Sju om 2007

Svin har spurt sju svinebønder om markedssituasjonen vi nå ser ut til å få i 2007. De er stort sett enige om å følge tiltak fra markedsregulator, men flere tviler på om det er nok. Purkeslakting, kvoter eller kontraktproduksjon foreslås.

Sju om 2007

VANSKELIG

– Dette er en alvorlig og vanskelig situasjon der alle må bidra. Vi begynner å se effekten av alle purkeringene som samvirket har bidratt til å få i gang. Det er ikke lenger lett å bremse produksjonen, sier Erik Tofastrud i Ringsaker i Hedmark. Tofastrud har kombinert produksjon med 80 purker der halvparten av slaktegrisen fôres fram. Gården har levering til Fatland, og har tidligere ikke likt diskusjonene om hvem som skal ta ansvar i en overproduksjonssituasjon. Det er enklere nå når alle får kompensert for å bidra med reduksjon av vekter.

– Det er en veldig fint at vi nå har fått en ordning som gjør at det er mulig for alle å bli med på reduserte slaktevekter. Men det er kanskje ikke nok. Da bør en se på en eller annen form for purkeslakting, foreslår Tofastrud.

MER TRØKK PÅ SALG

– Dette er en konsekvens av økningen i konsesjonsgrensene. Gris er til forskjell for ku og fjørfe en åpen næring. Overproduksjon er imidlertid en situasjon det er vanskelig å leve med på sikt når toppene kommer så tett som nå, sier Brit Venke Sagen i Stange. Sagen er satellitt i purkering og får 25 purker hver 8 uke.

– Vi må nå være disiplinerte og å følge opp tiltak fra markedsregulator. I tillegg må det legges mer trøkk på salg av svinekjøtt. Vi har en god del å gå på i forhold til forbruk i naboland, mener Sagen.

SLAKTEVEKTER OG PURKERINGER

– Det er en fortvilet situasjon. Toppene med for mye gris blir tettere og tettere, sier Gildeleverandør Tor Værdal i Levanger. Værdal er kombinert produsent med cirka 70 purker og fôrer fram det meste.

– Det er flott at alle nå kan være med på tiltaket om reduserte slaktevekter. Det er viktig, men er det nok? Nye purkeringer slår med full tyngde inn i markedet. Purketallet er rett og slett for høyt. Men det er i andre landsdeler enn Trøndelag økningen skjer, sier Værdal. Selv vil de redusere slaktevekta til 73–74 kg.

– Det er viktig for å være med å bidra. Dette blir kompensert, og det lønnsomt både for egen lommebok og felleskapet at vi følger opp dette, kommenterer Værdal.

MER ANSVAR PÅ SLAKTERIENE

– Dette er en vanskelig situasjon. Tror ikke at kvoter eller kontraktproduksjon er veien å gå. Tviler på om det er aksept for det, sier Aasmund Nakkim fra Rakkestad. Nakkim har 40 purker i kombinert produksjon i FTSbesetninger. Han har to grisinger i året, og slakter før sommeren og til jul når forbruket av svinekjøtt er størst. Nakkim leverer til Furuseth og synes ikke Gilde gjør en god nok jobb som markedsregultaor.

– Gilde tenker mest på egne markedsandeler og for lite på totalmarkedet. Det er ikke bra når de med ene hånda etablerer purkeringer og den andre skal styre markedet, mener Nakkim. Han synes alle slakterier skulle hatt et større ansvar for kun å produsere den grisen de får solgt i andre enden.

– Den nye ordningen der alle får kompensert for reduserte slaktevekter, er imidlertid et bra tiltak, synes Nakkim. I tillegg etterlyser han mer fokus på at konsesjonsregler og spredeareal faktisk håndheves etter intensjonen.

– Det kan også bremse produksjonen, sier Nakkim.

