Slik blir det effektiv og rasjonell drift i det nye grisehuset

Svin nr. 9 – 2022. Bildet: Bjørn Åge Fjeset jobber som fagansvarlig for svineproduksjon i Fjøssystemer og har vært i-mek selger på gris i sju år.

Fjeset føler veldig på næringa når det gjelder investeringslyst og hvordan bonden egentlig har det. 

– Vi ser produksjonen og gårdene på nært hold siden vi reiser mye rundt, og grisen er i en enorm utvikling, sier Fjeset.

Purka gjør en god jobb
Det er ifølge Fjeset store kull og det er mye gris inne i fjøsene. Purka gjør en helt annen jobb nå enn for noen få år siden. Veksten går fortere og bonden skaper et bedre resultat.

– Det har stor betydning for hvordan vi skal utvikle fjøsene og hvordan bonden skal ha det i hverdagen. Vi merker også at bonden har større kunnskap om dyrevelferd. Det er gledelig.

Han forteller at mange bruker mye tid på kurs for å oppdatere seg og de diskuterer i lag med kolleger. Og det er mange unge, flinke folk med god utdanning fra universiteter blant nye produsenter. Folk som er villig til å prøve nye ting. 

– Det er framtidsrettet. Det er artigere og lettere for oss å utvikle nye fjøs når kunnskapen om hvordan grisen skal ha det er stigende, og dette har presset seg fram av forbruker. Vi må gå i takt med de som skal kjøpe kjøttet. Kravet fra samfunnet er økt dyrevelferd og det er veldig bra, sier Fjeset.

Usikkerhet til krav
Men det er også usikkerhet tilknyttet nye krav. Hvordan skal bonden innrette fjøset?

– Det er det ingen fasist på, og rammebetingelsene er stramme. Kostnader øker på hver dag. Når det kommer en regning i postkassa, blir bonden spent. Heldigvis har det vært bra priser, så økonomien har vært ganske god i noen år nå. Men usikkerheten for framtida er allikevel ganske stor, sier han.

Fjøssystemer sender mange tilbud på renovering av fjøs. Men de opplever at mange er avventende fordi de er spent på hvordan økonomien blir.

– De fleste svineprodusentene bygger i dag nye fjøs med mere areal til grisen enn beskrevet i «Forskrift for hold av svin» dette er veldig bra for grisen. Jeg er imponert over ei næring som tar denne kostanden uten ei krone i offentlig støtte, men lurer også på hvem det er det som egentlig bestemmer rammene for svinebonden og investeringskostnadene. Hvem holder handa på rattet i disse prosessene, spør Fjeset. 

Norsk er best
Fjøssystemer har vært en del i utlandet for å få inspirasjon. 

– Men når vi leser i danske tidsskrifter i 2022 at løsdrift i fødeavdelingene er framtida, fant vi fort ut at det ikke var mye å hente derfra. Heller ikke fra Sverige. Norsk gris har det best i verden.

Fjøssystemer gir råd om fjøs, men bestemmer ikke hvordan de skal bli bygd. Nye fjøs fra Fjøssystemer er i utvikling og selskapet gir råd til sine kunder basert på kost/nytte. Målet er en gris uten stereotypier som vokser godt på lavt fôrforbruk. Godt daglig stell handler om å gi grisen stor mulighet til naturlig adferd, ifølge Fjeset. 

Klima viktig
Når det gjelder klima er riktig temperatur og frisk luft avgjørende.

– Det må dimensjoneres på nytt og riktig. Klimaforandring gjør at det om sommeren er høyere temp over lengre tid og fuktigere klima.
I tillegg er det tyngre gris og mere biomasse i hvert rom, sier Fjeset.

Fjøssystemer vurderer sammen med kundene hvilke varmeløsninger som er mest hensiktsmessig.  

– Romvarme kommer nok mer og mer inn i fjøsene. Og vi må se på hvor vi henter energien fra. Det er nok ikke el-kassetter vi skal tilby mest av framover. Det blir mer bioenergi. Varmen må både plasseres i golvet og i rommet slik at grisen får enda bedre klima på vinteren, sier Fjeset.

Rens lufta
Det kan ifølge Fjeset være aktuelt å rense lufta inn – særlig i avls- og SPF-besetningene. 

– Skal du ha helt ren gris så kan det være aktuelt å sette inn et filter som renser lufta for virus og bakterier. Det er på gang i en del fjøs i Danmark. Det kommer her, særlig der fjøsene ligger tett. Men det er et krevende prosjekt og en kostbar sak. Men jeg tror vi kommer dit.

Det er viktig å legge til rette for at grovfôr og aktivisering er tilgjengelig hele tida.

