Siste WTO-land med målpris

Siste WTO-land med målpris

Det er WTO-avtalen fra 1995 som har satt et øvre tak på hvor stor statsstøtte det norske landbruket kan ha i den gule boksen, såkalt AMS-støtte. Vi skaller nå i dette taket på 11, 449 milliarder kroner.

Det er ikke lenger mulig å fortsette målprisøkninger gjennom jordbruksforhandlingene. Land etter land i WTO har fjernet målprisordningene sine, og Norge er nå det eneste av 165 WTO-land som fortsatt har dette systemet. Problemstillingen er dermed denne; enten må Norge fjerne målprisen for store deler av forhandlingsområdet, for eksempel målpriser på sau- og storfekjøtt, for å kunne øke prisen på andre kjøttslag, for eksempel svinekjøtt. En kan også se for seg motsatte løsninger.

Men hensikten med WTO-forhandlingenes pågående forhandlingsrunde er nettopp å redusere taket for gul støtte ytterligere. En ny avtale kan dermed bety at taket for Norge senkes til maksimum 5,438 milliarder i norsk AMS-støtte. Før eller senere må med andre ord alt ut av målprissystemet. Alternativet er at målprisene settes kraftig ned, men da svelter som kjent norske bønder i hjel.

Dette er enkelt sagt bakgrunnen for at målprissystemet uansett ikke overlever i Norge på sikt. Eneste måten en kan få til det på er å melde Norge ut av WTO, og det er det antakelig ingen norsk politiker som tør å antyde. WTO-avtalen dreier seg som kjent om atskillig mer enn bare landbruksinteresser.

Siden jordbruksavtaleåret i Norge går fra 1. juli til 31. juni året etter, må systemet endres raskt. Kyllingen ble som kjent deregulert 1. januar 2007, og mistet dermed målprisen. Det ble etablert en såkalt referansepris, mest for å ha et utgangspunkt for å vurdere tollvernet. Det er ingen støtteinstrumenter ut over dette i markedsreguleringen av kylling i dag. Tilbud og etterspørsel styrer prispotensialet for produsentene. Derfor er et slikt system tvunget til å gå inn på tette og bindende avtaler mellom råvareprodusenter og mottakere. Noen synes dette er bra, for eksempel KLF. Den private kjøtt- og fjørfebransjen vil vurdere å ta bort målprisen for bare to produksjoner i denne omgangen. KLF har som kjent lenge vært kritisk til dagens markedsordning.

I kyllingmodellen vil salget i sluttmarkedet i stor grad styre hva den enkelte aktør til syvende og sist kan betale produsentene, og flere av de verktøyene som Nortura mener at en modifisert markedsreguleringsmodell tar vare på, vil mangle helt i kyllingmodellen. I øyeblikket betales derfor kyllingprodusenter for å la være å produsere, fordi det er for mye kylling. Uten mottaksplikt vil også mange av forutsetningene for dagens landbrukspolitikk om «landbruk i hele landet» bli langt vanskeligere å gjennomføre i praksis. Når kontrakter styrer produksjonen, vil det være mer økonomisk interessant for slakteriet å inngå kontrakter med store og slakterinære produsenter. Kanskje vil også noen større produsenter vurdere dette som fordelsaktig. Men landbrukets samlete politiske legitimitet kan bli tøffere å forsvare under en sentralisert produksjon.

Regnestykket for svinekjøtt

Slik faller regnestykket ut for norsk svinekjøtt basert på den avtalen Norge inngikk med WTO i 1995, som setter et tak på gul boks (AMS-støtte) på 11,449 mrd for Norge. Det er ventet at den nye WTO-avtalen vil halvere taket for hvor mye som kan ligge i den gule boksen og vel så det:

Målpris på gris (norsk pris)        27 kr minus verdensmarkedsprispå svin snitt 1986-88                     7 kr prisdifferanse per kilo                 20 kr

AMS = 20 kr x 130 000 tonn svinekjøtt = 2,6 mill. kroner i gul støtte til grisen.  

Prisene vil svinge mer

Utgangspunktet for arbeidsgruppa har vært at retningslinjene i landbrukspolitikken ikke skal endres. Fortsatt er «landbruk i hele landet» retningsgivende. En rekke forskjellige alternativer både med og uten målpris er vurdert av arbeidsgruppa. Alt fra å sette målprisen nærmere fjøsdøra, til å plukke ut målpriser i deler av året er vurdert. Til slutt har arbeidsgruppa blitt stående igjen med to aktuelle alternativer uten målpris. Det er disse to alternativene striden nå står om, la oss her kalle dem Modell 1 og Modell 2;

Modell 1 – mottaksplikten beholdes – forsyningsplikten beholdes – fortsatt prisnoteringsansvar/informasjonsplikt – fortsatt importsystem/øvre prisgrense/ utløsning av suppleringsimport – sikkerhetsnett for produksjonsregulering og markedsregulering- eksportavlastning ved alvorlige markedsforstyrrelser, men ikke som løpende tiltak

Modell 2 – kyllingmodellen uten sikkerhetsnett – kun avtaler og produksjonskontrakter

Det som er helt klart er at uansett valg av modell, så vil prisene svinge sterkere enn det en er vant til med det gamle målprissystemet. Det som videre er klart er at overproduksjon blir vanskeligere å takle.