Slakterikamp, trender, klima

Slakterikamp, trender, klima

Årets årsstämma for svenske svineprodusenter foregikk i Karlstad nær Norge. Våre svinekolleger i øst forsøker å tilpasse seg en ny virkelighet.

– Scan er Sveriges mest anerkjente varemerke når det gjelder kjøtt. Scan står for det svenske. Vi skal bli mer samlet og synkronisert. Vi skal bli et tydeligere selskap Vi skal være et selskap som kjenner sin historie, sier visekonsernsjef Dennis Mattson i HK Scan. Samtidig lanseres sommerens produktnyheter fra selskapet, Gjennom slagordet: «Mindre forpakning, mer variasjon» kommer et nytt sortiment pålegg for alle som vil ha mer variasjon i smaken.

Svin er på årsmøte, eller årsstämma som det heter her, for Sveriges svineprodusenter. Et åpent årsmøte der valg og saksliste gjøres unna i rekordfart. I stedet brukes tida til foredrag om marked og trender. Og i pausene kan du besøke stands til bankene eller slakteriene. Foredrag og tema bærer preg av at svenske svinebønder søker nytt fotfeste. Hvordan skal de tilpasse seg en ny virkelighet ? En virkelighet uten en stor svenskeid samvirkeorganisasjon. En virkelighet der dansk svinekjøtt strømmer inn i landet. En virkelighet der fôrkostnader og kjøttpriser kan svinge mye. Og en virkelighet med nye forbrukertrender og tøffere fokus på dyrevelferd, miljø og hvordan kjøttets produseres.

Denne situasjonen gir også muligheter. Slakteriene ønsker ikke overraskende å sikre seg en større jafs av tilførslene. Scan, som har tapt mest og fortsatt trolig taper, er plutselig mer på hugget. Får å nå sine salgsambisjoner skal Scan slakte 1,8 millioner svenske griser 2010. Det er drøyt 60 prosent av alle svenske griser. Hadde vi vært et par år tilbake i tid ville ambisjonen vært svært beskjeden. I dag er dette derimot offensivt. Men Scan er ikke best på pris til bonden, og kan helle ikke love dette framover.

– Men vi er sterkest i markedet, og skal totalt sett være det beste og tryggeste alternativet for bonden, forklarer Mattson.

Skövde, Dalsjøfors og Ugglarps

Best på pris er derimot de privateide svenske konkurrentene i bransjen. Størst av disse er Skövde med ca 10 prosent tilførslene på gris.

– Vi har sikret oss de produsentene vi trenger fram til og med 2010. Vi har venteliste på å tegne nye kontrakter, opplyser Skövdesjef Cato Gustavsson. Skövde kan plukke de leverandørene de vil, og legger vekt på å få tak i kombinertprodusenter med ordnet økonomi og kort vei til anlegget i Skövde. Som Scan har Skövde sterke egne merkevarer med Gudrun og Solberg.

– Hos oss er det dessuten kort vei til de som tar beslutninger, forklarer Gustavsson. Dalsjøfors er også på hugget, og er nest størst av de private aktørene med ca 200.000 svineslakt per dag. Nå bygger de for å øke kapasiteten til 360.000 slakt hvis de kjører to skift på slaktelinjene.

– Vi tror tiden er den rette for å ekspandere, sier VD Peter Johansson i Dalsjøfors. Også danskeiede Ugglarps og KSL øker. De slakter ca 440.000 svin i dag, men skal bygge. Planen er å slakte 600.000 griser årlig. I høst skal de dessuten bytte navn og vil framover opptre med et navn. I sum har de fire største slakteriene under 90 prosent av markedet, men planlegger likevel å slakte 105 % av svineslaktene som finnes. Det er kamp om bondens gris i vårt naboland.

”Vote with your fork” – spis mindre kjøtt

Klimatrusselen og forbrukertrender var viet to foredrag på de svenske svineprodusentene årsmøte. Det var meteorolog og tidligere TV-stjerne Pär Holmberg som holdt klimaforedraget. Han viser oss et bilde av to delikate tallerkener med middagsmat. Begge ser like fristende ut. Men det er en klar forskjell. Det er brukt tre ganger så mye energi på å få fram maten på den ene tallerkenen i forhold til den andre. Hva ville du ha spist ? undrer Holmberg. Han er klar i sitt svar. – Vi må spise mindre kjøtt, men det kjøttet vi velger må være kortreist og svenskprodusert. Det må være svensk, også fordi vi trenger en balanse og et mangfold i naturen. Holmberg får applaus fra svineprodusentene. Mat og livstilsrådgiver Ingela Stensson trakk noen tråder framover når det gjelder forbrukertrender og mat. – Vann blir i stadig større grad en begrenset ressurs sammen med energi. Særlig storfekjøttproduksjon er vann- og energikrevende, sier Stensson. Sett ut fra et vann og klimaperspektiv har ikke storfekjøttproduksjon noen lys framtid, tror Stensson.  Men hun understreker at situasjonen er mer kompleks enn bare å fokusere på vann og klimaendinger. Nå kommer heller ikke svinekjøtt veldig gunstig ut i disse sammenligningene. Men minst like viktig som hva slags kjøtt vi velger er hvor og hvordan dette kjøttet har blitt produsert. – Flere og flere forbrukere ønsker at deres kjøpekraft skal bidra til en bedre verden. Maten og hvordan den er produsert er en veldig viktig del av dette, sier Stensson og viser oss klipp fra ulike magasiner og aviser. Vi får se amerikanere som går med T-skjorte der ”vote with your fork” står skrevet på brystet. Vi får se forsiden av Time med ”forget organic, eat local” og vi får se det nye trendmagasinet Filter som gjennom artikkelen ”god samvittighet på grillfesten” sammenligner svensk og dansk svineproduksjon. Lederen for de svenske svineprodusentene Annika Bergman lar seg trolig inspirere i sin tale: – Det er enkelte produsenter som mener vi bør ligge litt lavt i terrenget for ikke få for mye fokus på hva vi gjør. Men tiden er moden for at vi skal stå i fokus. Vi må få betalt for vår unike svenske dyrevelferd, vi må innføre opprinnelsesmerking av kjøttet og vi må få myndighetene til å gi investeringstøtte til vår måte å produsere svin på, sa Bergmann.