Sesseng satser sprekt i Selbu

Det satses sprekt på gris i Selbu. Grethe og Arne Sesseng har bygd et splitter nytt grisehus for å skaffe arbeid til alle tre som vil jobbe på garden, Grethe og Arne sjøl, og sønnen Jon Arne (22).

Sesseng satser sprekt i Selbu

Fra før driver de en betydelig produksjon av melk og storfekjøtt på 200–250 dyr med stort og smått i samdrift. Gardens egen fôrproduksjon og jordbruksdrift omfatter 230 dekar jord, og i tillegg leies 330 dekar. Dette har vært mer enn nok til å holde både Grethe og Arne sysselsatt på full tid. Storfemiljøet i Selbu er sterkt, med nærmere 100 melkeprodusenter. Det kan telles på ei hånd hvor mange som driver med gris i bygda.

Selbu ligger langs veien mellom Trondheim/Stjørdal og Tydal/Røros. Men jordbruksbygda ligger ikke så høyt som en kanskje skulle tro. Den vakre Selbusjøen ligger 160 meter over havet, og husa på garden Grøtem øvre ligger om lag 40 meter høyere. Det er frodig og solrikt i sydhellingene ned mot sjøen.

MÅTTE TA ET VALG

Arne og Grethe så snart at sønnen Jon Arne viste stor interesse for jordbruksdrift og gris.

– Vi måtte ta et valg. Grethe og jeg er ikke eldre enn at vi må drive som gardbrukere i mange år ennå. Men Jon Arne er 22 nå, og hvis han ikke slipper til før om 10–15 år så kan det fort være så som så med interessen for gardsdrift. Jeg var sjøl heldig og fikk begynne som ganske ung, og jeg tror det er heldig at han kommer i gang nå mens pågangsmotet og initiativet er på topp. Jon Arne har lenge vært interessert i gris, og han har gått Norsvinskolen fram til cand. pig. Vi bestemte derfor for å bygge et grisehus for fødsel til slakt (FTS) basert på to innsett i året. Vi skal produsere gris til grillsesongen og til jul. Huset kunne nok vært mer intensivt utnyttet enn det vi legger opp til nå, men vi må se arbeidsfordelingen på hele garden under ett. Vi skal få alt sammen til å gå i hop uten å få for mange kollisjoner mellom inseminering, grising og onnearbeid. Litt fritid må det også være rom for. Ikke minst er den yngre generasjonen opptatt av det. Det er et stort mange bønder i dag å få kvalifisert hjelp slik at de kan ta seg noen dager fri. Med tre av oss på gården på heltid vil det kanskje være lettere å få det til, sier Arne Sesseng.

VANSKELIGST Å VELGE FÔRINGSLØSNING

Den 18. mai kom det 70 drektige SPF-purker og en råne til Grøtem øvre på Selbustrand. Dyra kom fra Erling Solbergs SPF-besetning. Det legges derfor strenge restriksjoner på helse- og smittebeskyttelse i det nye grisehuset. Besetningseierne skifter både klær og fottøy når de skal inn og ut av huset. Også kontoret i grisehuset blir liggende innenfor den rene sona. Målet er naturligvis å prøve å utnytte SPF-grisens vekst- og fôringspotensiale.

– Hva lå bak av vurderinger når dere skulle velge løsninger?

– Å, det var ingen lett sak. Vi reiste rundt og så på mange hus før vi bestemte oss. Valget av FTS-løsning var vi egentlig ganske tidlig enige om. Jeg må også si at vi har hatt stor hjelp av Ivar Aanekre i utformingen av huset og valg av løsninger. Han har vært til uvurderlig hjelp, og vi har mast mye på han. Men de avgjørende valgene har vi naturligvis måttet ta ansvar for sjøl.

– Som for eksempel valg av tørrfôring i stedet for våtfôring?

– Ja. Det var nok det vanskeligste valget. Nordover i Trøndelag er det som kjent ikke annet enn våtfôring som gjelder. En del har nok reagert på at et så dyrt bygg ikke har våtfôring. Det er liksom ikke spørsmål om tørrfôring for de fleste.

– Men til tross for at dere bruker myse i storfefjøset valgte dere å satse på et helautomatisk tørrfôringsanlegg?

– Ja. Slik vi legger opp drifta med to puljer i året så vil det egentlig bli store svingninger i forbruket av myse i grisehuset. Bare i en kortere periode før slakting vil forbruket kunne være stort. Det var også andre forhold som gjorde at vi helte til tørrfôring. Som ferske nybegynnere er det kanskje litt tryggere å starte med det.

