Setter seg høyere mål

– Dette vil ta tid. Men vi håper å nærme oss målet om 25 beregna avvente mot slutten av 2008. Jeg tror den rådgivningen vi får gir oss et spark bak som forhåpentligvis monner, sier Gustav Grøholt.

Setter seg høyere mål

Han var en av de første i den østlige regionen som kjøpte den nye rådgivningspakka som Nortura nå tilbyr produsentene sine. Hensikten er å få et produksjonsmessig løft, og budskapet står forholdsvis klart og tydelig på T-trøya som skal spore til innsats; «Jeg skal klare mer enn 25». Oppstarten av prosjektet datofestes til 1. juli i sommer.

Så gjenstår det å se om han kan ta på seg trøya som bekrefter at målet er nådd mot slutten av neste år; «Jeg klarte mer enn 25».

Men en ting er å sette seg mål. Noe annet er det å nå dem. Hvordan skal det gjøres i praksis? Denne artikkelen prøver å illustrere hvordan det kan jobbes i en konkret besetning.

Penger å hente

Hos Gustav Grøholt i Løten, Hedmark, er 55 purker i kombinert produksjon utgangspunktet. Det drives 5,5 ukers puljedrift i besetningen, og det er en fast røkter i grisehuset i halv stilling.

Det fôres fram cirka 1100 slaktegriser. Hva vil det bety økonomisk for denne produsenten å løfte seg fra dagens nivå og opp til målet om 25 beregna avvente per purke?

En regneøvelse fra Norturarådgiver Eli Berven gir en pekepinn; i forhold til nivået i sommer vil en heving av antall beregna avvente med sju prosent og fjorten færre tomdager per kull i denne besetningen kunne gi 45 000 kroner mer i kullresultat, og 30 000 kroner mer når det gjelder tomdager. Til sammen snakker vi altså om en bedring av marginalverdien på 75 000 kroner bare for disse to produksjonsresultatene hvis målene nås. Etter at dette regnestykket ble gjort har de økonomiske marginene styrket seg ytterligere.

Ting tar tid

– Det går ikke fort framover. I første runde økte jeg fra 9,5 til 10,5 avvente. Det gir ikke 25 i løpet av et år, men jeg tror vi har gjort noen grep som vil bedre resultatene merkbart.

– Hva har vært hovedproblemet i besetningen din?

– Resultatene i smågrisproduksjonen. Vi hadde brukbare resultater så sent som i 2004. Men antall beregna avvente har gått ned, mens antall tomdager og tapsprosenten har gått opp. Ved hjelp av Eli har vi analysert besetningen og satt oss nye mål. Tidligere i sommer hadde vi ei pulje som var helt håpløs. Det viste seg at halve pulja var tom, men vi oppdaget ikke det før grising. Det var vel egentlig dette som utløste interessen for å prøve rådgivningspakka. Vi tenkte blant annet på å gå over til sju ukers puljedrift, fordi det kanskje er litt mindre krevende. Men vi kom fram til at det ikke var der problemet lå. Så vi holder fast ved 5,5 ukers puljer, sier Grøholt.

Flyttet purkene

Det første som ble gjort var å flytte purkene. De hadde gått i storbinge på talle i et kaldt rom, og dette var en lettvint løsning. Alle purkene ble drektighetsundersøkt etter 28 dager før de ble sluppet inn i storbingen, og vi trodde at alle var drektige. Men vi må ha gjort en alvorlig feil, for det viste seg at de var tomme når grisinga skulle starte.

– Mye gris i en stor binge kan nok virke besnærende, men hvis en ikke observerer dyra jevnlig er det fort gjort at enkeltdyr forsvinner i mengden. Vi bestemte derfor å flytte slaktegrisene ut på talla hvor gjeldpurkene gikk tidligere, og trekke de drektige purkene inn der slaktegrisene var, sier Grøholt.

Bryte rutiner

– De fleste vet som regel hva som bør gjøres for å få bedre produksjonsresultater, men problemet er ofte å etablere nye og bedre arbeidsrutiner. Det handler om å gjennomføre det en innerst inne vet er riktig. I grisehuset hos Gustav er det nå hengt opp ei ny tavle i kontoret ved inngangen. Her er det en fin oversikt over innholdet i de forskjellige avdelingene, samt en oversikt over utviklingen i produksjonsresultatene. Når vi målene, og går utviklingen i riktig retning? Den virker forhåpentligvis stimulerende. I tillegg letter den hverdagen for røktere og folk som jobber i grisehuset, sier Eli Berven.

Det handler om å gjøre bedre drektighetsundersøkelser, være tilstede under grising og sørge for at de får råmjølk, følge utviklingen for purker som har sitt første kull, se etter ihjelligging og fokusere på tapsprosenten. Hvis det er behov for å konsultere dyrlegen så blir det gjort.

Aldri helt i mål

– Også for meg er dette en læringsprosess. Rådgivning og utvikling av produksjonsfaglige resultater er en dynamisk prosess hvor en egentlig aldri kommer helt i mål. Det vil alltid være nye områder å ta tak i når noen problemområder er ryddet av veien. Derfor tror jeg det er viktig å sette seg noen konkrete, oppnåelige mål. Det er også viktig å ikke sette i gang for mange tiltak samtidig, men følge opp de som settes i gang og sjekke om de virker eller ikke. Det er gøy med engasjerte produsenter som ser at de har forbedringspotensiale, sier Eli Berven.

Gustav skyter inn;

– Men av og til så blir det noen nedturer. Vi fikk for eksempel ei førstekullspurke som sjøl tok livet av 11 av de 15 grisungene sine. Slikt drar jo ned resultatet på tavla ganske mye, men det går heldigvis mange år mellom hver gang en opplever noe sånn. Derfor er det viktig å følge med på at hovedlinjene i utviklinga går riktige veien.

Mobbing og personkjemi

Rådgiveren kan ikke gjøre jobben for røkteren eller eieren. Rådgiverens rolle blir mer å backe opp de som har ansvaret for det daglige stellet, sjekke at ting følges opp og «mobbe» forsiktig hvis det er behov for det. Men mennesker er forskjellige, og dette kan være følsomme greier.

– Det er veldig viktig at den personlige kjemien mellom meg og rådgiveren er i orden. Jeg har en fin dialog med Eli. Vi som er produsenter har holdt på i mange år. Derfor synes jeg også det er viktig at rådgivere i organisasjonene blir så lenge i jobbene sine at de faktisk har noe å tilby. Derfor er jeg ikke spesielt glad for ryktene om at du skal slutte snart for å begynne med i-mek i Felleskjøpet. Men de trenger sikkert flinke folk der også, sier Grøholt.

Skriftlig avtale

Rådgivningspakka har en fast pris på 4500 kroner. Det inngås en skriftlig avtale mellom slakteriet og produsenten om hvordan arbeidet legges opp. En prøver også å sette seg konkrete og oppnåelige mål for hva som skal oppnås på årsbasis, og hva oppnådde mål vil kunne bety i kroner og øre på bunnlinja.

Hvilke produksjonsfaglige data er det viktigst å få gjort noe med? Hvor ofte skal rådgiveren komme på besøk, og hvordan passer tidspunktene i forhold til våronn, skuronn og andre oppgaver på garden ? Er det behov for å trekke inn veterinæren? Skal det være halvårlig sjekk og kontroll mot oppsatte mål, eller bør det gjøres kvartalsvis? Dette var spørsmål som Eli og Gustav stilte seg før de snekret innholdet i rådgivningspakka.