Slaktegrisbønder roper varsko

Slaktegrisbønder roper varsko

Et aldri så lite slaktegrisopprør har sakte men sikkert bygd seg opp over Østlandet siste året. Det kulminerte foreløpig da sju produsenter fra fire fylker møtte Norturaledelsen på Rudshøgda-anlegget i desember.

– Dette startet for om lag et år siden, altså lenge før vi fikk virkningene av fôrprisøkningene. Vi opplever elendig økonomi, og vi har lenge blitt presentert for kalkyler over økonomien i slaktegrisproduksjonen som vi overhodet ikke har kjent oss igjen i. Litt tilfeldig begynte en del av oss å samle sammen regnskapstall og dokumentasjon for å gå djupere inn i den faktiske  økonomiske virkeligheten. Det som kom fram var svært lite lystelig, til tross for at vi har hatt en periode med godt salg siste året, lave omsetningsavgifter og gode prisuttak. Noe er feil her, og det prøver vi å fortelle ledelsen i slakteriet vårt, sier produsentene til Svin.

Gruppa er sammensatt, men de fleste driver forholdsvis stor slaktegrisproduksjon. En av produsentene bygde nytt konsesjonshus for tre år siden. Han har i dag et negativt arbeidsvederlag på 36 000 kroner. I Østlandsområdet er bare kapitalkostnadene til et nytt konsesjonshus for slaktegris minst 210 000 kroner. Flere av de andre produsentene hadde imidlertid en kombinasjon av nytt og gammelt.

Onsdag 3. desember møtte de Norturas tilførselsdirektør Kirsti Been Tofte og tilførselssjef vest Rolf G. Fjeldheim for å lufte situasjonen. Kravet var at noe må gjøres, og det må skje raskt.  

– Hvis målprisen er det eneste virkemidlet som brukes så snakker vi om at det må til økninger på minst kr. 2,50 per kilo. Men i praksis vet vi at det ikke er enkelt å ta ut en slik prisøkning. Vi er ikke ute etter å ta smågrisprodusenter eller andre yrkesbrødre. Men uansett hvordan en snur og vender på dette så viser oversikten over dekningsbidragets historiske utvikling at det har det skjedd en dramatisk dreining i vår disfavør, sier Morten Børke, en av produsentene på møtet.

Men alle som følger med i kjøttmarkedet ser at det kan bli vanskelig å ta ut økt målpris etter jul slik forholdet er akkurat nå, kanskje til og med de 85 ørene som allerede er avtalt gjennom jordbruksoppgjøret.  

– Vi er alle i samme båt her. I utgangspunktet er det ingen kroner å hente noen steder, men det er helt klart at vi er interessert i å jobbe for god økonomi også i slaktegrisproduksjonen. Jeg vil jobbe for å få opp prisen og bedre økonomien i slaktegrisproduksjonen. Ellers vil det bli helt galt, sier Kirsti Been Tofte til Svin.

Kollega Rolf G. Fjeldheim supplerer;

– Det er viktig å finne en balansert fordeling som er rettferdig. I svinenæringa er vi avhengig av balansert økonomi mellom alle ledd i produksjonen, sier han.