HUSET I GROVE TREKK

Huset er i hovedsak delt i tre deler. I den vestlige delen ligger det to like FTS-avdelinger a 32 binger i hver. I den østlige delen nærmest gjødselkummen ligger er det kombinert bedeknings- og drektighetsavdeling. Mot nord i denne avdelingen er det en avdeling for råner og ungpurker til førstegangsbedekning, med muligheter for å la purkene komme til rånen eller omvendt. I resten av rommet er det fire like store binger med redekasser og plass til 14 purker i hver. Her er prinsippet at purkene skal ha gode liggemuligheter og gode sjanser til å unnvike hverandre.

I mellom disse to fløyene ligger fôringssentralen og en oppdrettsavdeling m/reserveplass i midten. Det skal brukes tid på ungpurkene.

KOMBI DIFFUS VENTILASJON

Utvendig på taket er det lagt betongplater for å dempe varmen om sommeren. Betongplatene er også litt lettere enn taksten. Taket er kondensfritt, og det er ikke noe undertak. Betongplatene er lagt rett på lektene. De ble skrudd fast i ferdiglagde hull på toppen av betongbølgene. Ellers på garden er det ståltak, men Sesseng synes at de krever mer og mer reparasjon etter hvert som hullene blir større.

Det er som sagt pustende himling og kombi diffus ventilasjon i FTS-avdelingene, men ellers er det takventiler. I FTS-rommene er det loftsventiler som spyler dyra med luft hvis det blir varmt i de to FTSavdelingene, men den normale ventilasjonen er som sagt via himlingsplatene.

VAKUUMUTGJØDSLING

Det er betonggulv både i de to FTS-avdelingene, i sjukebingeavdelingen og i reproduksjons- og drektighetsavdelingen, også i redekassene. Men i redekassene er det mulig å stenge av ved inngangen og bygge opp et lite lag av strø hvis det er ønskelig. Foreløpig har de ingen erfaringer fra denne avdelingen, og for så vidt heller ikke fra fødeavdelingene. Så det blir mange spennende erfaringer som skal høstes i perioden fram til de første grisene skal slaktes.

Det er vakuumutgjødsling gjennom hele huset. Gjødselrenna ender i tverrveggen mot øst, hvor gjødsla går i naturlig fall over i en utendørs gjødselkum som ligger lavt i forhold til grisehuset. Det er en knekk i røret i overføringen ned i gjødselkummen, slik at gjødsla presses inn langt nede i kummen. Dermed håper en å holde flytelaget oppå mest mulig inntakt. Gjødselkummen er satt opp med ei søyle i senter, slik at det skal være enkelt å montere overdekning senere hvis det skulle komme krav om det.

Kort om SPF

• SPF står for spesific pathogen free, hvilket betyr at dyra er fri for visse forutbestemte smittsomme agens.

• I praksis er dyra fri for skabb og smittestoffene som gir smittsom grisehoste, svinedysenteri, nysesjuke og smittsom lunge- og brysthinnebetennelse.

• I tillegg er de to SPF-avlsbesetningene som leverer purker også fri for Lawsonia intracellularis som gir adenomatose hos avvente smågriser.

• Interesserte kan lese mer i Svin 9/03.

Fakta om grisehuset

• 1425 m2• 4500 kr per m2• 6,6 mill. kr totalt m/kum/siloer/uteareal• To innsett per år• To like FTS-avdelinger a 32 binger i hver• 64 FTS-binger i glassfiber• Gangareal i midten og langs begge yttervegger• Smågrishjørne m/gjennomsiktig overdekning/fôringsautomat under tak/stengeplater• Smågrishjørnets innerste del 0,72m2, og ytterste del 0,54m2• Totalt v/avvenning overdekket 1,26m2• Dusjanlegg over støpejernsrist• Sjukebinger/reservebinger• 56 insemineringsbåser c/c 65cm• Liggeareal i redekasser• Fire kraftfôrsiloer ute m/skrueinnføring og mulighet for manuelt fôruttak•De to største siloene (2×19 tonn) er seriekoplet; diefôr i første omgang, så slaktegrisfôr• To mindre siloer til drektighetsfôr og smågrisfôr•Helautomatisk tørrfôring i FTS-rom etter appetitt• Mulig å fôre med flere fôrtyper i samme fôrstreng• Ikke restfôr ved skifte av fôrtype• Mulig å fôre restriktivt i automatene• Rask utfôring med Ø 63mm fôrrør• Kombidiffus ventilasjon i FTS-rom• Loftsventiler spyler dyra med luft hvis det blir varmt• Vanlig ventilasjon i FTS-rom er diffuse himlingsplater• Vakuumutgjødsling• Innredning levert av Birkeland Fjøssystemer• Utvendig gjødselkum