Sjakk matt i WTO

I skrivende stund har norske bønder i følge Nationen blitt satt sjakk matt. Vi har fått presentert noen dystre utsikter fra forhandlingene i WTO. Det kan se ut som at det vi frykter aller mest nettopp er i ferd med å skje. Den avtroppende regjering har tilsynelatende unnlatt å informere stortinget om forslag til dramatiske tollkutt på landbruksvarer lenge. Når innformasjonen omsider kom, var det for sent å sette inn press som kunne moderere eller forandre de forslagene som ville komme fra G10 landene, som vi er en del av, i de forestående forhandlingene. Når dette Svin kommer ut har kanskje WTO-forhandlingene kommet et steg videre, og vi kan ha endt opp med tollkutt på opp til 50% på våre hovedprodukter. Dette vil føre til store priskutt på våre landbruksprodukter og økt import. Mulighetene for å si nei til dette forslaget var egentlig ingen, siden dette var et være eller ikke være for Norges deltagelse i G10-gruppen.

Når valget tilsynelatende står mellom pest og kolera er det ikke så mange valgmuligheter en har. Hadde stortinget sagt nei til forslaget, hadde det endt med at vi hadde sagt nei til våre alliansepartnere og blitt stående helt alene i forhandlingene. Det ville sannsynligvis gjort oss enda svakere i det totale bildet. Men den avtroppende regjeringen har i alle fall stilt den påtoppende regjeringen overfor noen særdeles tunge utfordringer i den landbrukspolitikken som heretter skal føres.

Bøndenes fagforening Norges Bondelag mener at dette må kunne stoppes, og vi får inderlig håpe at det lar seg gjøre. Det er riktig som generalsekretær Harald Milli sier at det vil være meningsløst hvis vi ikke skal kunne ha et jordbruk i Norge på grunn av internasjonale forhandlinger, når både forbrukerne og den påtroppende regjeringen ønsker det. Og for Norge som turistnasjon og levende land er det uhyre viktig at disse interessene blir ivaretatt på et vis som gjør at det fremdeles kan være matproduksjon i hele landet. Vi setter vår lit til den nye regjeringen, og håper at bøndene fremdeles viser styrke som pådrivere og samarbeidspartnere i de videre forhandlingene. De neste måndene framover blir kanskje de mest avgjørende i landbrukets historie. Vi må sette vår lit til at det hele skal ende godt for et jordbruk som heldigvis ikke er industrialisert ennå!