Slekt skal følge slekters gang

Slekt skal følge slekters gang

Ordene fra en gammel salme dukket opp i tankene mine når jeg fikk mitt første barnebarn i sommer. Jeg er nå eldste generasjon på vårt familiedrevne gårdsbruk.

Tankene går også tilbake til egen oppvekst. Jeg husker fine dager i ei levende landbruksbygd.

Vi nærmer oss innspurten av valgkampen før stortingsvalget. Debattene går, og landbrukspolitikken engasjerer i alle kanaler. Jeg er født optimist, har tro på ei framtid for norske matprodusenter, men må ærlig innrømme at debatten nå skremmer meg. Det er stor variasjon i kunnskapsnivået blant våre politikere. Næringa vår er sårbar for reformer som ikke er gjennomtenkt. Det er fort gjort å kaste på båten verdier som er skapt gjennom mange generasjoner.

Norsk landbruk henger etter i strukturutvikling i forhold til våre naboland. Jeg ser på det som en stor fordel, vi har enda muligheten til å ta noen valg. Hvordan ønsker vi at vårt landbruk, våre bygder skal utvikles videre? Vi skal ikke være redde for forandringer. Ny kompetanse, utvikling og bruk av teknologi er viktig for å opprettholde ei levende næring. Men det må være en del av en større plan som sier noe om hvor vi vil. Ønsker vi virkelig den samme utviklingen som i Sverige og Danmark?

På nyhetene i kveld var det et innslag fra valgkampet. Siv Jensen sto utenfor en svensk matvarebutikk med en norsk og en svensk handlepose. Hun viste hvor mye hun hadde ”spart” på svenskehandelen. Jeg tolket hennes budskap slik: ”Det er for dyrt å produsere, foredle og selge norske varer i Norge, også importerte varer blir dyrere når de selges i Norge. Skal vi ha norsk produksjon må alle arbeidstakere ned i lønn slik at vi kan få de samme prisene her som i resten av Europa. Vi må nærme oss det europeiske lønnsnivået for å bli konkurransedyktige. Vi har nådd smertegrensen når det gjelder hvor mye staten kan subsidiere den norske forbrukeren.” Men var det virkelig det hun mente..?

Godt valg alle sammen.

Vi sees på Gris i 13. ”Stolt av det”

Geir Heggheim