KVOTER EN LØSNING

– Det var spådd stor overproduksjon i både 2005 og 2006 uten at det slo helt til. Vi føler oss derfor ikke trygge på at prognosene vi nå får for 2007 er riktige. Men det er for mye gris i markedet, og vi hadde alle tjent på ha det mindre fullt i bingene, sier slaktegrisprodusentene Hanne T. og Jan Bredo Vaaland i husdyrkommunen Hå i Rogaland.

– Med nærmere tre kroner i omsetningsavgift betyr det at en slaktegrisprodusent på konsesjonsgrensa må ut med rundt en halv million i avgift eller trehundretusen hvis du er kombinertprodusent. Enhver må derfor forstå at det er veldig mye å tjene økonomisk hvis vi alle i stedet hadde redusert produksjonen litt, sier Vaaland. Men de har ikke veldig tro på tiltakene som nå brukes.

– Vi kunne hatt et slags kvotesystem, men der det er mulig for nye aktører å komme inn først når noen slutter eller det er forbruksøkning, foreslår Vaaland og tenker seg et ventelistesystem.

Vaaland leverer til Prima, og har kontrakt om levering av gourmetgris på ca. 90 kilo. Det er derfor begrenset hva de selv kan gjøre med å redusere slaktevekter.

– Det er på denne vekten grisen blir best. Jeg er ikke sikker på om forbrukerne ønsker gris på 70 kilo, sier Vaaland. De synes heller ikke noe om smågrisslaktingen som nå er i gang.

– Det er en forferdelig dyr måte å regulere markedet på som gir lite igjen for kronene som brukes, mener Vaaland.

KONTRAKT- ELLER AVTALEPRODUKSJON

– Vi tror prognosen er riktig. Svinenæringen har en betydelig utfordring i 2007 og trolig årene framover, sier Anne og Per Asbjørn Andvik i Re i Vestfold. De er Gildeleverandører og driver satellittbesetning i purkering. Andvik får 20 purker hver 8 uke og fôrer fram 1300 smågris til slakt.

– Vektgrenser og smågrisslakting er viktig nok, men virker kun som brannslukning. Vi må finne nye tiltak for å regulere markedet. Vi tror en eller annen form for kontrakt- eller avtaleproduksjon er veien å gå. Det betyr at næringen fortsatt skal være åpen, men produsenter som skriver avtale med sitt slakteri får en merpris. Denne kan for eksempel være halvannen krone regnet per kilo. For å få denne merprisen må en så være villig til å redusere produksjonen sin opp til for eksempel 5–10 prosent i en overproduksjonssituasjon. Ordningen må gjelde alle typer besetninger, både de som driver kombinert, purkeringer og smågrisprodusenter, foreslår Andvik. Selv bidrar de nå med både lavere slaktevekter og også salg av noe lettgris, men løsningen må nå finnes et annet sted, mener Andvik.

ØNSKER PURKESLAKTING

– Situasjonen er veldig alvorlig, mener Kjell Arne Hagen i Svarstad, Vestfold. Hagen er Gildeleverandør og har kombinert besetning med ca 70 purker der 1000 slaktegriser framfôres.

– Det er farlig hvis markedsregulator ikke håndterer den situasjon vi er i. Problemet er at vi har for mange purker her i landet. Og det er blitt så mange at det er vanskelig å gjøre noe uten en eller annen form for premiert purkeslakting, mener Hagen.

– Purkeslakting er klart rimeligere enn for eksempel smågrisslakting, og også et tiltak som varer mye lenger. Hagen er redd kontraktproduksjon kan bli løsningen hvis en ikke velger premiert purkeslakting.

– Det vil i så fall bety å flytte makt fra bonden til slakteriene. Samtidig setter det spørsmålstegn ved hele ordningen for markedsregulering.

– Vi vil følge opp tiltak fra markedsregulator om lavere slaktevekter i egen besetning. Men jeg er redd det ikke er tilstrekkelig, sier Hagen.