Skal kraftfôrprisen ned?

Prisene på norsk kraftfôr har gått betydelig opp det siste året. Kraftfôr produseres av en rekke råvarer, og en del av det må importeres. Dermed får internasjonale prissvingninger effekt på kraftfôrprisene.

Årsakene til at prisene har steget, er flere. Mange importråvarer har blitt dyrere på grunn av krigen i Ukraina, og energikostnadene har i lengre tid økt kraftig som følge av dyrere gass.

Men sjefsanalytiker Tor Reier Lilleholt i analyse­selskapet Insight by Volue bekrefter nå at energiprisen helt klart er på vei ned. Smeltevann strømmer nå nedover i elvene. Vi ser begynnelsen på snøsmeltingen. Det vil fylle opp magasinene og vil senke kraftprisen ytterligere på kort sikt. Lilleholt sier også at det er en vesentlig bedre balanse på gass og kull i Europa.

På kort tid har Europa ifølge analytikeren gjort seg mindre avhengig av russisk gass. Det bygges ut 100 terrawatt timer per år i fornybar kraft. Det skal fortsette i minst fem år framover. Prisene vil i snitt ligge på 50-60 øre per kilowatt i store deler av Norge denne sommeren. Utover vinteren i overkant av en krone. Men alt tyder på at vi ikke er i nær­heten av å komme tilbake til et nivå på fem-seks kroner slik det var i fjor høst. Forbruket har i følge Lilleholt også blitt kraftig redusert over hele Europa.

SVIN har spurt representanter for kraftfôrindustrien om næringen forventer nedgang i fôrprisen som følge av nedgang i energiprisen. 

Forretningsområdesjef kraftfôr Geir Langseth i Felleskjøpet Agri sier at dersom vi sammenligner med de energiprisene vi har betalt opp gjennom årene, er dagens nivå høyt. Langseth mener at vi betaler tre-fire-gangen det vi gjorde i 2020-2021. 

– Da vi økte prisene på grunn av energikostnader i 2022, var ikke dette i nærheten av de toppene vi så i fjor. Derfor er det ikke grunnlag for å redusere kraftfôrprisene vesentlig med dagens prisnivå på energi. Men dette vil vi selvsagt følge nøye med på fremover, sier Langseth. 

Utvikling av kraftfôrpris avhenger ifølge markedssjef Tommy Nordbø i Fiskå Mølle av flere ting, der råvarekostnaden er den viktigste. Men han vedgår at energipris også er en faktor. Så ja, gitt at energiprisene stabiliserer seg på et lavere nivå, mener Nordbø at lavere energipriser vil kunne medvirke til noe lavere kraftfôrpriser om ikke råvareprisene stiger.

Innkjøpssjef Stig Drillestad i Norgesfôr forklarer at alle råvarer har en fallende tendens. Ifølge Drillestad har karbohydratråvarer har falt mye i pris, men dette vil ikke få noen effekt på råvarekostnaden, da denne blir utlignet med prisnedskriving og toll. For proteinråvarer har ikke fallet vært like stort, selv om trenden er klart fallende. Rekordavling av soya i Brasil og mindre etterspørsel fra Kina har blitt oppveid av katastrofeår i Argentina, hvor vi ifølge Drillestad har sett en halvering av soyaavlingen grunnet tørke og rekordvarme. Den største bekymringen til innkjøpssjefen ligger imidlertid rundt en rekordsvak norsk krone. En svak krone betyr dessverre i følge Drillestad økt råvarekostnad. 

Vi forstår at kraftfôrprisen påvirkes av mer enn energiprisen. Men når vi vet at fôr er den største kostnadsfaktoren for svineprodusentene og alt nå tyder på at pilene peker nedover for energiprisen, kunne kraftfôrindustrien vært like raskt ute som sist med å informere om hvor mye reduksjonen i energikostnaden utgjør på kraftfôrprisen.