Slik kan et gårdsråd sikre din økonomi

Bildet: I flotte Finansparken i Stavanger møter SVIN de to bankfolka. Det er hovedkontoret til SpareBank 1 Sør-Norge. Etter en fusjon mellom SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge, ble den nye banken SpareBank 1 Sør-Norge etablert i oktober 2024.

For å belyse utfordringene innen økonomi for grisebonden og viktigheten av å etablere et gårdsråd, har vi snakket med banksjef Peder Skåre og bedriftsrådgiver Harald Pedersen i Sparebank1 Sør-Norge. De deler sine erfaringer fra bank- og regnskapsbransjen, og gir råd til svineprodusenter om hvordan de kan styrke sin økonomi ved hjelp av et gårdsråd.

Hvordan står det til med økonomien i svinenæringa i dag?

SVIN: Hvordan opplever dere økonomien til svinebøndene i dag? Hva er de største utfordringene de møter?

Peder Skåre: Vi ser det samme nå som vi alltid har gjort. De beste produsentene greier seg svært bra og får godt betalt for god drift. Andre som ikke greier å optimalisere drifta vil slite mer når kostnadene øker slik vi har sett de siste åra. Mange driver svært godt og har oppnådd rekordhøye produksjonsresultat og dekningsbidrag i perioden 2020 til 2022. 2023 og 2024 har vært noe preget av overproduksjon og lavere priser, men for veletablerte og dyktige produsenter har dette vært til å leve med og innenfor det vi kan kalle normale svingninger. Kostnaden med overproduksjon blir belastet den enkelte produsent, så dette hindrer uttak av gode pris og er ødeleggende for økonomien. Til tross for perioder med relativt god økonomi, har det har vært relativt lite investeringer i nye bygg, og det er mange som nå driver i bygg som er over 20 år. Det betyr at etterslepet og investeringsbehovet er stort. Betydelig kostnadsvekst på nybygg fører nok til at mange sitter rolig i båten og vurderer hva de skal gjøre fremover. Det blir spennende å se hvor mange som velger å investere og hvor mange som vil avvikle når anlegget er utslitt eller foreldet. Svineprodusenter stiller bakerst i køen når tilskuddspotten fra Innovasjon Norge skal fordeles. Så den klart største utfordringen slik jeg ser det er å sikre økonomien slik at næringa kan utvikle seg og reinvestere i nye bygg etter hvert som eldre bygg fases ut. Behovet er stort.

Harald Pedersen: Helt riktig. Jeg vil også legge til at prisøkningene på innsatsfaktorer, som fôr og gjødsel, har vært uforutsigbare og høyere enn det som var forventet for bare få år siden, men den ekstraordinære kostnadsveksten avtar heldigvis nå. I svineproduksjonen er økonomien relativt enkel, en har god kontroll på produksjon og innsatsfaktorer da alt foregår under kontrollerte forhold innendørs. Inntektene kommer fra salg av smågris og slakt, og effektivitet og pris per enhet bestemmer inntektene. På kostnadssiden er det i stor grad fôrkostnad som drar av gårde med kapital. Men andre kostnader har også skutt i været, på samme vis som rentene har.

Peder Skåre: Som i alle produksjoner i landbruket er det store forskjeller. Det ser en både i Ingris-resultater og i regnskapet. Bunnlinja kommer av inntekter og kostnader og en må ha kontroll på begge deler for å lykkes. Dette er det mange som greier og effektivitetsutviklingen de siste årene har vært imponerende. For de som skal investere i nye bygg eller totalrenovere eksisterende er det helt avgjørende å lykkes godt i produksjonen. I tillegg må det være kostnadskontroll i alle ledd.

Bunnlinja kommer av inntekter og kostnader og en må ha kontroll på begge deler for å lykkes.

 

Hva er et gårdsråd, og hvorfor bør bønder opprette det?

SVIN: Dere har begge nevnt at det å ha et bredere perspektiv på gårdsdrift og økonomi er viktig. Kan dere forklare nærmere hva et gårdsråd er, og hvorfor det kan være til hjelp for svinebønder som står midt i disse utfordringene?

