Publisert: 05.02.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Slåss for strukturgrisen

Mer enn annenhver besetning hadde under 31 purker i fjor, og mange av dem er i sårbare distrikter. Men stordriftsfordelene har økt, og vi må øke dyretallsstøtten til de første 35 purkene om vi vil demme opp for sterk avskalling.


Slåss for strukturgrisen

Mer enn annenhver besetning hadde under 31 purker i fjor, og mange av dem er i sårbare distrikter. Men stordriftsfordelene har økt, og vi må øke dyretallsstøtten til de første 35 purkene om vi vil demme opp for sterk avskalling.

 

Dette var hovedbudskapet til Norsvins styreleder Kristin Ianssen under årsmøtet på Hurdalssjøen den 23. mars. Hun brukte dette som begrunnelse for at det ikke er nødvendig å endre konsesjonsgrensene. Utviklingen i retning av større bruk vil likevel ikke stoppe opp, rett og slett fordi mange fortsatt har mye å gå på.

De siste ti åra har antall besetninger blitt halvert, slik det var i tiåret før det igjen. Begrepet «strukturgrisen» er imidlertid ganske nytt. Det ble født i fjor, og erstatter distriktsgrisbegrepet.

 

Flere grunner

– Alle fylker har lokale områder med distriktsgris, men i landbrukspolitikken viser det seg vanskelig å dele inn i annet enn fylker. Strukturgrisen er et grep for å kompensere nettopp for dette. Vi ønsker å gi ekstra dyretallsstøtte til de første 35 purkene av flere grunner. For det første vil vi opprettholde et landbruk i hele landet. Spredt dyrehold er viktig for å sikre slakteriene nok tilførsler. Det er også viktig for å holde liv i grunnleggende støttefunksjoner som kraftfôrindustri, avløserringer og veterinærer, sa Kristin Ianssen blant annet.

Hun sa at den siste hevinga av konsesjonsgrensa i 2003 har gjort skalafordelene i svineholdet enda større. Forskjellene har økt både på inntektsog kostnadssida. Slakteriene har puljetillegg og kvantumsbonuser, mens kraftfôrbransjen har relativt store kvantumsrabatter.

– Bare disse variable kostnadene utgjør cirka 1000 kroner per purke i forskjell i en besetning på 20 sammenliknet med en på 50. I tillegg kommer forskjellene i arbeidsog byggekostnader. Derfor har styret i Norsvin vurdert økt dyretallsstøtte med 2000 kroner for de første 35 purkene som så viktig at vi har sagt oss villige til å gå med på å redusere målprisen med 50 øre for å få det igjennom. Skal vi bli tatt på alvor kan vi ikke si ja takk til begge deler, men tørre å prioritere for å markere synet vårt, sa Ianssen.

 

Markedsstyring

Norsvins styreleder var sterkt opptatt av å verne om markedsordningen for svinekjøtt.

– Skulle markedet styres av pris alene hadde det vært enda tøffere å være produsent. Kunne andre ha gjort jobben? Jeg er overbevist om at den som skal gjøre dette viktige arbeidet må ha skoen på og være der det skjer, nemlig i varestrømmen. Lovens intensjon er å sikre avsetning av kjøtt og pris til produsent, ikke å sikre industrien billigere råvarer, sa Ianssen. Hun trodde at et eventuelt statlig reguleringsorgan ville bli både dyrere, mer byråkratisk og mindre dynamisk.

 

Alle tjener på eksport

Gener fra norsk avlsmateriale går sin seiersgang også utenfor landegrensene.

– Det er viktig å minne om hvilken nytte alle norske svineprodusenter har av den sterke satsingen som Norsvin gjør i avlsarbeidet. Husk at over 90 prosent av alle norske grisunger stammer fra en seminråne. Slik får alle tilgang til det aller beste avlsmaterialet. Over 40 prosent av forskningsaktiviteten finansieres nå av inntekter fra det internasjonale markedet. Hvis denne kostnaden skulle ha vært dekket over sædavgiften ville hver dose koste 23 kroner mer enn i dag, sa Kristin Ianssen.