Slik utvikler verdensmarkedet seg mot 2020

Slik utvikler verdensmarkedet seg mot 2020

Global etterspørsel etter svinekjøtt vil øke, og dermed også prisene. Men prisene i EU vil ikke gjøre det mulig å skape eksportoverskudd slik som i USA, Canada og Brasil. EU-produksjonen vil synke.

Wilfried Wesselink,

frilanser Nederland

EUs produksjon av svinekjøtt vil synke med 1,2 millioner tonn innen 2020, forutsier analytikere ved nederlandske Rabobank.

Prisene på svinekjøtt økte i 2010 verden rundt på grunn av økende global etterspørsel, spesielt i eksporterende land som USA, Canada og Brasil, med priser omgjort til euro. Til sammenlikning sank den gjennomsnittlige prisen på svinekjøtt i EU i 2010 med 1,4 prosent til 1,40 € per kilo. Etter å ha nådd et toppunkt våren 2008, har verdien på euro tapt seg med 13 prosent målt mot amerikanske dollar, 19 prosent mot canadiske dollar og 30 prosent mot brasilianske real.

Dette økte EUs konkurransedyktighet. EUs eksport av svinekjøtt steg kraftig, langt mer enn eksporten til USA og Canada. I Brasil sank eksporten av svinekjøtt 11 prosent. I 2011 begynte prisene på svinekjøtt å stige i EU, men økningen på 11 prosent fra desember til april var fortsatt mindre enn økningene i USA (+ 29 %) og Canada (+ 20 %) i den samme perioden (omgjort til euro).

Forskrifter øker kostnadene

Prisene på svinekjøtt i EU avgjøres av produksjonsmengden, intern etterspørsel og evnen til å eksportere det resterende overskuddet. Dessuten kan EU implementere og finansiere privat lagring. De strenge forskriftene på områder som dyrevelferd, miljø, folkehelse, lokalisering og plassforhold øker kostprisen. Den gjennomsnittlige kostprisen på 1,47 € per kilo slaktevektsekvivalent i EU var høyere enn i USA, Canada og Brasil i 2009. For eksempel er investeringskostnaden for en slaktegrisplass i EU (300 € til 400 €) tre til fire ganger høyere enn i USA, Brasil og Canada (60 € til 110 €).

Den lave produktivitetsøkningen sammenliknet med hovedkonkurrentene på eksportmarkedet mellom 2006 og 2009 har satt konkurransedyktigheten til svineprodusentene i EU i fare. Fra 2013 vil forbudet mot fiksering av purker og påbud om å redusere utslipp ved å installere luftrensingsanlegg øke den gjennomsnittlige kostprisen i EU med omkring 0,02 € per kilo. I tillegg vil strengere nasjonale lover kunne øke kostprisen enda mer. På det nåværende tidspunkt følger anslagsvis bare 40 prosent av EUs svineprodusenter påbudene for 2013. Mange svineprodusenter i EU vil ikke gjøre investeringene som behøves for å oppfylle kravene i 2013 lovgivningen for EU og de ekstra nasjonale lovene. Rabobank forventer at dette vil redusere svineproduksjonen i EU med omkring 800 000 tonn.

Fôr

EUs nulltoleranseprinsipp overfor genetisk modifiserte organismer (GMOer) har gitt en merpris på ikke genetisk modifisert soyamel på rundt 65 € per tonn i 2010. Prisen har økt med 57 € per tonn siden 2005, og dermed en økning på kostprisen i 2010 på 0,04 € per kilo.

På verdensbasis var bare rundt 11 prosent av soyabønnene som ble produsert hos de største eksportørene USA, Brasil og Argentina ikke-GMO i 2010, etter at dyrket areal av denne kvaliteten har halvert seg de siste fem årene. Dette har ført til at nesten bare Brasil kan levere soyamel til EU idag.

Ny EU- lovgivning som tillater spor av ikke tillatte GMO-er i importert soya med opptil 0,1 prosent kan kanskje redusere pristillegget på ikke genetisk modifisert soya, og kan være et steg i retning av å åpne EU for GMO-er. Å delvis tillate kjøtt- og beinmel i dyrefôr i EU igjen, vil redusere etterspørselen etter vegetabilske proteiner og redusere kostprisen.

Kjøtt- og beinmel som igjen blir tillatt i EU vil være fra flere arter, og i hovedsak fra fjørfe og svin, da storfe og sau ikke vil være tillatt. Kjøtt- og beinmel fra svin kan ikke gis som fôr til svin, og dette svekker svineindustriens konkurranseevne.

Fôrkostnader utgjør i hovedsak omkring 50 til 55 prosent av kostprisen på svin, men de nåværende høye fôrkostnadene har skjøvet denne prosentandelen opp til omkring 65 til 70 prosent. Fôrkostnadene vil sannsynligvis holde seg høye til midten av 2012. Etter 2012 forventer Rabobank at råvareprisene vil holde seg på et høyere og mer ustabilt nivå.

Internasjonalt

Russlands andel av EUs årlige eksport av svinekjøtt er 30 prosent, noe som gjør landet til hovedimportøren. På grunn av den relativt høye andelen av lav-verdi produkter (omkring 50 % er fettprodukter som spekk), er denne eksporten svært viktig for den totale slakteverdien i EUs svineproduksjon. Denne andelen vil komme under press når Russland ønsker å nå en selvforsyningsgrad av svinekjøtt på 85 prosent innen 2015 og 95 prosent innen 2020.

