Slik henter Roger grisene

Sjåføren vi møter heter Roger Dybvadskog, og han holder ruta, selv om han må legge på ekstra kjettinger på grunn av det glatte vinterføret. Det kan være mange bratte og glatte bakker på Frosta vinterstid, og bilen hans veier fort 30 tonn når alle de tre etasjene fylles opp med griser. Roger har kjørt dyrebil siden 1995, så her har vi med en rutinert kar å gjøre. En rutinert kar har også gode rutiner.

Første stopp
Første stopp er hos Audny Mehammer og Jon Magne Rekkebo. Jon Magne var ikke hjemme denne dagen, men det var faren hans, Olav Rekkebo. Roger hadde varslet ankomst klokka 11.00, og presis klokka 11.00 rygget han inn til utlastingsrampa på Rekkebo Østre.

Det var faren Olav som startet med gris på garden, en mindre kombinert produksjon.

– Det var seks-ti kyr her da jeg tok over, men huset var falleferdig og jeg ønsket å ta et valg om spesialisering på gris. Det skjedde tidlig på 70-tallet, forteller Olav.

Utvidet
Jon Magne og Audny har fortsatt å utvide og legge om produksjonen. Husene er bygd ut tre ganger, og de siste tre-fire åra har de drevet ren smågrisproduksjon.

– Vi måtte ta et valg, og fikk råd om å rendyrke produksjonen. Vi rekrutterer purkene sjøl, og produserer smågriser for salg. Litt slaktegris blir det av de vi ikke får levert. Periodevis har det jo vært nok smågriser i markedet. Vi har en fast avtaker av smågris, og det er kanskje i ferd med å bli enda en, sier Audny.

– Har dere vært plaget av sjukdomsproblemer?

– Det har heldigvis vært lite av det, særlig etter at vi bygde det nye huset, sier Audny Mehammer.

Det er bygd i betongelementer, har to like fødeavdelinger, kontor, teknisk rom og utlastingsrom mellom gammel og ny avdeling. Avdelingene henger i hop med en brannsluse imellom.

I går leverte de 100 smågriser, men denne dagen er det bare noen purker og slaktegriser som skal på bilen.

Deretter kjører Roger videre oppover bakkene til Andreas Flægstad litt ­lenger opp i lia. Her skal 30 – 40 slaktegriser om bord før ferden går videre.

– Slik smittesikrer vi dyrebilene

I Trøndelag er Arntsen AS et av de store dyretransportfirmaene. I tillegg til å frakte og hente dyr hos vanlige bruks­besetninger, kjører de også dyr til og fra SPF-besetninger.

Arntsen AS har mange sjåfører og dyrebiler i sving hver dag. Fra Arntsen AS får vi vite at dette er selskapets retningslinjer for smittesikring ved kjøring av ulike typer dyr;

Kjøring av slakt og livdyr
// Bekledning: Kjeledress byttes minst én gang per dag. Støvler spyles etter vask av dyreskap.
// Ren-uren sone: Hvis produsenten ikke ønsker at sjåføren skal inn i fjøset, venter hun/han på utlastingsrampen.
// Henterekkefølge: Ved kjent smittsom sykdom i en besetning hentes det hos denne produsenten sist på lasset.
// Etter hver tur med slakt/livdyr rengjøres bilen utvendig, og skap innvendig og utvendig. Det blir lagt inn nytt strø såfremt bilen ikke skal brukes til SPF.
// Dersom bilen sjelden brukes til SPF, rengjøres sjåførhuset minimum hver 14. dag.

Kjøring av SPF-gris fra avlsbesetninger
// Vask og desinfisering av bil: Bil og skap blir vasket og desinfisert etter siste ordinære tur før henting hos SPF-avlsbesetninger. Hele innsiden av skapet blir påført desinfiseringsmiddel. Sjåførhuset blir rengjort.
// Karantene: Bil og sjåfør kjører ikke noen dyreslag 48 timer innen lasting av SPF-gris.
// Spon: Vi bruker eget spon (ikke fra slakteri) til denne typen oppdrag. Denne flisen er pakket i plastikk fram til bruk.
// Bekledning: Produsent stiller med kjeledress og støvler for sjåfør under lasting. Under lossing brukes sjåførens egen nyvaskete kjeledress og støvler.

Smågris fra SPF-bruks­besetninger
// Hvis bilen er blitt brukt til annen kjøring enn henting av gris fra SPF-besetninger, skal bilen være i karantene i 24 timer før lasting av gris.