Slakterobot kan snu opp ned på slakting

Bildet: Alex Mason holdt nylig foredrag om den norske slakteroboten på en slaktemesse i Barcelona.

I Vestfold skjer det noen spennende slakteforsøk i år. Det er versjon to av en slakterobot som testes. Og roboten skjærer kjøttet av griseslaktet før mage og tarm fjernes. Denne slaktemetoden kan faktisk gi hygienefordeler. Metoden har vakt interesse fra land som Danmark, Tyskland, Spania, USA og Australia. Kanskje det er framtidens slaktemetode som testes i Norge?

– Det hele startet med en idé om at slakting kunne gjøres annerledes. Å ta ut tarmsettet og magen er vanskelig og komplisert. Hvorfor ikke fjerne kjøtt og muskler først. Det sitter på utsiden av dyret, forteller Ole Alvseike. Han er veterinær fra Øvre Vats i Nord Rogaland, men nå forskning- og utviklingskoordinator i Animalia.

Gammel slavisk slaktemåte
– Jeg hadde luftet tanken med noen medarbeidere. Så en dag sendte en av dem over en facebookvideo fra Ungarn/Romania der de slakter slik jeg beskrev. Det viser seg at dette er den gamle måten å slakte på i slaviske land, og den praktiseres fortsatt, forteller Alvseike. Nortura og Animalia startet et felles prosjekt for å gå videre med idéen. Alvseike fikk etter hvert med seg flere, blant andre engelske Alex Mason i det som ble Norturaprosjektet «Meat 2» og NMBU-prosjektet «MeaTable».

– Alex er en moderne utgave av Reodor Felgen som finner løsninger. Nå har vi «Meat 2» eller andre versjon av slakteroboten til testing. Men dette tar tid. Vi vi må nok lage både versjon 3 og 4 før roboten kan bli kommersiell, sier Alvseike.

– En forutsetning er at løsningen med slakterobot skal være bærekraftig både når det gjelder økonomi og miljø. Og nye løsninger må være minst like hygieniske som tradisjonelle løsninger, pluss at kjøttkontrollen må kunne utføre sin oppgave, sier ­Alvseike.

Trenger nye løsninger
Det finnes store og automatiserte svineslakterier i verden. Et eksempel er kjempeanlegget i Horsens i Danmark. Men dagens moderne slakterier har nådd en grense. Slike anlegg er umulig å kopiere uten å ha en enorm mengde dyr å slakte.

– Danskene ville trolig ikke bygd slakteri på samme måte i dag. Slaktelinjer på slakterier er sårbare. Hvis en maskin stopper er hele linja ute av drift. Det hele blir ofte stivt og lite fleksibelt, forteller Alvseike.

Han mener at framtida like gjerne kan være å organisere slaktearbeidet i celler. Det kan bety at avliving og skold­ing blir som før, men så fordeles dyra til celler. Det passer både små slakterier og land som Norge, og kanskje også store slakterier. Økt kapasitet kan da oppnås gjennom å øke antall celler. Dette er fleksibelt ved at en kan la enkeltceller jobbe skift. Vedlikehold blir også enklere. Dessuten kan en helautomatisert celle jobbe parallelt med en halvautomatisk eller manuell celle.

– Denne måten å jobbe på kan samtidig være en fordel for rekruttering av ansatte til slakteriene, tror Alvseike. Rekruttering til slakterier er en utfordring både i Norge og flere andre land. Selv i Brasil sliter de med rekruttering til slakterinæringen, sier Alvseike. Våre høye lønnskostnader og vanskelig rekruttering til yrket er en av årsakene til at Animalia jobber med dette prosjektet.  Samtidig er Norge et høyteknologisk land som har forutsetninger for å finne nye løsninger.

Norskfinansiert med spansk blod
Hittil har prosjektet med slakterobot vært norsk finansiert gjennom forskningsrådet. Men også et spansk universitet er med. Og prosjektingeniør Alex Mason var nylig i Barcelona der han holdt et foredrag for spank kjøttindustri. Men det er Nortura som er eier av 2.0 prosjektet.

– Vår inngang til dette var planlegging av nytt slakteri på Jæren. Men dette gjelder generelt. Hvordan kan «mindre slakterier» investere og bygges med ny teknologi, forteller Per Berg direktør FoU og nyskapning i Nortura. Men flere miljøer som NMBU, Mattilsynet, Møre Forskning, SINTEF, Robot Norge, Østfold Forskning pluss Veterinærmiljøet og Ringsaker videregående skole deltar. Prototypen de jobber med nå er utviklet i tett samarbeid med ­Tronrud Engineering. Robot Norge er sentral både som leverandør, og gjennom tilpasning av roboter til slakte­cellene. Det er nå dessuten søkt EU-midler sammen med interessenter fra bl.a. Danmark, Tyskland og Spania, men for slike søknader er nåløyet trangt.

Utfordrer reglene
– En viktig del av det hele er regelverket rundt slakting. Dagens regelverk i Norge, EU og det meste av verden er basert på en gammel tysk standard som sier at mage/tarm skal fjernes først. Men vår metode utfordrer regelverket. Vi må derfor ha på plass åpninger i regelverket i både Norge og EU før metoden kan tas i bruk. Det i seg selv kan være en utfordrende prosess, selv om vi har møtt mye positiv hjelp og tilbakemelding både fra Mattilsynet og EU-kommisjonen, sier Alvseike. En fordel er imidlertid at dette egentlig er å kopiere en øst-europeisk metode å slakte på. Ofte kan nye ting i EU stoppes på grunn av skepsis fra land i øst-europa, men kanskje ikke dette?

Enklest med gris, sau og fjørfe
Den nye måten å slakte på kan i prinsippet passe alle dyreslag. Men det enklest å få det til med små dyr. Storfeslakting i verden i dag er svært lite automatisert,  og faller dermed dyrere enn slakting av gris, sau og fjørfe.

– Det finnes faktisk ingen helautomatiserte storfeslakterier i verden, opplyser Alvseike. Det gjør det derimot for både fjørfe og gris. Griser har dessuten den fordelen at de kan skolles og skinnet kan sitte på. Det er ingen ulempe ved bruk av ny metode, mener Alvseike.