Slik gjør Haugland det

Slik gjør Haugland det

– Registrering er viktig, ellers vet du ikke hva du holder på med. Det er dessuten viktig for slaktegrisprodusenten å vite hvor godt smågrisen har vokst, mener Knut Haugland i Bø.

– Du må vite hva du holder på med. Registreringer må til om du skal bli bedre, og de trengs om du vil være med i fagdiskusjoner. De er dessuten viktige for de som kjøper smågrisen din, sier Haugland.

– Smågriser som er i god vekst kan fort få en bråstopp hos slaktegrisprodusenter hvis de underlegges for svakt eller feil fôrregime. Selv har han flere ulike registreringsskjema, både på papir og PC, før de samles i Ingris-rapporter. Norsvin har registreringer som tema på studieringene i vinter. Der er fokus først og fremst å gjøre dette for slaktegris.

– Få har fôrregistreringer i smågrisperioden, men det er også viktig, sier fagkonsulent Marthe Lang-Ree i Norsvin. En del kombinertprodusenter pluss satellitter har imidlertid slik registrering i følge Lang-Ree.

Skjema ved bingen

Ved grising har Haugland det han kaller grisingslapper liggende på taket til smågrishjørnet et par dager. Der noteres når grising starter, når den er ferdig, antall levendefødte, dødfødte, pluss tidspunkt for tannfiling og jerntildeling.

Neste steg er et manuelt samleskjema for seks og seks binger hengende i avdelingen. De inneholder tall fra grisingslappene, men her noteres også antall levende smågriser etter fem dager, kastrering og kullutjevning.

Veiing og tilvekst

– For de som synes registrering er vanskelig, start med å registrere tilvekst. Har du vekt ved avvenning og salg/flytting til slaktegrisavdeling, er du i gang, råder Haugland. I tillegg til dette veier Haugland enkelte kull hver uke.

– Jeg plukker ut seks binger (én av ni binger). De følger jeg uke for uke med veiing, forklarer Haugland. Det gir en kontroll på hva som skjer, og om noe er feil.

Økonomi, fôrforbruk i et puljeskjema

Så samles det hele i Hauglands datamaskin på kontoret i grisehuset. Haugland bruker regneark (excel) til dette. Hans viktigste skjema er et resultatskjema for hver pulje der tilvekst, fôrforbruk og økonomi/dekningsbidrag for hele pulja er beregnet.

Dette fører han også for et par andre satellitter på grunnlag av enkle ark der de har registrert tilvekst, fôrstatuser og fôrforbruk, pluss slik ting som strø og veterinærkostnader. Herfra er veien kort til Ingris og utfylling av rapportene der.

– Men Ingris egner seg ikke til å fylle ut hele tiden. Det blir for tungvint. Jeg fyller ut alt tilslutt for hver pulje, opplyser Haugland.

Ingris’ produksjonsrapport for hver pulje smågriser samles så i en perm. Og i PC’en legges hovedresultater for hver pulje på et samleark. Øverst på dette arket står tidspunktet for når spesielle tiltak er gjort i besetningen. Det kan for eksempel være ny strategi for jerntildeling, eller investering i pH-styring.

– Det er enkelt å følge med på om forandringer kan forklares med tiltak som er satt inn, forklarer Haugland.

Sterk i troen – på fôrregistrering

Dette er tittelen på årets studiehefte til svineprodusentene, og den taler godt for seg selv. Studieheftet lages i år på grunnlag av «Aksjon fôrregistrering» som starter 1. januar 2010. Håpet er at aksjonen og studieheftet skal kunne bedre økonomien hos hver enkelt produsent.

Studieheftet, som utgis av Norsvin, skal som før være knyttet opp mot studieringer, og det skal bidra til økt kunnskap om fôrregistrering. Arrangøren håper at studieheftet også kan bidra til å få mange med på selve aksjonen.