Slaktegris og brente mandler

Slaktegris og brente mandler

Hos Annbjørg og Knut Erik Holmsen i Rakkestad satses det på slaktegris ved siden av korn, entreprenørvirksomhet og brente mandler.

 

I juli stod et helt nytt grisehus ferdig på Holøs i Rakkestad i Østfold.

– Vi har leid grisehus og hatt slaktegris på andre gårder, men samler nå alt på egen gård, forteller Knut Erik Holmsen. Han kjøpte gård på det frie markedet i 1991 og har siden satset friskt på både korn, gris og entreprenørvirksomhet. Gården har to store treskere som ruller over 5000 mål, samt vakuumvogn til husdyrgjødselhåndtering. Men aller viktigst er produksjon av brente mandler.

– Det er brente mandler vi lever av. Vi omsetter for 4 millioner i mandler, og har kontrakt med to av matvarekjedene, forteller Knut Erik. Mandlene kjøper han som regel rett fra en bonde i California.

Men slaktegris har gitt et positivt bidrag i drifta. Nå har de bygd nytt nøkkelferdig grisehus levert av danske Gråkjær Staldbyg. Selve huset er ca 1140 m2, men bare halvparten er innredet til slaktegris. Resten er foreløpig lager for halm, ved og redskap. Men når Holmsen først bygger, tenker han på framtidige utvidelser.

– Trolig vil konsesjonsgrensene stå for fall. Da kan vi utvide til mer slaktegris eller kanskje satse som kombinert besetning. Vi har nok spredeareal, forklarer Holmsen. Holøs er på 280 dekar, men de leier også en nabogård pluss annen jord, slik at de totalt driver 740 mål.

 

3,9 MILLIONER

Totalt har grisehuset med nytt strøminntak og gjødselkum kommet på nærmere 3,9 millioner inkludert egeninnsats. Da er det innredet to avdelinger med 16 binger, og plass til 512 slaktegris. Det koster under en million å innrede resten av huset slik at det blir plass til det dobbelte med gris. I tillegg finnes slaktegris i et eldre grisehus. Det er derfor ikke noe problem å fylle konsesjonsgrensa. Og hvis nyfjøset skulle få to nye slaktegrisavdelinger, blir det fortsatt plass til et lagerrom for halm og flis på nesten 150 m2.

Bygget er satt opp med danske betongelementer i marmorfasade og takstoler fra Stryn. Takhøyden er 3 meter, og ventilasjonen er både pustende himling og takventiler. Innvendig er det vegger av lettbetong.

Innredningen er fra Fjøssystemer. Bingene måler 2,40 x 5,33. To binger deler en tørrfôringsautomat. Det praktiseres appetittföring.

– Vi kjøper Edel apetitt kraftfôr, og er akkurat nå i forhandlinger med flere om kjøp, sier Knut Erik. Til nå har kraftfôret kommet fra Felleskjøpets avdeling i Rakkestad to kilometer unna, men der er det bestemt å kutte ut kraftfôrproduksjon. Dermed gjør Holmsen en vurdering av framtidig leverandør.

 

STÅLBEHOLDER TIL GJØDSEL

Hele huset ble satt opp på tre måneder. Holmsen stod selv for utgraving av tomt, kjøring, og fylling av masse. Resten gjorde Gråkjær. Bak grisehuset er en gjødselbeholder i stål på 700m3. Den holder da Holmsen kjører gjødsel både vår, forsommer og høst. Om høsten spres gjødsla i høsthveten.

– Stålbeholderen var rimelig, kun kr 120 000 ferdig satt opp. Dessuten kan den lett tas ned, forklarer Knut Erik. Det siste kan være greit da en aldri vet om neste generasjon vil satse gris. Kummen har duk i bunnen, men Holmsen har lagt på litt betong for å ikke ødelegge duken ved røring. Grisehuset har vakuumutgjødsling. Gjødsla går i rør ned i bakken og pumpes opp i beholderen på ei pumpe som sitter rett på rørgata, hvilket blir en rimelig løsning.

Holmsen har 12m3 vakuumvogn som utstyres enten med superspreder eller stripespeder. Stripesprederen sper gjødsel i stående åker om våren.

– Vi får utnyttet husdyrgjødsla godt i hveten. Vi sparer veldig mye kunstgjødsel. Husdyrgjødsel blir en en klar plusspost ved å ha slaktegris, og særlig fordi vi likevel har eget utstyr, forklarer Holmsen.

 

Dekningsbidrag/arbeidsbetaling slaktegris

For kjøttpris, kjøttprosent, slaktevekt og smågrispris har vi brukt samme forutsetninger for alle tre produsentene. Kraftfôrforbruket fra 27 til 78 kg har vi satt til 233 f.e når du ikke bruker myse. Med myse er det litt høyere, pluss at vi har justert for smågrisvekt. Dette er altså ikke tall hentet fra besetningene, men de stemmer likevel ganske bra med Bye sine tall. Brukt kraftfôrpris er 2,47 per fôrenhet hos Hermansen og Holmsen og 2,49 hos Bye. Hos Bye har prisen på kraftfôr gått mye ned siste år, og er nå nesten på nivå med de andre.

Bygningskostnadene er kalkulert ut fra oppgitte priser og antall innsett per år. For Bye er tallene fra 1998. Vi har justert litt for støpt dekke (Bye) og stort tilleggsareal (Holmsen) Det er brukt 20 års avskrivingstid og 5 prosent rente. For Holmsen er beregningen laget ut fra at hele huset blir innredet til slaktegris. I dag brukes også et eldre hus. Bruk av dette gir rimeligere bygningskostnader. Vi har kalkulert med at tørrfôringsanlegg hos Holmsen gir noe lavere vedlikehold og el-kostnader enn hos de andre produsentene. Hydraulisk gjødseltrekk hos Bye gir høyere vedlikeholdskostnader. Kostnader til gjødsel og strø er satt ut fra oppgitte tall fra besetningene. Kostnaden til strøm er tall fra Bye sin besetning. Vi har brukt det samme hos Hermansen og redusert litt hos Holmsen (tørrfôring).

 

 

Rogaland

T.J Hermansen

Østfold

K.E.Holmsen

Nord-Trøndelag

J. Bye

Areal

330 dekar

740 dekar

300 dekar

Nødvendig spredareal

560 daa

420 daa

220 daa

Byggekostnad per m2

3900

4200

4200

Antall slaktegris per år

1940

2100 (3328)

1090

Antall plasser (nytt hus)

616

512/1024

273

Antall m2 per plass

1,17

1,11

1,17

Antall innsett per år

3,15

3,25

3,99

Smågrisvekt ved kjøp

25

27

29

Inntekter per slaktegris

(78 kg x 18,90 kr)

1474

1474

1474

Kostnader per slaktegris

 

 

 

Smågris (25-27-29 kg)

630

650

670

Kraftfôr (186/233/175 f.e.)

459

576

436

Myse 25 % (62/0/59 f.e.)

34

–

65

Strø, halm

9

4

7

Husdyrgjødsel

30

-15

0

Dyrlege, renhold

4

4

4

Forsikring, diverse

5

4

4

Renter variable kostnader

10

10

9

Sum variable kostnader

1181

1233

1195

Dekningsbidrag per gris

293

241

279

Bygningskost. per gris

(20 års avskr. 5 % rente)

108

106

95

Strøm

6

5

6

Vedlikehold, diverse

12

10

16

Rest til arbeid per gris

167

120

162