Sjekk purkene for blærekatarr

Søren Thielsen fra Ø-Vet i Danmark er rådgiver hos Harald Gropen i Ringsaker. For tre år siden fikk Thielsen mistanke om at mange av purkene hos Gropen hadde blærekatarr. 

– Å unngå blærekatarr og magesår på purkene er viktig, sier Søren Thielsen i Ø-Vet I Danmark. Det kan være smart å dra sammen med veterinæren til slaktelinja når purkene dine slaktes. Der kan du studere omfanget av blærekatarr og magesår.

Dette er et problem i svinenæringa i hele verden. Hos Gropen hadde ca. halvparten av purkene blærekatarr. 

– Vi dro til slaktelinja for å se selv, og mange av tilfellene var ganske alvorlige, sier Gropen. Men dette er ikke noe du får anmerkninger om på slakteoppgjøret. I fjøset kan du se det på sterk farge på urin. Det blir gjerne også mer MMA (melkefeber). Nok trykk og vann i drikkenipler er viktig forebyggende tiltak. Det bør være minst åtte liter per minutt til diende purker. Hos Gropen var det bra trykk, men ikke når fôringsanlegget tok inn vann. 

– Vi boret et ekstra borehull på gården slik at det er egen vannkilde til drikkevann som ikke går på fôringsanlegget, forklarer Gropen. De tilsatte sitronsyre i fôringsanlegget og gjorde rein alle drikkenipler og vasket vannanlegget med sitronsyre. Temperaturen til purkene ble dessuten senket et hakk til 17 grader. Etter tre måneder tok de en ny sitronsyrevask og skrudde opp vanntrykket enda litt. Da forsvant problemene. Gropen måler resultater i grisehuset. Fødselsvekta gikk opp fra 7 til 7,4 kg etter tiltaket. Avvenningsvektene økt fra 10,6 til 11,4 kg. 1 kg økt avvenningsvekt betyr 4 kg økt salgsvekt på smågris hvis de selges på samme dag etter grising. 

Tredoblet med fiberfôring
Det har vært gjort flere tiltak med ­purkene hos Gropen de seinere år. 

– Vi fant for eksempel ut at nesten 60 prosent av purkene våre hadde magesår. Da ble de satt inn tiltak. Vi nesten tredoblet fiberfôringen til purkene. Det meste gis gjennom fôringsanlegget. Vi gir dessuten mer grovfôr enn før i form av høyensilage (vinter), høy og halm, opplyser Gropen. Og i fødebingene (FT30 binger) har de gummimatter til purkene. Dermed er det klart mindre utfordringer med skuldersår og leddbetennesle.

Norge best på homoglobin
Målinger viser at norske smågriser har mye høyere hemoglobinnivå (jern) i blodet ved avvenning enn danske. Dermed tåler norsk smågris avvenningen bedre, og det blir mindre utfordringer med avvenningsdiaré. Dette kan trolig skyldes måten vi gir jern og fôr i smågrishjørnet på i Norge. Gropen gir jerninjeksjon i lysken til smågrisen på dag tre. Deretter får smågrisene jerntorv i smågrishjørnet to ganger daglig.