Slaktegris – lav dødelighet i Norge

Slaktegris – lav dødelighet i Norge

Dødelighet hos slaktegris i Norge er under halvparten av dansk nivå. Klart største dødsårsak er tarmdreining.

Tjue større norske besetninger med kombinertproduksjon eller rein slaktegrisproduksjon her gjennom et år sendt inn døde slaktegriser til obduksjon. Kun 0,9 prosent av antall framfôra slaktegriser ble sendt inn. Trolig er antall døde griser noe høyere. I en tidligere undersøkelse var dødeligheten på slaktegris i Norge 1,7 prosent. Uansett er dette lavt. Tilsvarende tall fra Danmark og Belgia viser en dødelighet på rundt 4 prosent. I den norske undersøkelsen er tarmdreining klart viktigste dødsårsak. Hele 28 prosent av slaktegrisen døde av dette.

– Dette bekrefter tidligere undersøkelser og er ikke overraskende, sier Bjørn Lium.

Det var flest tilfeller av tarmdreining i første kvartal og blant gris over 60 kilo. Nest viktigste dødsårsak var akutt tarmbetennelse med 18 prosent, mens 12 prosent døde av betennelse i lunger, hjertesekk eller brysthinne. Det er for øvrig en sikker statistisk sammenheng mellom sykdom av sist nevnte type og besetningsstørrelse, antall gris i bingen og appetittfôring/kontra normfôring.

Tilsvarende i Danmark er betennelser klart mer vanlig dødsårsak. Tall fra en dansk undersøkelse viste for eksempel at hele 11 prosent av grisene døde av mellomørebetennelse. Denne dødsårsaken ble kun registret hos noen få griser i Norge.

Både besetninger med og uten våtfôr og med og uten myse var med i denne norske undersøkelsen. En fant imidlertid ingen signifikant forskjell mellom besetningstyper. Nå var antall besetninger som sendte inn dyr relativt få (seks som brukte myse). I en større undersøkelse tidligere ble det registrert større dødelighet blant slaktegris der det var mysefôring. Det kan derfor være en sammenheng mellom fôring og dødelighet.