Slaktegrisprodusenten bør bry seg…

Slaktegrisprodusenten bør bry seg...

Smågrisprodusenten og slaktegrisprodusenten må begge tilpasse seg endringer i dyrematerialet og gjøre det de kan for å møte utfordringer som f.eks økt kullstørrelse eller redusert kjøttprosent. 

En slaktegrisprodusent kan vanskelig nå toppen uten at det meste er gjort helt rett mens dyra ennå var hos smågrisprodusenten.

I enkelte fôringsforsøk på slaktegris har vi opplevd å få inn smågris fra ulike leverandører i samme avdeling og på samme fôr. Og noen ganger ser vi at oppvekstadresse betyr mye mer for sluttresultatet enn det ganske ulike fôr gjør. At smågrisen kommer inn i slaktegrisavdelinga med svært ulike forutsetninger for å lykkes er derfor ganske tydelig. 

Slaktegrisprodusenten har derfor all grunn til å ha en god dialog med sin faste smågrisleverandør og bry seg

 … om at kullstørrelsen øker

Økt kullstørrelse og et økt antall avvente smågris er først og fremst positivt for svinenæringa, og bidrar til god lønnsomhet for smågrisprodusenten. 

Med store kull følger ofte større spredning i fødselsvektene, og også et større antall spedgris med svært lave fødselsvekter. I første omgang representerer dette en utfordring for smågrisprodusenten, som får flere og mindre spedgris å ta hånd om, men gris med lave fødselsvekter presterer også dårligere i slaktegrisperioden. 

Dersom du som slaktegrisprodusent bare kjenner vekta på dyra du får inn til avdelinga di, men er uvitende om fødselsvekt, dietid, avvenningsvekt og tilvekst i smågrisperioden, er det vanskelig å si noe om potensialet disse har for å lykkes i ditt grisehus.

… om fôring i dietida og rundt avvenning

En god utvikling av fordøyelsessystemet er en forutsetning for at grisen skal utnytte næringsstoffene i fôret godt, og god fôrutnytting bør være det aller viktigste for deg som slaktegrisprodusent. 

Å introdusere tørt kraftfôr, lenge før smågrisen opplever dette som eneste alternativ, er en god strategi, som letter overgangen ved avvenning. Selv om purkefôr eller ordinært smågrisfôr også fungerer som tilvenning til kraftfôr, er det aller best å bruke fôr som er særlig egnet for en liten gris med et umodent tarmsystem.

… om helsa i smågrisbesetninga

Gris som har hatt en god start i livet er bedre rustet til å takle seinere utfordringer som den utsettes for. 

Problemfri fødsel, rikelig med råmelk, nok purkemelk, tidlig tilvenning til tørt fôr, minst mulig stress, mulighet til lek og utforsking, god nok plass, god hygiene, godt innemiljø, høg nok temperatur i smågrisavdelinga, nødvendig vaksinering og mye, mye mer er med på å gjøre jobbhverdagen til både smågrisprodusenten og slaktegrisprodusenten bedre.

Tarmen er det viktigste immunorganet, og i fôrbransjen er fôring for god tarmhelse et svært sentralt tema i utviklingsarbeidet.

… om ungpurkeandelen  

Førstekullspurker er hengivne og oppofrende mødre, men det er ikke til å komme fra at de yngste purkene føder og avvenner færre grisunger, og at disse er lettere, både ved fødsel og ved avvenning. Avkom av førstekullspurker presterer dårligere i slaktegrisperioden enn avkom av eldre purker. I enkelte europeiske land fôres avkom av ungpurker ei uke lenger med startfôr for å kompensere noe for ulempen disse har sammenliknet med avkom av flerkullspurker.

En høg ungpurkeandel kan også tyde på at produsenten av smågris ikke driver på en optimal måte, f.eks når det gjelder fôring, og da bør du som mottaker av gris kunne stille spørsmål ved det. 

… om melk eller sukker i kaffen

Er det lenge siden du hadde en lang og god prat med smågrisleverandøren din? Smågrisprodusenter flest liker å ta en kaffekopp med andre svineprodusenter, og setter pris på at det vises interesse for den jobben de gjør hjemme på sin gård. Dersom tiltak som gjøres hos smågrisprodusenten viser seg å ha positiv effekt hos mottaker av grisene, er det stas å få den tilbakemeldinga.