Slik ble resultatet for grisen

Slik ble resultatet for grisen

Uravstemningen viste at et stort flertall av bondelagets medlemmer svarte «Ja» til årets jordbruksavtale. Norsvins styre anbefalte som kjent svineprodusentene å stemme nei, men understrekte også at de selv måtte stå fritt.

Styrets vurderinger kom etter grundig diskusjon med fylkeslagslederne, der samtlige var misfornøyd med både nivået på målprisøkningen og mangelen på strukturprofil i resultatet. Unntaket her var det nye distriktstilskuddet til Agder. Flere synliggjorde at de var usikre på hva de ville stemme, mens andre hadde bestemt seg. Argumentene for å gå inn for avtalen var; totalrammas størrelse og utfordringen med å kommunisere at dette ikke var et godt oppgjør, frykt for å miste reforhandlingsmuligheten ved sterk kostnadsvekst, frykt for at konsesjonsgrensene vil kunne bli dratt inn i debatten. Fylkeslagslederne som var klare i sin nei-holdning mente at det for grisens del ikke var noen forskjell på statens tilbud og det endelige oppgjøret, pluss at reforhandling kan kreves uansett i henhold til hovedavtalen. De mente at det var nå vi hadde muligheten til å bli hørt.

Målprisen

Norsvins krav inn i forhandlingene var en økning av målprisen på kr 1,50 per kilo. Her var kompensasjonen for økte kraftfôrpriser holdt utenom. Dette nivå så Norsvin som nødvendig for å dekke kostnadsveksten ut over kraftfôret. Kr 1,50 per kg tilsvarer kostnadsveksten ved økte investeringskostnader og økte slaktekostnader (20 øre/kg). I tillegg har vi i løpet av det året vi har lagt bak oss hatt en økning i kraftfôrprisen tilsvarende vel 1 krone per kg kjøtt.

Den endelige avtalen innebærer at målprisen på svinekjøtt øker med 65 øre per kg for hele neste avtaleår. I tillegg økes prisen med ytterligere 85 øre fra 1/1-2009 (snitt 108 øre for avtaleåret). Årsaken til denne todelinga er at det frigjøres muligheter i forhold til WTO-avtalen fra nyttår. Avtalen betyr også heving av prisen på fôrkorn med 20 øre per kilo, samtidig med at prisnedskrivnings-tillegget reduseres med seks øre kiloen. Det er grunn til å anta at dette vil gi økt kraftfôrpris på ca 26 øre per kg. For å produsere én kg med svinekjøtt trengs ca 4,3 kg med fôr. Økte fôrkostnader vil etter ny avtale stikke av med 112 øre av den totale målprisøkningen på 150 øre (fra 2009).

Struktur

Norsvins innspill til jordbrukets forhandlingsutvalg var 1000 kroner i tillegg for de første 35 avlspurkene. Jordbruket svarte med å kreve kun 150 kroner, og det endelige resultat ga ikke noe tillegg. Dette er stikk i strid med Soria Moriaerklæringen, som har en ambisjon om «Landbruk i hele landet og en variert bruksstruktur». Siste års vridning i prisstrukturen til landbrukssamvirket har ført til drastisk lavere lønnsomhet for de små enhetene. En Noruraleverandør med 20 årspurker i smågrisproduksjon får utbetalt 1000 kroner mindre pr purke enn en besetning på 50, og 1900 kroner mindre enn en på 110.

Kanaliseringspolitikken, som er en bærebjelke i landbrukspolitikken, forutsetter tilnærmet lik pris på kraftfôret enten du produserer eget korn eller ikke. Prisnedskriving av norsk fôrråvare er her et sentralt virkemiddel. Norsvin har hele tiden påstått at denne satsen burde justeres noe opp, for blant annet å gjøre det mindre lønnsomt for kornbonden å produsere eget kraftfôr til dyra. Denne satsen er nå redusert med seks øre, noe som raskt kan få store konsekvenser for den geografiske fordelinga av husdyrproduksjonen i Norge.

