

Karin Røhne synes at drektighetsavdelingen er fin.

 

FØDEAVDELING OG FTS

Så flyttes purkene til fødeavdelinga (fødsel til slakt), hvor det venter en gradvis overgang fra tørrfôr til våtfôr.

– Jeg prøver å få til en gradvis overgang. Puljer som får god tid i fødeavdelingen roer seg fint. Det jeg er mest fornøyd med er at jeg greier å samle puljene bedre enn før, når jeg hadde mer eller mindre kontinuerlig puljedrift. Men det går fort ei uke før grisinga er over, sier Hilde Martha.

Og Knut Roger Klavestad skyter inn;

– Før i tida var drektighetstida 113 dager, men nå snakker vi om 115. Jeg lurer jammen på om vi ikke snart kan snakke om 117 dager? spør han.

Tidspunktet for overgang til våtfôr hos Hilde Martha avhenger litt av hvor lenge det er igjen til grising. Purkene bør være i avdelinga ei drøy uke før grising. Da er ikke overgangen noe problem. I denne avdelinga blir det mer tilfeldig om det brukes silo eller ikke. Det er litt mer styr å få det til i FTS-bingene.

– I FTS-bingene fôrer jeg tre ganger dagen med våtfôr, og jeg vil nok fortsette med det også første uka etter grising. Men deretter vurderer jeg å følge Røhnes anbefaling om å gå over til fire gangers fôring om dagen. Da blir mengden fôr bedre fordelt etter hvert som fôropptaket øker, sier Hilde Martha.

 

FOR LANG TID

InGris-tallene forteller at hun brukte 154 dager på å nå 100 kilos vekt, og dette er for mye. Målet må være å komme ned mot 130 dager.

– Det er målet for i år. Men jeg har tatt på meg tillitsverv, og er antakelig litt for mye borte til at jeg får fulgt opp så godt i grisehuset som jeg burde. Uansett så må en ha mål å strekke seg etter, sier Hilde Martha Langsbakken.

Et lysglimt i problemene med feilgjæring i våtfôringsanlegget er imidlertid dette; fordi hun ikke bruker våtfôr i purkeavdelingen, har det heldigvis ikke vært problemer med omløp og kasting som følge av gjæringsproblemer i våtfôrtanken.

– Jeg håper å kunne se bedring i holdet på purkene når gjæringsproblemene forsvinner. Med riktig bakteriekultur på tanken spiser de forhåpentligvis mer, sier Hilde Martha Langsbakken.

 

• Hilde Martha Langsbakken• Grinderød gård, Ise i Sarpsborg kommune• Foredlingsbesetning• 57 årspurker (InGris 2005)• 114 avvente kull (InGris 2005)• 12 levendefødte per kull (InGris 2005)• 10,3 avvente per kull (InGris 2005)• Legger om fra 7 til 11 ukers puljedrift nå