Stikkord:
Svin nr. 3 – 2023
Jan Karstein Henriksen, Norsk Landbruksrådgivning Agder
Siden våren 2021 har fullgjødselprisene blitt doblet og nitrogenrike gjødselslag som NS 27- 4 har økt 2,5 ganger. For en gård med normale mengder husdyrgjødsel har mineralgjødselkostnadene totalt sett økt med 1,9 ganger prisen våren 2021. Økte maskin- og dieselkostnader har gitt ca. 40 – 50 % økte husdyrgjødselhåndteringskostnader i løpet av 2 år.
Gjødselslag
Grisegjødsel inneholder mye fosfor, men begrenset med kalium. Husdyrgjødselmengden tilpasses slik at fosforbehovet dekkes. To tonn grisegjødsel per dekar dekker ofte fosforbehovet. Da blir det nødvendig å supplere opp til vekstens behov med mineralgjødsel med nitrogen, svovel og kalium. NS 27 – 4 er normalt førstevalget sammen med den mer kaliumrike storfegjødsla. Men sammen med grisegjødsel blir det ofte for lite kaliumgjødsling. NS 27 – 4 kan brukes i tillegg til grisegjødsel bare på veldig kaliumrik jord. NS 27 – 4 koster nå ca. 6700 kr per tonn som tilsvarer 25 kr per kg nitrogen. På jord med noe kaliumkrav kan grisemøkk suppleres med 5 – 2- 6. På kaliumfattig jord er det mest aktuelt og lønnsomt å kombinere grisegjødsla med 22 – 0 – 12. Med begge de to sistnevnte gjødseltypene koster gjødslinga litt mer, men det sikrer avling og økonomi når jorda har kaliumbehov utover det grisegjødsla gir. For å gjøre smarte økonomiske valg, må du tilpasse tilført næring til plantenes behov på hvert enkelt jorde. Da må du også vite husdyrgjødslas tørrstoff- og næringsinnhold. Sørg for at husdyrgjødsla er godt opprørt når du tar ut prøve for analyse.
Økt husdyrgjødselverdi og spredetidspunkt
Mineralgjødselkostnadene med bare fullgjødsel har de siste årene steget mer per dekar enn der jorda får samme N-gjødsling totalt i mineralgjødsel pluss husdyrgjødsel. Gjødselbesparingsverdien av ett tonn husdyrgjødsel har derfor økt ca. 50 % de siste to åra. Det betyr økt lønnsomhet i husdyrgjødselanalyse, god gjødseldisponering, tiltak for bedre N-utnyttelse av gjødsla, best mulig spredemengde og spredetidspunkt ut fra jordas og plantenes behov.
Størst verdi og mest besparelse i innkjøpt mineralgjødsel oppnår du fremdeles ved vårspredd husdyrgjødsel på eng og i åker med god N-utnyttelse på areal med normalt fosforbehov. Fanespredd vårspredd grisegjødsel med 5 – 6% tørrstoff gir en gjødslingsverdi ca. 140 – 150 kroner per tonn. Ved god utnyttelse av husdyrgjødsla er det penger å spare i mineralgjødsel, men siden håndteringskostnadene for møkka også har økt, så må en gjøre kloke valg for å oppnå god økonomi.
Blir mindre verdt utover sesongen
Grunnet mindre næringsbehov utover sesongen, blir husdyrgjødsla mindre verdt utover sesongen. Husdyrgjødsel spredd etter 2. slått på eng og nedpløyd om høsten gir katastrofalt dårlig økonomi der en taper 120 kroner per tonn sammenlignet med optimal bruk på våren i åker og eng, og etter førsteslått på eng. Det lønner seg å investere hele 1.200 kroner i ny lagerkapasitet for hver eneste kubikk du sprer senhøstes. Det vil si at du kan investere 350.000 kroner i nytt lager for i stedet å bruke ekstra 300 tonn optimalt i vekstsesongen. Eventuelt kan du vurdere å selge «overskuddsgjødsel» til naboer.
Husdyrgjødsel må på tidlig på våren når det er bra kjørbart og graset grønnes, gjerne straks etter slåtten. Da blir tilgrising av graset minst mulig og det blir tid for mikroorganismer til å omdanne nitrogen så plantene kan utnytte det godt.
Lønnsomt med bedre nitrogenutnyttelse?
At særlig nitrogengjødselprisen har økt mye, gjør det mer lønnsomt med husdyrgjødselutstyr som øker nitrogeneffekten. Husdyrgjødselspredning med slikt spredeutstyr koster mer, men du får til gjengjeld miljøtilskudd og du oppnår samme totale nitrogengjødsling på jordet med redusert mineralgjødselmengde.
Ved høy gjødselpris, er spart mengde mineralgjødsel mer verdt. Det betyr at du ved stigende gjødselpriser trenger stadig mindre husdyrgjødselmengde bak utstyrsinvesteringen før den er lønnsom. Tabellen under viser eksempelberegning fra storfegjødsel på eng, men prinsipp og prosent gjødselreduksjon med miljøvennlig utstyr er ganske lik om du bruker grisegjødsel. Tabellen viser at med stripespreder, nedlegger og vannfortynnet gjødsel i slangespreder med stripespreder kan mengden mineralgjødsel reduseres kraftig sammenlignet med det som trengs med fanespredd gjødsel.