Harald Pedersen: Min erfaring ifra gårdsråd har vært i ulike roller som representant, enten ifra regnskap, slakteri eller bank overfor bonden. I alle sakene har det vært i forbindelse med drifts- og økonomiutfordringer hos bonden. Det har vært et møte der vi som har vært rundt bonden har bidratt med ulik kompetanse for å se om vi kan løse utfordringene som er oppstått, dessverre har vi kanskje ofte kommet inn litt for seint.
Et gårdsråd bør fungere som et slags styre for gården, hvor de som er med bringer ulik kompetanse til bordet for å analysere utfordringer og finne løsninger. Hovedhensikten er å gi bonden innsikt fra flere fagfelt, ikke bare økonomi, men også teknisk drift, jordbruk og svineproduksjon, for å sikre at alle aspektene av gårdsdriften blir vurdert. Det viktigste er at alle som deltar i et gårdsråd, tør å stille de ubehagelige spørsmålene. Det handler om realitetsorientering. Hvis tallene ikke går opp, må noen være villige til å si det.

Et gårdsråd bør fungere som et slags styre for gården, hvor de som er med bringer ulik kompetanse til bordet for å analysere utfordringer og finne løsninger.

 

Peder Skåre: Jeg har begrenset erfaring med gårdsråd,det er relativt lite brukt i vår del av landet. I de tilfellene det er brukt har det som regel vært i sammenheng med økonomiske utfordringer som også har vært betydelige. Da vil det ofte være begrenset med muligheter for å få satt inn tiltak som kan berge situasjonen. Men for sent vil det likevel sjelden være.
Et gårdsråd handler ikke bare om å reagere når ting går dårlig, men det kan også være en strategi for å unngå problemer. Et gårdsråd kan hjelpe med å planlegge fremtidige investeringer, som for eksempel bygging av nytt fjøs eller kjøp av ny teknologi, altså når det skal foretas viktige veivalg som får konsekvenser for drift og økonomi. Ofte ser vi at bønder ønsker å utvikle gården og foreta investeringer for å forbedre produksjonen, men de mangler en helhetlig plan. De tar ikke alltid med i beregningen hvordan den økte gjelden eller nye produksjonsmetoder vil påvirke driften over tid. Kapitalbehov og fremtidig arbeidsbehov er eksempel på forhold som undervurderes Her kan gårdsrådet bidra til en mer strategisk tankegang. Skal du bygge om, skal du bygge nytt, når skal du sanere til SPF, skal du avvikle drifta, skal du selge garden, skal du endre driftsopplegg med mer, er relevant å diskutere.

SVIN: Så gårdsrådet handler om å hjelpe bonden til å tenke mer strategisk og helhetlig? Kan dere gi noen eksempler på hvordan et slikt råd har hjulpet bønder dere har jobbet med?

Harald Pedersen: Du kan tenke deg en situasjon hvor en bonde ønsket å investere i et nytt fjøs for å øke produksjonen. Han hadde fått tilbud om gode finansieringsløsninger, og på papiret så alt ut til å være i orden. Men da vi satte oss ned og regnet på det, fant vi ut at selv om fjøset ville øke produksjonen, ville ikke de økte inntektene være nok til å dekke de nye utgiftene, som gjeldsnedbetaling og vedlikehold. I tillegg kom det fram at det ville kreve mer arbeidskraft, som også ville drive kostnadene opp. Ved hjelp av gårdsrådet kom bonden fram til en alternativ løsning, hvor han i stedet optimaliserte det eksisterende fjøset, og det førte til at han kunne øke inntektene uten å pådra seg for mye gjeld.

Peder Skåre: Vi ser også at gårdsrådet kan være nyttig når det kommer til risikostyring. Bønder må ofte ta beslutninger med høy risiko direkte på egen eiendom, for eksempel investeringer i nytt utstyr eller satsing på nye produksjoner. I et gårdsråd får bonden hjelp til å vurdere risikoene knyttet til disse valgene, slik at han kan ta mer informerte beslutninger. Dette er viktig, da det er både arbeidsplass og familiens boplass som pantsettes. Det er også en måte å forebygge feilinvesteringer på, noe vi dessverre har sett for mange eksempler på, selv om det har vært få tilfeller i svinebransjen. La oss si at du har investert i en gård på det åpne markedet til 10 millioner og investerer 20 millioner til i smågrishus og utstyr, så stiger ikke nødvendigvis verdien til 30 millioner. Den personlige risikoen er høy når det investeres.

