Seks om dyrevelferd

Seks om dyrevelferd

Svin har spurt seks personer med ulik bakgrunn/posisjon om hva de tror/mener om dyrevelferd på gris i Norge. Spørsmålene er:

1. Hva er inntrykket ditt av dagens dyrevelferd på gris i Norge?2. Hva er næringens største utfordring når det gjelder dyrevelferd på gris?3. Er forbruker villig til å betale for en høy/høyere dyrevelferd?

Olav Ullern, departementsråd i mat- og landbruksdepartementet:

1. Inntrykket mitt er at dyrevelferdsnivået i norsk svinehold jevnt over er bra, men at det er forbedringsområder.

2. De største utfordringene er knyttet til hold av purker, og fiksering ved grising. Bogsår er åpenbart også noe det må tas mer tak i.Videre kan dette med tilstrekkelig rote- og aktivitetsmateriale være et punkt i relasjon til aggresivitet og halebiting.

3. Jeg tror dagens forbrukere vil være villig til å betale for høyere dyrevelferd, og at bevisstheten vil øke. Men det er en viktig forutsetning at næringen både er tydelig og ærlig i sin informasjon om hvordan produksjonen foregår.

May Bergsholm, svineprodusent Vestfold:

1. Jeg tror dyrevelferden i Norge generelt er veldig bra. For å sikre at alle holder et høyt nivå kunne det kanskje vært tettere oppfølging fra slakteriene.

2. Tror kanskje utfordring nummer en er den utadrettede kommunikasjonen om hvor bra grisen har det i Norge i forhold til i mange andre land.

3. Jeg håper det, men mat skal være billig, og folk flest kjenner ikke til hvilke forhold norske griser lever under sammenlignet med for eksempel danske. Media fokuserer på pris, og lite på dyrevelferd.

Anne Jørgensen, Spesialveterinær, Helsetjenesten for Svin:

1. Generelt er den god, eierne følger med på dyra og steller godt med dem, men det finnesforbedringsområder som dyretetthet, bruk av strø, stell og kontakt meddyra.

2. Velferd for purkene! Ser en tendens til økt fiksering av purker ifødebingen, forsatt for mange med bogsår, purker med symptomer på stress,magesår og tynne purker. En del av dette er konsekvenser av at det stilles store krav tilden enkelte purke når det gjelder høy produksjon. God helse og purkevelferd kombinert med gode produksjonsresultater er mulig, men krever kunnskap, innsats og vilje.

3. Det er vanskelig å svare på. For å få ut betalingsviljen trenger vi å kommunisere betydningen av god dyrevelferd til forbrukeren.

Live Kleveland, Dyrevernalliansen:1. Mange bønder er profesjonelle og gjør sitt beste, men hverken kravene i forskriften eller næringas velferdsplan tar tilstrekkelig hensyn til grisenes naturlige adferdsbehov eller helse.

2. For restriktivt miljø for disse aktive og intelligente dyrene, noe som fører til både helseproblemer som luftveissykdommer og bogsår, og adferdsproblemer som halebiting. Avl som blant annet bidrar til beinproblemer. Kirurgisk kastrering. Høyt smågristap.

3. Høyere velferd er ikke alltid en kostnad, for eksempel vil vaksine gi samme eller lavere kostnader, sammenlignet med kirurgisk kastrering. Der velferd er en kostnad bør det inkluderes i jordbrukspolitikken som en produksjonsforutsetning. Å gjøre dyrevelferden i spesialisert landbruk avhengig av forbrukernes kunnskaper, gir et informasjonsproblem som næringen hittil bare har brukt for å motarbeide krav til dyrevelferd.

Per Roskifte, kornserndirektør i Norgesgruppen:

1. Vårt inntrykk er at norsk svineproduksjon har satset på dyrevelferd, trivsel for grisen og kvalitet på sluttproduktet gjennom flere tiår.

2. Den største utfordringen er å kunne kommunisere en høy etisk standard på svineproduksjon til folk flest.

3. I liten grad. Man tar det for gitt at det skal holde en høy etisk standard. I tillegg vet de fleste at svinekjøtt i Norge allerede er noe dyrere enn i våre naboland.

Annika Bergman, svineprodusent og leder for svenske svineprodusenter:

1. Mitt inntrykk er at velferden for griser i Norge er i verdenstoppen. Men jeg tror Norge som vi i Sverige vil rammes av den militante vegetarbevegelsen. De er lite interessert i dyrevelferd, men ønsker at vi skal slutte spise kjøtt.

2. Norge og Sverige er trolig nokså like her. Vi ønsker å tilfredsstille grisen naturlig behov. Framover kan det for eksempel handle om å utvikle oppstalling av slaktegris til et mer utviklende miljø. Samtidig er det alltid viktig å bekjempe smitte/sjukdom som har betydning for dyrevelferd. Jeg tror også vi trenger å finne en metode å bedømme dyrevelferden på. Hva er de viktige parametrene? Har for eksempel alle utegriser det bra?

3. I Sverige er vår erfaring at forbruker i liten grad velger kjøtt med en ”høyere dyrevelferd”. I øyeblikket er Sverige et dumpingmarked for dansk og tysk kjøtt. Et paradoks er at også det offentlige (skoler, sykehus, gamlehjem) først og fremst har prisfokus når de kjøper mat. Samtidig kreves høy dyrevelferd for gris produsert i Sverige. Det kompliserer ytterligere at under halvparten av vårt svinekjøtt selges ubearbeidet. For bearbeide produkt er det overhodet ikke fokus på opprinnelse og dyrevelferd.