Publisert: 24.02.2015 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Sikter på 81 kilo

Når skal grisen slaktes? På Stordal i Skjeberg sør i Østfold har de testet litt ulike vekter, men tror en snittvekt litt over 80 kilo gir best resultat. Samtidig bør ikke spredningen være for stor.


Sikter på 81 kilo

Når skal grisen slaktes? På Stordal i Skjeberg sør i Østfold har de testet litt ulike vekter, men tror en snittvekt litt over 80 kilo gir best resultat. Samtidig bør ikke spredningen være for stor.

Arnt Setten og Inger Grønnerød er slaktegrisprodusenter i Skjeberg, Østfold. Gården har hatt slaktegris siden 70-tallet, men i 2012 ble bygd nytt konsesjonshus og grisen flyttet fra det gamle ombygde storfefjøset.

– Det var som dag og natt. Nytt grisehus er mye mer lettvint, og det ble klart bedre resultater, sier Arnt. Produksjonen ble samtidig tredoblet, og arbeidet passer godt sammen med kornproduksjon. Det er han som går mest i grisehuset. Kona Inger er fra gården, men har jobb på Råde Mølle der de kjøper kraftfôr. Det gamle fjøset er de i ferd med å bygge om. I gjødselkjelleren blir det bilverksted.

 

Tall for hvert innsett

Arnt tar fram InGris-tall når Svin kommer på besøk. I fjor siktet de på 79 kilo i slaktevekt (på grunn av lave slaktevekter), men endte på 80,6 kilo.

– Det er omtrent som det vi prøver å få normalt, sier Arnt. Det betyr kastrater litt under 80 kilo og purker litt over. Men de har også vært oppe i over 84 kilo i snitt.

– Da så vi at fôrforbruket ble en del høyere, og dekningsbidraget heller lavere. Kraftfôr har blitt dyrt, sier Arnt. Hvis en ikke har veldig rimelig fôr tror han få tjener på høye slaktevekter, men en del tror kanskje det. I fjor lå eget fôrforbruk på ca 2,7 FEs per kilo tilvekst. I kraftfôrforbruk ligger de litt under 2,5.

– Vi bruker noe berme, et proteinrikt avfall fra bryggere. Det utgjør kanskje 10 prosent av fôrforbruket, men det koster bare i form av merarbeid, opplyser Arnt. Kjøttprosenten var 59,9 i 2014. 

 

Veier grisen

Setten/Grønnerød får gris fra to faste satellitter hver åttende uke. Da fyller de opp to avdelinger eller 330 slaktegrisplasser.

– Vi har 16 uker til disposisjon før nytt innsett og dermed stor valgfrihet til å velge utslaktingstidspunkt, sier Arnt. Grisen sorteres ikke etter kjønn ved innsett, men det vurderer Arnt å starte med.

– Jeg kunne ønske meg et slakteoppgjør der du ser hva som er kastrat eller purke, sier Arnt. Normalt slakter han ut grisen over tre uker, og da med mest kastrater i første pulje.

– I tillegg slakter jeg gris med feil eller som ser feite ut den første slakteuka, forklarer Arnt. Når Svin er på besøk er det ni uker siden innsettet. Arnt tar en runde med vekta i grisehuset. Han veier tre griser i tre binger som har gått best. Alle tre veier 108 kilo.

– Det er litt lavt, og jeg har ikke 90 slakteferdige griser her. Vi venter halvannen uke til første utslakting, sier Skjebergbonden. I tillegg til snittvekt er Setten opptatt av det ikke skal være for stor spredning. Selv har de klart mindre spredning enn snittallene de sammenligner seg med. Dessuten har de lite anmerkninger og dødelighet.

– I 2014 hadde vi 20 døde, eller under en prosent, sier Arnt.

 

Fôrer hardt

De første tre ukene bruker Setten Svin 50 til grisen.

– Vi starter med våtfôr med en gang, men forsiktig. De første dagene får de også tørrfôr manuelt. Etter tre uker går de over på det rimeligere Svin 70. I tillegg går de da opp til 15 prosent berme. Fram til grisen er cirka 65 kilo får de i praksis det de kan spise. Deretter er det mer restriktiv fôring på gården i Skjeberg.