– Høyhekk har vi god erfaring med. I et to-tre døgn i slaktegrisperioden kan du ha langhøy i en slik hekk. Det er en billig sak å henge inn i hver binge. Da har de noe å holde på med. Aktivisering er obligatorisk. Husk nye leker i en tredjedel av bingen og bytt innimellom til de andre. Det kan være papp, vedskiver, stokker, gamle juletre eller hva som helst, forklarer Fjeset.

Ta grep om fôringa
Når det gjelder fôring må bonden virkelig ta grep. Fôr er den største utgiften. Det er essensielt å veie fôret inn i grisehuset. Fjørfenæringa har monitorert dette lenge og følger med på daglig fôrforbruk. 

– Det er ikke sikkert vi nå har de rette løsningene for å få til dette. Men vi må begynne å veie fôret, følg med underveis og sammenlikne puljer. Våtfôringsanleggene står på vekt, så der har vi muligheten. Flere investerer også i vektsystemer.

Etetidsystemer
Ifølge Fjeset går de flinkeste produsentene en gang om dagen og justerer fôret dersom de ikke har sensor. Men en slik sensor, såkalt etetidstyring justerer etter hver fôring. Så det går an å spare noen enheter ved hjelp av sensorer. En slik etetidstyring teller sekunder hvor lenge den har fôr på seg. Spises det fort, så øker systemet på fôrmengden til neste fôring. Og spiser de sakte, skjer det motsatte. Står det igjen fôr kan den hoppe over, sier han.

Andre sensorer kan være kameraveiing og scanning. Det kommer mer og mer og er teknologi som blir enklere og billigere.

Utgjødsling
Fremtidens grisehus må ifølge Fjeset håndtere større mengder strø og rotemateriale. 

– Trillebåra gjelder sikker for noen ennå, men vakuum-utgjødsling er nok det de fleste i dag har investert og ønsker å investere i. Men systemet må bygges riktig. Det må benyttes Ø315-rør, fem promille fall og ingen 90 graders vinkler. Fartene i rørene må opprettholdes helt ut til lagrene og pumpene. Sump rundt nedslipp for å «knekke» flytelaget en ekstra gang før det går ned i rørene, sier han. 

Det må være riktig dimensjonert utlufting som sikrer at lufta kommer seg lett ut og at det blir enkelt å spyle.

– Rennene må ikke være for brede eller for lange. Det sikrer god drift i gjødsla ved tapping, sier Fjeset.

Systemet må driftes med riktige rutiner. 

– Slipp ut fra annenhver propp i renna. Sett på proppen mens det enda er mye fuktighet som flyter ned og sørg for at proppene til enhver tid sitter riktig, presiserer Fjeset.

Kuttet halm som strø
Det som Fjeset tror kommer i framtida er at flere produsenter vil strø med kuttet halm. 

– Dere som har halm tilgjengelig: Berg den tørr og kutt den to tre cm lang. Bruk den som strø. Det er en bærekraftig måte å bruke igjen halmen på. Til slutt så skal den jo ut på jordet igjen. Det er bedre enn å kjøre tømmer utpå åkeren. Det er også fint for grisen å få ei tjukk matte med halm. Vi vet at den blir rolig da. 

Tiden for å vaske fjøs manuelt er også over. Vaskeroboter kommer mer og mer, ifølge Fjeset.

– Mange unge bønder som har sett foreldrene sine ødelegge helsa med å vaske fjøsene manuelt kjøper vaskeroboter. En populær modell vi har heter EVO Cleaner. EVO Cleaner er en unik og patentert vaskerobot utviklet for grisefjøs. Roboten effektiviserer og muliggjør automatisk vask hele døgnet. En robot tar ca. 80 prosent av jobben, og tar den harde jobben med høytrykksvaskeren. Så må du gå over og finvaske etterpå. 

Spar tid og energi
Effektive gangsystemer, ramper, porter og nøye planlegging av utlasting er også noe Fjeset peker på for å spare tid og energi til det du egentlig skal gjøre: Passe på grisen!

– Grisen går ikke inn i mørke rom, ikke bratt nedover og heller ikke mot trekken. Tar du hensyn til disse tre tingene og i tillegg tenker igjennom hvordan du vil ha rampene, blir det mye artigere å lesse ut gris, sier Fjeset.

Fjeset sier at Fjøssystemer har stor etterspørsel etter alternative løsninger som i noen tilfeller gir mere jobb, større fôrforbruk, lavere tilvekst samt risiko for større spredning av halebiting og sykdom med store grupper.

– Det er en risiko forbundet med løsninger som ikke er utprøvd skikkelig. Da bør man få bedre betalt for kjøttet. Noen forbrukere er villig til å betale mer for visse produkter. Men varemottakere og Innovasjon Norge må få på plass utviklingsmidler slik at man kan få risikoavlastning for løsninger som er lite utprøvd og som er dyrere. Da hilser jeg slike løsninger velkommen, sier Fjeset.