Skapte liv i husdyrløs bygd

For to år siden var det ingen husdyrprodusenter med melkeproduksjon eller gris i Vegårshei i Aust-Agder. Men nå har kommunen to nye svineprodusenter, og det spruter fram smågriser og slaktemodne dyr her.

Skapte liv i husdyrløs bygd

Vegårshei, Aust-Agder

Det hjelper åpenbart med distriktspolitiske virkemidler også i svineproduksjonen. Nye planer har latt seg realisere med god støtte fra Innovasjon Norge i form av tilskudd og rentestøtte, samt distriktstilskudd på slakteprisen. – Ja, disse tiltakene har betydd mye. Det har også betydd mye at vi kunne starte å drive en satellittbesetning i purkeringen til Jon Leif Eikaas i Søgne. Disse momentene har gjort det enklere for oss å gå løs på denne jobben, forteller Kirsten Helen (31) og Alf Eivind Myren (32).

2300 smågriser

I fjor hadde de sitt første hele driftsår. Da leverte de 2 300 smågriser. 2 100 av dem gikk til den andre nye svineprodusenten i Vegårshei, Sigmund Lindtveit, en fersk og ung slaktegrisprodusent. Det har vært skikkelig vinter på Vegårshei, med mye snø og mange kuldegrader. Ikke noe kystklima her, nei. Men takket være godt tømmermannskap er husene godt isolert og vedlikeholdt. Kirsten og Alf Eivind har ikke overtatt garden ennå. Det var Alf Eivinds far som overtok eiendommen på Vegårshei i 1997. Kirsten jobber på regnskapskontor i 70 prosent stilling i Vegårshei, og Alf Eivind jobber som snekker i eget firma. Satsingen på gris må også sees litt i lys av dette. Sammen har de barna Marit og Eivind, og begge har hatt et ønske om å kunne samle mer av arbeidsinnsatsen sammen på garden. Begge har deltatt på Norsvinskolen og diverse kurs og arrangementer som har vært i regionen når det gjelder gris, for eksempel sørlandssamlinga.

Fri i grisinga

– Jeg har vært heldig og får fri hver åttende uke når det er grising. Og Alf Eivind har også trappet litt ned på snekkerjobbinga etter at vi kom i gang, sier Kirsten. Eiendommen ligger skjermet og fredelig til noen kilometer nordvest for E18. Det er ikke mye dyrket jord til eiendommen, kanskje 20-30 dekar, og det er for lite spredeareal til den produksjonen de driver. Men de har avtale med en grønnsaksbonde i nærheten som gjerne vil ha grisemøkk. Han kommer til og med til gards for å hente den.

Dyr i oktober 2009

Etter et års forutgående planlegging ble spaden stukket i jorda for å starte byggingen av nytt smågrishus våren 2009. Alf Eivind var sjøl byggeleder, men selve råbygget ble satt opp av Nesvik på Jæren. Alf Eivind monterte også sjøl innredning- og fôringsanlegg. Hele huset kom opp innenfor det som var satt som økonomisk ramme, 4 150 000 kroner. Da er egeninnsats og alt med. Fra Innovasjon ble det gitt tilskudd på kr 600 000,- og rentestøtte på 2,4 millioner. Det har naturligvis betydd mye for dem i starten. 11. oktober 2009 kom de første drektige purkene.

Lett å planlegge

– Vi har god kontakt med navet, og synes at dette var en grei måte å starte opp med gris på. Vi kan spesialisere oss på grising og avvenning, og det er en veldig styrt produksjon. Vi vet at vi får 30 purker til grising hver åttende uke, så det er lett å planlegge framover. Vi har én fødeavdeling, og smågrisavdeling med 36 binger. Naveier kjører og henter sjøl purkene. Etter ei uke hvor vi vasker og tørker kommer det nye, forteller Kirsten og Alf Eivind.I siste omgang hadde de 13,5 levende fødte i gjennomsnitt, men det er ikke alltid så høyt. Snittet for alle puljer ligger nærmere 13.

Journal for hver binge

– Hva legger dere særlig vekt på?- Vi lar for eksempel lyset stå på i fødeavdelingen døgnet rundt fra første purke starter grising til siste er ferdig.

Vi lar navlestrengen slite seg av selv slik at den tømmes godt for blod. Vi knytter eller stripser ikke navlestrengen, men knytter en brettet tape rundt den dersom det er noen som blør.

Vi tørker ikke grisungen, men lar hinnen den blir født med tørke. Vi har lært at den beskytter grisungen.

Dersom purka er urolig og reiser seg mye, eller grisungen er slapp eller kald, legges den i smågrishjørnet en stund.

Får purka mange unger stenger vi inn de eldste i smågrishjørnet ei stund så de sist fødte også får god sjanse til å få råmelk. De to første dagene etter grising stenges grisungene inne i smågrishjørnet når purka fôres, sier Kirsten Helen og Alf Eivind.

For øvrig legger de vekt på at det er rent og ryddig, og at det vaskes, tørkes og strøs godt. De bruker også en del tid på dyra. De klør purkene, prater med dem, og synes de er rolige og fine. Ved grising er det ekstra strøing, varmelampe, varme i gulvet, og det føres journal for alt som skjer i hver eneste binge. Den henger lett tilgjengelig på utsiden av hver binge. Her står tidspunkter for når grisinga startet, slik at de får gitt jern innenfor 12-24 timer etter grising. Men først må alle få råmelk. – Dere kullutjevner en del?- Ja, vi kullutjevner det vi får til, samler opp hos ei purke, gir ekstra melk i skål og saltbalanse ved behov. Tida brukes ellers til å observere og å følge med, men her kan vi bli enda flinkere. Sjøl om vi var nybegynnere så greide vi 11,5 avvente på åtte puljer første året. Det var moro å klare det, men vi setter oss nye mål hele tida. Dem skriver vi opp på whiteboard-tavler i fjøset. Det er viktig å gjøre de riktige tingene, og se at det gir resultater. Da blir jobben mer spennende og interessant, synes Myrens.

Seng og kjøkkenbenk

På kontoret i fjøset er det ei seng som brukes under grisinga, og nå er det bestilt ny kjøkkenbenk. Dette er tross alt hovedarbeidsplassen, og det er viktig å ha det trivelig der. De bruker tørrfôr, Die super og Kvikk. Purker som trenger det får toppdressing. Mengden stilles inn på fôrautomatene, og mot slutten av dieperioden fôres purkene fem-seks ganger om dagen. Det er appetittfôring av smågrisene, og det fungerer bra. Det er så å si aldri nødvendig å rengjøre smågrisbingene.

Får ny giv

– Vi føler at grisen får ny giv når den avvennes og flyttes over i et nytt, varmt rom. Det har aldri vært nødvendig å fôre ekstra på gulvet eller bruke avvenningstorv, og vi har hatt lite diarre ved avvenning. Nesten alt vi avvenner selges. Men vi forbereder overgangen til smågrisavdelingen ved å fôre smågrisene på golvet med kraftfôr blandet med torv før de flyttes. Vi bruker torv etter tre-fire dager og Kvikk etter ei uke, og øker på etter hvert som det nærmer seg avvenning. Har vi en ledig binge bruker vi Mambo til de svakeste grisungene, sjøl om det er det motsatte av hva vi har lest. Vi har nok hatt 14 grisunger på Mamboen ved hvert eneste kull. Fordelen er at vi kan ha fokus på de aller svakeste på én plass. Slik avlaster vi også purka, slik at hun ikke mister så mye hold, sier de engasjerte grisebøndene på Vegårshei.