Peder Skåre og Harald Pedersen er henholdsvis banksjef og bedriftsrådgiver. Begge er spesialisert mot landbrukskunder. Men begge presiserer at de ikke har omfattende erfaring med gårdsråd sjøl og at intervjuet og rådene de gir om gårdsråd er basert på erfaringer de har fra arbeid i bank- og regnskapsbransjen.

Når er det lurt å opprette et gårdsråd?

SVIN: Er det noen spesifikke situasjoner hvor det er særlig hensiktsmessig å opprette et gårdsråd? Kan det for eksempel være lurt å etablere det før man går inn i større investeringer?

Peder Skåre: Absolutt. Jeg vil si at det er spesielt viktig å opprette et gårdsråd før du vurderer større investeringer, som for eksempel bygging av nytt fjøs eller et større prosjekt som medfører store kapitalutgifter. Mange bønder går inn i disse prosjektene med store ambisjoner, men det er lett å undervurdere både de økonomiske og praktiske utfordringene som følger med. Med et gårdsråd får du hjelp til å kartlegge alle mulige utfordringer før du tar den endelige beslutningen, og det kan ofte føre til at du enten finner bedre løsninger eller tilpasser investeringen til gårdens økonomiske kapasitet. Driftsplanene er for ofte overoptimistiske. De tar høyde for gode resultater, markedsbalanse og moderate faste kostnader. I mange tilfeller blir det heller ikke tatt nok høyde for arbeidsmengde og betaling for eget arbeid.

Harald Pedersen: Jeg vil legge til at gårdsråd også er viktig i situasjoner hvor bonden allerede sliter økonomisk. Når marginene begynner å bli presset og likviditeten er truet, er det lett å føle seg overveldet og isolert. Det er her gårdsrådet kan komme inn som en viktig støtte. De kan hjelpe bonden med å få en oversikt over økonomien, identifisere områder hvor kostnader kan kuttes, og se på muligheter for å optimalisere driften. Det er alltid bedre å be om hjelp tidlig i en krise enn å vente til situasjonen har blitt uhåndterlig.

Peder Skåre: Det er ikke uvanlig at en bonde som er i økonomiske vansker føler at han må klare alt selv. Men ofte er det slik at de som tar imot hjelp fra f.eks. et gårdsråd, opplever at det ikke bare avlaster dem, men også gir dem nye innfallsvinkler til utfordringene. Vi ser at de som har ventet for lenge med å få hjelp, dessverre ender opp i en situasjon hvor det er vanskeligere å rette opp skuta.

God drift og dyrehelse henger som regel alltid sammen med god økonomi.

 

Hvem bør sitte i et gårdsråd?

SVIN: Hvem bør en bonde invitere til å delta i gårdsrådet sitt? Er det visse nøkkelpersoner som alltid bør være med?

Peder Skåre: Det viktigste er at du setter sammen et råd som har kompetanse på de områdene du trenger mest hjelp med. For de fleste svinebønder kan det være viktig å ha med en regnskapsfører eller økonomirådgiver. En økonomirådgiver kan hjelpe til med å lese tallene og forstå hvor pengene går, og identifisere hvor det er potensiale for forbedringer. Det kan være lett å overse de små detaljene, men en dyktig økonom kan gi deg innsikt i de områdene som påvirker gårdens bunnlinje mest.

Harald Pedersen: Jeg er helt enig. Økonomien er selve ryggraden i en gårdsdrift, og det er derfor avgjørende å ha med noen som har god innsikt i dette området. I tillegg bør du ha med en fagperson som kjenner produksjonen godt, gjerne en erfaren svineprodusent eller en rådgiver fra slakteriet. De kan gi verdifulle råd om hvordan du kan optimalisere produksjonen og sikre at dyrehelsen er på topp, samtidig som du holder kostnadene nede. Det handler om å få en balanse mellom fagkunnskap og økonomisk forståelse. God drift og dyrehelse henger som regel alltid sammen med god økonomi.

SVIN: Hva med banker eller långivere, kan de være en del av et gårdsråd?

