Slik eksporteres livdyr

De jobber med Norsvins livdyreksport fra Norge og ut til kunder i hovedsakelig europeiske land. Dyr med god genetikk må skaffes tilveie og hentes fra produsenter i Norge. Det som ­kjøpes fra norske svineprodusenter er SPF-dyr. Resten er råner fra testingsstasjonen Delta, og dette er ikke ­SPF-dyr.

Det skjer ikke hvert år, men det eksporteres også purker, og gjerne mange i slengen. Det skjer gjerne i forbindelse med besetninger som skal etableres. Eksportvirksomheten dreier seg derfor hovedsakelig om salg av råner. Bestillingene kommer både fra Topigs Norsvin, men også direkte fra etablerte og kjente kunder.

Litt avstand i disse koronatider, men til daglig jobber Jørgen Pivak (t.v.) og Bjarne Jakob Trodahl tett om livdyreksporten.

Hovedsakelig Europa
– Vi har faste leveranser til Sverige, ­Finland og Estland. Slike bestillinger går gjerne direkte til oss. Vi har også noen store russiske kunder som henvender seg direkte hit, men andre bestillinger kommer som regel via Topigs Norsvins salgsapparet og til oss. Jonas Zultauskas, vår daglige leder på seminstasjonen i Litauen, snakker russisk og har gjennom mange år bygd opp et godt kundegrunnlag i Russland. Stort sett har vi månedlige eksporter av livdyr også til Nederland og Tyskland, men vi selger også dyr til Balkan og øst-Europa, England, Tsjekkia, Frankrike, Spania og unntaksvis Chile, forteller Jørgen Pivak og Bjarne Jakob ­Trodahl i Norsvins eksportavdeling.

Tok seg opp på 80-tallet
Norsvins eksport av livdyr tok seg opp på 1980-tallet. På 70-tallet ble det gjort en internasjonal rasesammenlikning av europeiske landsvinraser, og den norske slo ut alle de andre. Årsaken til dette var at Norge var tidlig ute med bruk av ultralyd i avlsarbeidet. Dette skjedde mens livdyrutstillinger og eksteriørbedømming fortsatt rådde grunnen i de fleste andre europeiske land. På 80-tallet begynte også professor Harald Skjervold å eksperimentere med bruk av datatomograf ved landbrukshøgskolen på Ås. Norsk landsvin fikk godt ry på seg, og tidlig på 1980-tallet kom det i stand livdyreksporter av norsk landsvin til eksempelvis Taiwan og andre asiatiske land.

Bjarne Jakob Trodahl har fulgt Norsvins eksport av livdyr fra denne tiden, og kjenner historien godt. Jørgen Pivak, som i dag er eksportleder i Norsvins semin- og eksportavdeling, ble ansatt i 2015, samme året som fusjonen mellom Topigs og Norsvin ble gjennomført. Pivak er opprinnelig fra Ukraina, og snakker også russisk.

Fem år etter fusjonen
Hva har så skjedd i disse fem årene etter fusjonen med Topigs?

– Vi kan vel si at vi har hatt en ganske stabil og økende kundemasse. Fusjonen med Topigs ga oss tilgang til mye markeder. Vi har flere eksporter enn før, men de er kanskje litt mindre i omfang. Vi har jevnt påfyll til seminstasjoner omkring i Europa. Det gir oss litt mer papirarbeid. Det har tatt litt tid for duroceksporten å ta seg opp, men vi tror det løsner snart. Nå er vår duroc fullt på høyde med de vi konkurrerer med, så nå er det bare om å gjøre å prøve å banke den inn i markedet. Vi sendte 16 norske duroc til Estland i dag, sier Pivak og Trodahl.

Fusjonen har endret litt på organiseringen av eksporten, slik at de to har mindre direkte kontakt med sluttbrukerne enn før, bortsett fra i Skandinavia. Topigs Norsvin har datterselskaper som jobber i de ulike markedene. For Russlands del heter selskapet CIS.

– Men noen tilbakemeldinger fra sluttbrukere får vi fortsatt. En av de morsomme kom for noen år siden fra en fransk kunde som hadde fått en råne fra oss. Han var ikke helt fornøyd, og syntes at rånen led av «lack of enthusiasm», smiler Trodahl.

Eksport av norske grisegener skjer også i stor grad gjennom salg av sæddoser, men det er et annet kapittel. 

Det innleide nederlandske transportselskapet Sleegers har spesialisert seg på livdyrtransport. De har trente sjåfører og spesialbygde biler med virusfilter og gode forhold for dyra om bord. Også en liten ombygd bobil brukes til små livdyrtransporter.

Dette kreves
– Tjener vi penger på livdyreksporten?

– Vi må vel absolutt si det. Økonomien går gjennom Topigs Norsvin International, som igjen tilbakefører penger til vårt morselskap Norsvin SA. 

– Hva kreves for å drive livdyreksport?

– Vi må jo skaffe gode livdyr med god genetikk fra norske produsenter og fra vår egen rånetestingsstasjon. Det er viktig å innfri gode helsekrav. I tillegg til vår egen rånetestingsstasjon har vi tre karantener, en for Finland/Sverige, og to for eksport av SPF-livdyr til resten av Europa og verden. I tillegg går det dyr direkte til kunder fra ­Norsvin Delta. Vi har alltid noen bestillinger inne der.

Det kreves også spesialbygde biler for å transportere livdyr som skal krysse grenser. Bortsett fra transport til ­Sverige og Finland, leies spesialbygde transportbiler med virusfilter fra nederlandske Sleegers. Selskapet har spesialisert seg nettopp på dette. Bilene er vasket tre ganger før de kommer til Norge for å laste opp griser, og de har ikke kjørt mellom norske gardsbruk slik norske dyrebiler gjerne gjør. Dyra må hvile et døgn for hvert døgn de kjører, og dyrevelferden er godt tatt vare på om bord.