EUs eksport til Russland vil i 2015, sammenliknet med 2010, falle med 125 000 tonn, og i 2020 269 000 tonn. EUs eksport av i hovedsak lavverdiprodukter fra svin til Russland gjør det svært vanskelig å finne nye markeder. Følgelig kan man vente seg en nedgang i samme volum i svineproduksjonen i EU. Imidlertid kan den nylige åpningen av Kina for brasiliansk svinekjøtt redusere konkurransen i det russiske markedet, og dermed utsette nedgangen av EUs eksport av svinekjøtt til Russland.

Jevnere konkurranse

Trusselen om import av svinekjøtt til EU er økende, og en WTO-avtale som åpner for dette kan bli virkelighet. En bilateral handelsavtale med Mercosur-landene (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay), kan resultere i at EU-markedet åpnes for brasiliansk svinekjøtt og andre jordbruksprodukter.

Dette er ikke et reelt problem hvis de importerte produktene må oppfylle de samme vilkårene og følge det samme regelverket (f.eks. dyrevelferd, GMO-er, sporing og sporbarhet) som i EU. Om produktene vil oppfylle kravene er imidlertid usikkert. Antar man at EU tillater import av 150 000 tonn svinekjøtt fra Mercosur i 2015, vil totalen i 2020 med årlige økninger på 30 000 tonn ligge på totalt 300 000 tonn, eller 1,4 prosent av nåværende produksjon. Nedgangen i svineproduksjonen i EU vil da komme på minst det samme volumet. Det forventes imidlertid at Brasil i hovedsak vil eksportere høyverdi stykningsdeler til EU, og svinekjøtt av lavere verdi til Kina. Dette vil legge press på den totale verdien av slakt i EU, og kan videre skape mer press på svineprisene i EU.

Kina vokser hurtig

På kort sikt har utbrudd av munn- og klauvsjuke i Kina økt importen av svinekjøtt fra EU, og dermed har konkurransen i andre markeder sunket. På lengre sikt vil den hurtige industrialiseringen av kinesisk svineproduksjon dramatisk akselerere etterspørselen etter korn og oljefrø.

Kina importerer 80 prosent av sitt behov for soyabønner, og i 2010 måtte landet også importere mais for første gang på 15 år. 1,5 millioner tonn ble kjøpt inn fra verdensmarkedet. Kinas kapasitet til å øke kornproduksjonen i fremtiden er begrenset. Landet kan komme til å bli en nettoimportør av 25 millioner tonn mais så tidlig som i 2015. Dette er mye, med tanke på at den totale verdenshandelen med mais ligger på 93 millioner tonn. De kinesiske styresmaktene kan derfor komme til å stå overfor et grunnleggende veivalg: enten øke maisimporten, eller senke farten på moderniseringen av kinesisk svineindustri og bli en nettoimportør av svinekjøtt for å dekke den økende etterspørselen.

Det er sannsynlig at Kina vil velge å gradvis øke importen av svinekjøtt fra verdensmarkedet. Antatt en moderat kinesisk importvekst på 400 000 tonn, fra 350 000 tonn i 2010 til 750 000 tonn i 2018, vil EU kanskje fylle 100 000 tonn av denne veksten, noe som tilsvarer den samme 25 prosent-andelen av global eksport av svinekjøtt som EU har nå. Konkurranse fra USA og Brasil kan imidlertid komme til å redusere denne anslåtte mengden.

Et selvforsynt EU

Den kombinerte effekten av den vanskelige finansielle situasjonen i svineindustrien i EU, kostpris-forhøyende forskrifter og åpningen av EU for svinekjøttimport kan kunne komme til å redusere svineproduksjonen i EU med anslagsvis 1,3 millioner tonn innen 2020. Med økte eksportmuligheter i Kina og enkelte andre markeder, vil denne effekten bli redusert med 1,2 millioner tonn. Rabobank forutsier at med et stabilisert svinekjøttkonsum i EU på 20,5 millioner tonn, kan selvforsyningen i EU havne på nær 100 % omkring 2020.

(Pork EU industry fig.3 e1z) (Figure 3) RESULTAT: Antall griser solgt per purke. (Kilde: Rabobank/InterPig 2011)

(Pork EU industry ill 1 2 4 e1z inneholder tre figurer, Figure 1, Figure 2 og Figure 4)

(Figure 1) PRISUTVIKLING: Utviklingen av priser på svinekjøtt i ledende eksportland i Euro per tonn. (Kilde: Rabobank/CAAA, Cepa, USDA, Eurostat 2011)

(Figure 2) KOSTPRIS: Viser kostprissammenligning mellom utvalgte land i 2009. (Kilde: Estimater av Rabobank basert på Interpig, USDA 2010)

(Figure 4 – pass på å legg til landene) PÅVIRKNING: Her vises hvilken påvirkning EU og nasjonalstaters politikk har på kostprisen i utvalgte land i 2007 og anslag for 2013. (Kilde: WUR-LEI 2011)