Slangespreder med stripespreder kommer meget godt ut arbeidsmessig og økonomisk. Tabellen viser minimum husdyrgjødselvolum som må til dersom det skal være nettoøkonomisk lønnsomt å investere i ulikt utstyr med gjeldende mineralgjødselpriser og dagens gunstige RMP-tilskuddordning for miljøvennlig husdyrgjødselspredning i Agder. Om du ikke har nok gjødsel selv til å ha økonomi i eget miljøvennlig spredeutstyr, så vit at slikt miljøvennlig spredeutstyr brukes «over et større tidsvindu» på eng enn fanespreder. Sameie og innleie av slikt miljøvennlig spredeutstyr er derfor aktuelt og veldig gunstig økonomisk. Merk at i andre regioner gjelder andre miljøtilskudd og det påvirker innslagspunkt for lønnsomhet for ulike typer spredeutstyr mye.
Vanninnblanding
Vanninnblanding øker nitrogenutnyttelsen av husdyrgjødsla frem til gjødsla er kommet ned i ca. 3,5 % tørrstoff, men gjødselvolumet øker og dermed også utkjøringskostnadene. Ekstra vanninnblanding i husdyrgjødsla er uansett meget lønnsomt ved bruk av slangespredersystemer som pumper ut gjødsla og har svært stor kapasitet. Ved vognutkjøring og 1 km transportvei, koster det – med dagens dieselpriser – 34 kroner for hver ekstra kg nitrogen du oppnår ved vanninnblanding i husdyrgjødsla. Dagens mineralgjødselpris i konvensjonell drift er på 25 – 30 kr per kg N. Det betyr at ekstra vanninnblanding i husdyrgjødsel som kjøres ut med vogn, ikke er nettoøkonomisk lønnsomt med dagens mineralgjødselpriser selv ved kort transport i konvensjonell drift. Men du må ha såpass med vann i gjødsla at den fungerer greit i utstyret/sprederen du har. I økologisk drift er innkjøpt nitrogen betydelig dyrere og med dagens priser er vanninnblanding ved vognutkjøring lønnsomt opptil ca. 4,5 km kjøreavstand ved vårspredning på eng.
Transport
Husdyrgjødselverdien har økt 50 %, men husdyrgjødselhandteringskostnadene har også økt 50 % de siste to årene. Derfor er det nå lønnsomhet i å frakte husdyrgjødsla litt, men ikke mye lenger enn før. Grisegjødsel med 5 – 6 % tørrstoff er nå lønnsomt å kjøre ca. 1,4 km per tonn tankvolum om våren og ca. 0,9 km per tonn tankvolum etter første slåtten. Det betyr at med en åtte kubikk gjødselvogn, er det lønnsomt å kjøre husdyrgjødsel opptil 11 km regnet én veg om våren og ca. 7 km etter første slåtten på eng. Ligger jordene lenger unna enn 11 km er det mest lønnsomt å bare bruke mineralgjødsel hele året. Ligger jordene mellom 7 og 11 km unna, er det lønnsomt å bruke husdyrgjødsel bare på våren. Ligger jordene nærmere enn 7 km unna, er det lønnsomt å kjøre husdyrgjødsel både om våren og etter første slått på eng. Ved større vogner og lastebiltransport er det lønnsomt å kjøre lengre. Jorder som ligger lenger unna enn angitt kilometergrense, kan du også kjøre bløtgjødsel på. Men da koster bare transporten mer enn det husdyrgjødsla har i total gjødselverdi. Følgelig er det da mest lønnsomt å bruke kun mineralgjødsel.
Fakta
Jan Karstein Henriksen er rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning Agder og er oppvokst på gård. Han er ekspert på blant annet lønnsomhet i husdyrgjødselhåndtering. Henriksen har utviklet en programvare (grovfôrøkonomi) som gir en beregning på hvor mye gjødsla er verdt, og økonomiske utslag av ulike valg og tilpasninger.
I programmet inngår faktorer som volum, arbeidstimer, drivstoffkostnader, investeringskostnader og avskrivninger, kjørelengder, faste kostnader på gjødselutstyret og annet utstyr, størrelsen på vogntanken, jordas næringsbehov, utnytting av husdyrgjødsla, kombinasjon med mineralgjødsel etc. Han holder foredrag om temaet både lokalt og andre steder i landet. Bønder rundt i landet kan kontakte lokale NLR-rådgivere for å få faglige vurderinger og beregninger på egen gård hva som lønner seg. Når lønner det seg å spre møkka? Tidlig eller seint i sesongen? Når har jorda mest behov for næringsstoffene? Er det lønnsomt for deg å bygge gjødsellager? Hvilke spredningsutstyr og opplegg er lønnsomt på din gård? Hvor langt er det lønnsomt å transportere? Hvor mye skal møkka vannfortynnes sett i forhold til spredeutstyret og hva er lønnsomt? Dette er faktorer som legges inn i programmet, og ut kommer det tall på gjødselverdien og kostnader.