Peder Skåre: Banken kan være deltaker i et gårdsråd og banken er en viktig samarbeidspartner på økonomi og finansiering, men det viktigste er «nøytrale» personer som ikke direkte har interesse i bondens økonomiske beslutninger. Banker og folk som oss har en bred erfaring med finansiering av landbruksprosjekter, og de kan komme med råd om finansieringsmuligheter, rentevilkår og nedbetalingsplaner som passer bondens situasjon. Vi har sett flere tilfeller hvor bønder har inngått avtaler med bankene som har vært skreddersydd for deres behov, nettopp fordi banken har vært involvert fra starten av. Banken vil jo også ofte ha en interesse av at prosjektet ditt lykkes, og bankfolk kan derfor være gode sparringspartnere.

Harald Pedersen: Et annet viktig aspekt er å ha noen i rådet som kan se ting fra utsiden. Det kan være lett å bli fanget i egne tanker og antakelser når du har jobbet på gården i mange år. En utenforstående som ikke har egne interesser i beslutningene, kan gi deg et nytt perspektiv, og kanskje se løsninger som du ikke selv har tenkt på. For eksempel en kollega, nabo, en slektning eller en venn.

Pedersen og Skåre mener at gårdsråd eller tilsvarende etter deres erfaringer er svært lite brukt i landbruket. Men de mener det kan være til nytte dersom både bonde og deltakere har et bevisst forhold til hva rådet skal brukes til.

Hvor lenge bør et gårdsråd vare?

SVIN: Hvor lenge bør et gårdsråd være aktivt? Er det noe som bør vare over tid, eller kan det være en mer midlertidig løsning?

Harald Pedersen: Det avhenger av situasjonen. Dersom gårdsrådet er opprettet for å hjelpe bonden gjennom en spesifikk investering, for eksempel bygging av nytt fjøs, kan det være nyttig å ha rådet aktivt gjennom hele prosessen. Fra planlegging til gjennomføring og oppfølging etterpå. Det er ofte i etterkant av en stor investering at utfordringene dukker opp, for eksempel i form av uforutsette utgifter eller praktiske problemer som det ikke var planlagt for.

Peder Skåre: Vi har sett flere eksempler på bønder som har satt i gang store prosjekter, men som har tatt for lett på oppstart og oppfølging etter at prosjektet er ferdig. Det opplever vi nok av. Men kanskje først og fremst på store prosjekter på ammeku/melk. Det er fokus på bygging og stor egeninnsats. Så går lufta litt ut av ballongen når oppstart og god drift skal etableres. Dette kombinert med at det i for liten grad er tatt høyde for oppstartskostnader og tid fram til alt er veletablert, kan gi krevende situasjoner. Det er viktig å sikre at planen du har lagt, faktisk gjennomføres, og at du justerer kursen underveis dersom ting ikke går som forventet. Da kan det være nyttig å ha gårdsrådet med seg for å sikre at du holder deg på rett kurs.

Harald Pedersen: I andre tilfeller, som når bonden står overfor økonomiske utfordringer, kan det være behov for at gårdsrådet følger bonden tettere over lengre tid. Vi ser ofte at økonomiske problemer ikke løses over natten, og det kan kreve flere justeringer og tiltak før du er tilbake på rett kjøl. Gårdsrådet kan da fungere som en langsiktig støtte.

Peder Skåre: Jeg vil legge til at selv om gårdsrådet kanskje ikke trenger å være like aktivt hele tiden, kan det være en god idé å opprette en form for periodisk oppfølging, for eksempel halvårlige møter hvor du gjennomgår drift og økonomi. På den måten kan du fange opp problemer tidlig, før de vokser seg store.

Temaer som bør opp i et gårdsråd

SVIN: Når vi setter sammen et gårdsråd, hvilke temaer bør være på agendaen? Hva er de viktigste tingene å diskutere?

Peder Skåre: Det er mange temaer som kan tas opp i et gårdsråd, avhengig av hva slags utfordringer bonden står overfor. Når det gjelder investeringer, for eksempel, bør rådet ta for seg både de økonomiske og praktiske sidene ved prosjektet. Det handler om å se hele bildet, fra kostnadskalkyler til hvordan investeringene vil påvirke daglig drift. For eksempel, hvis du vurderer å bygge et nytt fjøs, bør du ikke bare se på hva bygget koster, men også hvordan det vil påvirke inntektene dine på sikt. Vil det kreve mer arbeidskraft? Hva med vedlikeholdskostnader? Alt dette må tas med i beregningen og erfarne folk som leser mye regnskap har gode innspill på dette.