Positivt for Agder

Årets oppgjør førte til et lite gjennombrudd for Agderfylkene. Norsvin har i lang tid sloss for at disse fylkene skal få distriktstilskudd på nivå med Vestlandsfylkene. Resultatet ble at de også vil være berettiget 94 øre per kg.

Gul boks (AMS)

Partene i jordbruksoppgjøret var enige om at det tilgjengelige rommet i gul boks var for lite til å gjennomføre tilstrekkelige prisøkninger. Årets oppgjør varsler derfor starten på en omlegging av pris- og markedsordningene for kjøtt og egg. Det hele starter med at sau, purke og rånekjøtt skal tas ut av målpris- og markedsordningene allerede fra 1. jan 2009.

Partene er videre enige om: «å sette ned en arbeidsgruppe med bred representasjon. Arbeidsgruppen skal, med en bred tilnærming, utrede mulige endringer i markedsordningen for kjøtt og egg. Utredningen skal ha en mer fleksibel prisdannelse og redusert AMS som siktemål, samtidig som det skal gjøres en nøye avveining i forhold til behov og muligheter for tiltak som kan bidra til stabilitet i prisdannelsen i gitte situasjoner. Det skal også vurderes hvordan ulike løsningsmodeller vil påvirke forutsetningene for og gjennomføringen av jordbruksavtalen og- forhandlingene, samt bidra til å gjennomføre landbrukspolitikken i tråd med vedtatte mål og retningslinjer. Endringer i markedsordningene må kunne gjennomføres fra 01.07.09, slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes.» Arbeidsgruppen skal starte arbeidet i månedsskiftet august/september.

Referansebrukene

I forhandlingene diskuteres utslagene på de ulike referansebrukene. På gris har vi to slike oppkonstruerte bruk, ett for svin og korn (landet) og ett for korn og korn/ gris, Trøndelag. Utslaget av årets jordbruksavtale er her beregnet til å gi henholdsvis 22.500 og 24.400 kroner i tillegg pr årsverk i 2008, og 19.600 og 20.400 i 2009. Det positive resultatet i 2008 er mest knyttet til kornproduksjon.

Ved konstruksjon av disse modellene tas det utgangspunkt i driftsgranskingene, der 2006 er siste året. Totalt 40 gardsbruk med gris står bak disse tallene (snitt 44 avlspurker, 961 leverte smågris, 646 slaktgris og 2,8 mill i total gjeld i 2006). I 2006 hadde disse brukene i snitt 216.300 kroner per årsverk i vederlag til arbeid og egenkapital. For å komme opp til referansebrukenes forventede resultat for 2007 og 2008, er det lagt inn forventet kostnadsvekst. Økningen i kraftfôrpris fra 2007 til 2008 er blant annet satt til 15 øre/kg (se hva Norsvins tall er litt lenger fram i artikkelen)

Det stadig tilbakevendende tema fra bøndene er at de ikke makter å kjenne seg igjen i disse tallene. Noe av utfordringen har de siste årene vært at kostnadsveksten har vært langt høyere enn forventet. Dette førte, for første gang i historien, til at vi i år fikk kompensert for 9700 kroner per årsverk ved årets oppgjør.

Avtalen 2008/2009

Målprisøkning – snitt avtaleåret 108 øre/kg kjøtt÷ Økte fôrpriserFôrkorn + 20 øre/kgPrisnedskrivning ÷ 6 øre/kgAndre ingredienser??=> 26 øre/kg fôr x 4,3 kg fôr/kg kjøtt i 10 mndr 93 øre/kg kjøtt= Netto effekt målprisøkning i økte fôrkostnader + 15 øre/kg kjøtt

Kostnadsvekst fra 2007til 2008:

Økte fôrpriser (FK-Agri) – 25 øre/kg=> 25 øre/kg x 4,3 kg fôr/kg kjøtt 107,5 øre/kg kjøttØkte slaktekostnader 20,0 øre/kg kjøttØkte rentekostnader 68,5 øre/kg kjøtt= Sum kostnadsvekst 196,0 øre/kg kjøtt