Publisert: 04.04.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Slaktevektene ned, men ikke hos Prima

Alle slakteriene unntatt Prima har nedgang i slaktevekt. Vektene på svineslakt er ned 3,5 kilo så langt i år. Det er noe under planen på fire kilo.


Slaktevektene ned, men ikke hos Prima

Alle slakteriene unntatt Prima har nedgang i slaktevekt. Vektene på svineslakt er ned 3,5 kilo så langt i år. Det er noe under planen på fire kilo.

Vektene på slaktegris er så langt i år (uke 11) ned 3,5 kilo i snitt for alle slakterier viser tall fra Animalia. Det er halvkiloen unna målsetting til Nortura Totalmarked. Norura, Fatland og Midt Norsk Slakteri har alle en reduksjon i slaktevekt mellom 3,7 og 4,0 kilo. Den som skiller seg ut i motsatt retning er Prima Slakteri på Jæren. Her har slaktevekten økt med nesten en kilo siden i fjor. Fra før ligger også Prima aller høyest på slaktevekt.

– Jeg har ingen forklaring på at vi går opp i vekt. Men vi anbefaler ikke dette overfor våre produsenter. Samtidig har vi forståelse hvis noen produsenter likevel velger å følge anbefalingene, sier konsernsjef Anbjørn Øglend i Prima AS.

Kontraktproduksjon og annerledes prising 

– Vi har brukt 10 år på å bygge opp et premiumprodukt. Da kan ikke grisen være et trekkspillprodukt som er stor eller liten avhengig av hvordan markedet er, fortsetter Øglend. Han er også imot tiltaket generelt, og mener det svekker Prima sin konkurransekraft hvis de reduserer slaktevekten.

– Jeg tror også dette blir svinedyrt og har virkning bare på kort sikt. Problemet er ikke bare at det er for mye gris, men at det er for mye av enkelte stykningsdeler. Dette er selvsagt en vanskelig utfordring, men kan  løses ved en riktigere prising av stykningsdeler. Svineskinka er for eksempel for dyr, mener Øglend. Men en annen prising løser ikke hovedutfordringen.

– Ansvaret for å selge grisen må ligge hos den i kjøttbransjen som kjøper inn grisen, alternativt at svineproduksjon må over på en eller annen form for kontraktsproduksjon. Jeg har ikke helt løsningen på hvordan, men store deler av produksjon i dag er jo egentlig en form for kontraktproduksjon. Purkeringene har for eksempel fem års kontrakter, vi har et års kontrakt med våre produsenter, og det finnes også kontrakter mellom smågris- og slaktegrisprodusenter, sier Øglend. Alternativt må markedsregulator ta en større del av ansvaret for overproduksjon, mener konsernsjefen i Prima. 

    

Høyere kjøttprosent

–  En effekt av reduksjonen i slaktevekter er at kjøttprosenten har økt med 0,4 prosentpoeng så langt i år. Norge har den høyeste kjøttprosenten på gris i Norden, sier fagsjef klassifisering Morten Røed i Animalia. Høy kjøttprosent blir er en gevinst for svinebonden, og passer med forutsetningene presentert i Svin nr. 2/2013.