Harald Pedersen: Produksjonsplanlegging er også et viktig tema som ofte overses. Mange bønder er opptatt av å maksimere produksjonen uten å tenke på hvordan de skal få den økonomiske siden av det til å gå opp. Vi ser av og til at bønder investerer i teknologi eller bygg, men ikke har en plan for hvordan de skal tilpasse produksjonen til den nye situasjonen. For eksempel, hvis du investerer i et større fjøs, må du også ha en klar plan for hvordan du skal fylle det med dyr og sikre god likviditet i oppstartsfasen.

Peder Skåre: Et annet viktig tema er krisehåndtering. Det er alltid en viss grad av risiko involvert i landbruk, enten det er snakk om værforhold, sykdom blant dyrene eller svingninger i markedet. Gårdsrådet bør hjelpe bonden med å utvikle en plan for hvordan man skal håndtere risiko og gryende kriser på en ansvarlig måte.

Harald Pedersen: Ja, og når vi ser på de økonomiske sidene er dekningsbidrag viktig. Men det er også andre faktorer som spiller inn. For eksempel hjelper det ikke å ha et godt dekningsbidrag hvis ikke du har nok inntekter til å dekke faste kostnader og nedbetaling av lån. Det er en del av det helhetlige bildet som gårdsrådet må være med på å vurdere.

Gårdsrådet bør hjelpe bonden med å utvikle en plan for hvordan man skal håndtere risiko og gryende kriser på en ansvarlig måte.

Er et gårdsråd en investering i fremtiden?

SVIN: Til slutt, hva vil dere si er den viktigste lærdommen for grisebønder som vurderer å opprette et gårdsråd?

Harald Pedersen: Det handler om å tenke langsiktig og være villig til å søke råd. Mange bønder er vant til å klare seg sjøl, men i dagens økonomiske klima er det viktigere enn noen gang å bruke de ressursene du har rundt deg. Et gårdsråd gir deg muligheten til å samle kunnskap og erfaring fra flere forskjellige felt, og det kan hjelpe deg med å ta mer informerte beslutninger.

Peder Skåre: Jeg er helt enig. Det å opprette et gårdsråd kan virke som en ekstra kostnad i en allerede presset økonomi, men jeg vil si at det er en investering i fremtidig suksess. Med riktig rådgivning kan bønder ta bedre beslutninger, både når det gjelder investeringer og daglig drift.

Harald Pedersen: Produsentene må også bli flinkere til å stille krav til dem som gir dem råd. De må sikre at de får tilbakemeldinger som de kan bruke til noe. Mange har en tendens til å lytte til dem de er komfortable med, men noen ganger trenger vi å høre de ubehagelige sannhetene for å kunne gjøre de nødvendige endringene. Avklar ansvarsfordeling og roller i rådet. Bruk tid på å tydeliggjøre rådets rolle og oppgaver og still krav til at alle er tydelige og ærlige i utøvelsen av sin rolle.

Avslutningsvis mener de to at gårdsråd eller tilsvarende etter deres erfaringer er svært lite brukt i landbruket. Men det kan være til nytte dersom både bonde og deltakere har et bevisst forhold til hva rådet skal brukes til. Åpenhet, ærlighet og gjensidig respekt må prege arbeidet. Skriv referat med tiltak det er enighet om å gjennomføre. Et råd gir råd og det er du som bonde som velger hvilke råd og tiltak du vil følge. Bruk få deltakere med kompetanse på viktige fagområder som f.eks. drift, produksjon og økonomi. En uformell gruppe med andre produsenter kan utmerket godt også fungere som et råd, så sant en tar arbeidet på alvor og går grundig inn i problemstillingene. Kun kaffe og kos holder ikke!

Dette intervjuet dekker de viktigste aspektene rundt hvordan gårdsråd kan være en nøkkelfaktor i å sikre langsiktig suksess for bonden. Ved å inkludere flere fagområder i beslutningsprosessen og stille de riktige spørsmålene, kan bønder i større grad unngå økonomiske fallgruver og sikre bærekraftig drift. SVIN vil følge opp dette intervjuet i framtidige utgaver. Blant annet vil vi gå nærmere inn på personer som har hatt som spesialområde å organisere gårdsråd og noen som har benyttet seg av gårdsråd.