– Slakt purker og slipp ungdommen til

– Slakt purker og slipp ungdommen til

– Premiert purkeslakting er en effektiv metode for å bringe balanse i markedet fort. Det må til. La ungdommene som har investert millioner få vise hva de duger til, sier Ola Kvaale.

Han tror en ny runde med premiert purkeslakting er det som skal til for å løse problemene. Og har er ikke alene om å mene det i Trøndelag. For hva koster ikke denne overproduksjonene svineprodusentene? Det er snakk om hundrevis av millioner i tapte inntekter.

Norsvins fylkeslag i Trøndelag, Vestfold og Oppland har så langt uttalt seg positivt om purkeslakting, men flere kan være på gli.

– IKKE HARD LINJE NÅ

– Det er en del som sitter på gjerdet. Få dem ned derfra snarest mulig ved å tilby premiert purkeslakting. Da kan de unge som har satset millioner på ei framtid som svineprodusenter få slippe til og vise at de duger. For dem er det ingen vei tilbake uansett. Vi som er over 50 greier oss. Jeg tror ikke tida er inne for å kjøre den harde linja nå. Den kommer tidsnok hvis det blir snakk om norsk EU-medlemskap om noen år. Det blir tøffere da, tror Ola Kvaale.

RESULTATENE BESTEMMER

Han og kona Margrethe driver garden Aunemo i Fannrem, Orkanger kommune. De har en formeringsbesetning på cirka 50 purker, og selger smågrisene til en nabo og ungpurker på 30–40 kilo til lokale produsenter og noen som ligger litt lenger unna. Kvaale rekrutterer ved å kjøpe inn landsvin sjøl.

Men fra høsten av er det slutt med å drive formeringsbesetning, sier Kvaale.

– Vi har et gammelt fjøs som er tungdrevet og lite tidsmessig. Det blir mye løfting. Vi veier gris hver fjortende dag. Vi må også krysse bingeskiller når vi skal fram i fødeavdelingen. Jeg begynner rett og slett å bli sliten i hender og skuldre. Men smågrisproduksjonen fortsetter vi nok med ei stund til, i hvert fall så lenge vi tjener penger. Resultatene bestemmer.

VURDERER FRAMTIDA

– Og hvordan har det gått?

– Vi kjører driftsregnskap hvert år, og jeg følger nøye med på timelønna. Etter år 2000 har den variert fra 40 til 140 kroner timen, etter at utgifter til bank, avløser og annet er trukket fra. I 2003 lå timelønna på 140 kroner timen. Jeg har ikke fått tallene for i fjor ennå, men jeg regner med at også de viser et bruktbart resultat. Men det blir spennende nå. Jeg slutter hvis vi ikke tjener penger på dette. Fjøset kan vi bruke til noe annet, sier Ove Kvaale.