Publisert: 25.01.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Slik får Sissel og Trond mange avvente

Et velfungerende smågrishjørne. Filing av tenner så snart de er født. Legge grisunger inntil, og få dem til å suge råmjølk. Sette fram mjølketro ved behov. Sørg for å få så jevnstore grisunger som mulig.


Slik får Sissel og Trond mange avvente

Et velfungerende smågrishjørne. Filing av tenner så snart de er født. Legge grisunger inntil, og få dem til å suge råmjølk. Sette fram mjølketro ved behov. Sørg for å få så jevnstore grisunger som mulig.

 

Dette er noe av det som gjør at Sissel og Trond lykkes med å få et høyt antall avvente på årsbasis i grisehuset sjøl om produksjonen er forholdsvis stor. Satellittbesetningen har om lag 350 grisinger i året, så det blir det noen tusen grisunger i løpet av et år.

På årsbasis har de hatt over 12 avvente i grisehuset. Før Svin kom på besøk hadde de faktisk gjennomført en runde med 12,8 i antall avvente.

– Det er rekordomgangen vår. Men vi gjorde ikke ting annerledes for å oppnå dette resultatet, og vi brukte heller ikke mer tid enn vi pleier, sier de to.

Men her føyer vi til at grisehuset får mye tid og oppmerksomhet til daglig. Det er dette som er hovedjobben deres, og den tar de på alvor. Hvordan forløper så det daglige arbeidet? Sissel og Trond forteller med sine egne ord;

– Alle purkene sees over når de kommer til gards før grising. Purkekortet skrives, med forventet tidspunkt for grising, hvor mange antall avvente purka hadde ved forrige grising og antall spener. Spenene telles på nytt når purka griser, for å vite hvor mange spener den aktuelle purka faktisk kan ha. Det er viktig å utnytte juret maksimalt. Ungpurkene, som ofte får 12 grisunger, vil i 90 prosent av tilfellene kunne ha flere smågriser inntil seg. Hos de eldre purkene blir det ofte borte spener.

– Purkene får silo hver dag, mye silo. Det er ikke så mye ekstra arbeid, siden de uansett må produsere rundballer av gras til kjøttféet. En rundballe varer som regel i fem-seks dager. Også smågrisene får. Dette bidrar til at halebiting blir et lite problem.

– Det gis mye halm rundt grising. Halminga starter cirka to dager før forventet grising, og de følger gjerne på med litt ekstra halm når grisinga faktisk starter.

– Ved grising tørker de av størsteparten av grisungene, og i hvert fall de første. De er mest påpasselige med de minste.

– Kullene jevnes ut. Hvis ei purke får sju store og fem små grisunger, vil de små tape i konkurransen. Ofte samler de opp et par kull av de minste grisungene til ungpurkene.

– Hvis to purker griser samtidig, bytter de ofte grisunger slik at de sikrer seg at alle får råmjølk. Det er ikke nok å tro at de får råmjølk.

– Sissel og Trond hjelper grisungene til å få tak i råmjølk ved å legge dem inntil spenene. Noen ganger sprøyter de nesten mjølk fra spena og inn i kjeften på dem for å få suginga i gang.

– De filer tenner på alle smågrisene så fort de er født. Jobben kombineres med at de gir jernpasta. De mener at de har god betaling for tannslipinga. Det blir roligere i bingen, mindre slåssing og mindre sår i kjevene, sår som kan være innfallsporten til bakterier som igjen kan gi leddbetennelse. Klipping av tenner er som kjent ikke lovlig i Norge.

– Etter grising kastreres alle ukegamle hanngriser (i praksis fra 2-12 dager). Arbeidet tar en hel dag. } Sprøyte mot leddbetennelse gis de to-tre første ukene, ofte tre til fem ganger. Kontrollerer at ingen har vonde ben. Grunnlaget legges i grisungenes første to-tre levedager. En grisunge med benproblemer kan få problemer med å få spene.

– Etter to-tre dager flyttes normalt ikke grisungene. Da har situasjonen for grisungen satt seg.

– Hvis noen grisunger får for lite melk, fôres det ekstra ved å sette fram ei mjølketro i bingen. Men ungene må ha fått nok råmjølk først, ellers dør de. Sjøl om det ser ut til at det er melk i spena ved grising så kan det bli for lite. Når grisungene blir for tynne så er signalet tydelig.

– Det er viktig at grisungene er jevnstore de to-tre første levedagene.

– D e trapper opp purkefôringa etter grising til full mengde etter 12 dager. Da får de også ei tugge med silo, og da begynner faktisk de første grisungene å ta litt silo også.

– De gir jernrik smågristorv med smågrisfôr fra fire dagers alder. De tror det er bra for magen til grisungene. Jernsprøyte er vurdert, men det er litt arbeid med det også, sjøl om det antakelig er lønnsomt.

– Avvenninga har gått veldig bra, men det har vært noen problemer med diaré før avvenning. Det gis bra med silo i forbindelse med avvenninga, og de tror det hjelper.

– Veldig viktig å observere grisungene fra fødsel til salg. Mottoet er; vi har godt betalt for å gå med henda i lommene å kikke. Det er sikkert heller ingen ulempe at Sissel er utdannet hjelpepleier, med et eget blikk for omsorgsdetaljene.

– Temperaturen i grisehuset kan være en utfordring, særlig på varme sommerdager. Da blir det ikke kaldere inne enn ute. Ellers kjøres temperaturen ned til 15-16 grader etter grising, men de bruker både varmelampe og gulvvarme i smågrishjørnet hele tida. Da søker grisungene inn i hjørnet. Er det varmt om sommeren, legger de seg like gjerne sammen med purka, noe som kan være en utfordring med tanke på dødelighet.

– Og når kullet er solgt, er det tid for vasking og tørking. En tung jobb, men du verden så fint det blir! Opptørking om vinteren kan være en utfordring.