Slaktegrishus på øverste hylle

Slaktegrishus på øverste hylle

Ikke før var grisehuset restaurert for et par millioner kroner, så brant alt ned. 530 slaktemodne griser brant inne. Men opp av aska har et av landets flotteste slaktegrishus reist seg.

– Brannen skjedde i -97, men det nye huset har vært i drift i to år nå. Vi hadde første innsettet i det nye huset i september 2002, forteller Halvor Moshus i Øyer.

Og det er litt av et hus han tilbyr grisene sine. Her er det valgt optimale løsninger fra innerst til ytterst. Alt er tenkt igjennom til minste detalj.

VEKT PÅ ESTETIKK

For å starte ytterst; rødmalt perlestaffpanel og rutete vinduer skaper en bygningskropp som glir inn i den øvrige bygningsmassen i Gudbrandsdalen.

– Husa her på garden ligger så synlig til for alle som ferdens langs veien og gjennom dalen. Det er ikke tradisjon for betongbygg her, så jeg la litt vekt på at det skulle se skikkelig ut, forteller Halvor.

Og dermed fikk han betongelementfabrikken på Stryn til å støpe inn spikerslag til utvendig panel på utsiden av betongveggene. For det er betongelementer bak det rødmalte panelet. Et topp moderne hus innvendig altså, med gulv og vegger som er lette å rengjøre og holde i orden.

I taket er det pustende himling, og hele huset har slynger for vannbåren gulvvarme. Huset er totalt sett på om lag 1200 kvadratmeter. Det består av to avdelinger á 32 FTS-binger. Den ene avdelingen har innvendige mål på 15,10 x 28,10 meter, mens den andre har 16,50 x 28,10.

Smågrisinntaket er på 46 kvadratmeter, og inntil smågrisinntaket ligger flisrommet som er like stort. Sjukebingene er romslige, og klart atskilt fra de andre avdelingene.

Fôrsentral og fôrrom er på vel 115 kvadratmeter, og kontorer, birom m.m. dekker et areal på vel 80 kvadratmeter.

TO AVDELINGER

Huset har altså to avdelinger á 32 FTSbinger. Én binge, som har plass til opptil 10 slaktegriser, er på vel 10 kvadratmeter. Bredden er 3,05 meter, og dybden er 3,40 meter, inkludert ristareal som deles av ei skrågrind. På motsatt side av rista er det en tilsvarende binge, slik at en storbinge som rommer to slaktegrisbinger til sammen er på 3,05 meter x 6,80 inkludert rista som er to meter bred.

Det er to meter fra frontveggen inn til rista, inkludert krybba.

I gangarealet utenfor bingene er det nedfelte vekter under gummimatter på golvet. På de mest utsatte veggene er det solreflekterende glass i vinduene.

Grisene ser rene og pene ut, og det er tørre og fine forhold. Hvis det oppstår problemer bruker Moshus en neve høy i bingen to ganger om dagen. Sagflisa koster ham for tida 180 kroner kubikkmeteren, men det går ikke mer enn om lag 450 liter tørr sagflis om dagen.

FORSØKSFJØS

Fjøset er også spesielt på den måten at det ble bygd som et forsøksfjøs i samarbeid med Felleskjøpet Øst Vest, Norsvin, Gilde og Fjøssystemer. I det første innsettet ble for eksempel 140 griser fôret fram til ei gjennomsnittsvekt (levende) på 178 kilo som et ledd i Gilde/Norsvins forsøk på å få fram langtidsmodnet høykvalitetsskinke. Skinkene har blitt videreforedlet på Hed-Opps anlegg på Tynset, og Halvor har selv vært invitert hit for å smake på god skinke. Gilde gir sikkert mer lyd fra seg om dette prosjektet når produktet blir slik det skal.

Moshus har ikke regnet detaljert på hva det nye bygget har kostet, men summen ligger nok atskillig høyere enn det dekningsbidraget i slaktegrisproduksjon kan forrente for en som skal bygge nytt fra grunnen av. Men så er det som sagt heller ikke noe vanlig hus. Felleskjøpet har for eksempel bidratt mye for å få til fôringsanlegg som gjør det mulig å bruke huset som et korrektiv til stasjonstestingen av fôr på Klepp i Rogaland.

UJEVNE SMÅGRISVEKTER

Det er ikke huset som volder Moshus størst bekymring om dagen, men snarere det som skal puttes inni dem. Han er svært lite fornøyd med at det blir levert så forskjellige smågriser på garden. Ved siste innsett fikk han smågris fra 14 til 53 kilo. Dette er gris som skal kjønnssorteres og veies inn.

– Det er rett og slett helt håpløst med så store sprik i smågrisvektene. Det er noen som ikke gjør jobben sin når en femtedel av smågrisen jeg får veier under 20 kilo. Helst ville jeg hatt gris mellom 22 og 27 kilo, sier Moshus.