Slaktevekta er viktig

Slaktevekta er viktig

Svin har spurt rådgiver Rolf Gunnar Husveg i Fatland, tilførselsleder Terje Nilsen i Nortura og fagkonsulent Anders Øfsti i Norsvin om hva de tror kan være forskjellen?

– Det er viktig å starte med om fôregistreringene er sammenlignbare. Det kan bli feil å bruke talla fra fôringsanlegget. Disse må korrigeres mot virkelige tall fra fôrleverandør, sier Husveg. Ellers tror begge at slaktevekt har mest å si for fôrforbruk. – Det er ikke lønnsomt å ha høyere snittvekt enn 82 kg, heller ikke for Rustad. I dag når det er overproduksjon er det spesielt lite gunstig, sier Nilsen. – Det er ikke sikkert det er lønnsomt for Rustad å gå ned i slaktevekt, men høyere slaktevekt betyr høyere fôrforbruk, sier Husveg. Begge mener også at litt høyere smågrisvekt inn betyr litt høyere fôrforbruk, men en kilo forskjell blir marginalt. – Jeg har tro på fôrregimet Finden har i starten, sier Nilsen. Ellers kan smågrisleverandør og rase også påvirke fôrforbruk. Begge tror også at et noe tettere belegg med gris hos Rustad gir høyere fôrforbruk. – Ventilasjon og klima er generelt viktig i slaktegrishus, og viktigere jo tettere belegget er, sier Husveg. Ellers synes de Findens tall er gode. I Ingris er snittet 2,76 (slaktevekt 80,4). I Danmark er gjennomsnittet på 2,85 (lavere slaktevekt enn Norge). I kalkylene for bygging av slaktegrishus ligger det normalt på 2,7 i fôrforbruk. – Fôrforbruket er viktig, men hva dekningsbidraget ender på til slutt er viktigst, sier Husveg i Fatland.

Annerledes sluttfôring

Norsvins Anders Øfsti har også sett på tallene hos disse besetningene. Han anbefaler Rustad å regne på antall dager fram til slakt (tilvekst). – Da kan vi gi mer eksakte råd. Ellers registrerer han at begge har restriktiv sluttfôring. Kanskje begge er litt for forsiktige. – Trolig kan de starte sluttfôringa litt tidligere, tror Øfsti. Rustad kan vurdere å starte utslakting ei uke før, og la det gå over fire uker i stedet for tre. – Studerer tallene for første utslaktingspulje. Hva forteller de? spør Øfsti. Han tror også Rustad med fordel kan sortere gris med landsvin /hampshirekrysninger i ulike binger. Disse kan så få ulik sluttfôring. – Det kan være samme fôrkurve (mer enn 3,05), men en kan kjøre reduksjon på hampshirekrysningene, råder Anders Øfsti.