Publisert: 21.12.2011 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Seks års fokus på mykotoksiner

Dan Slovakia Agrar er en danskeid kjempegård i Slovakia. Her finnes korn, mjølk og svineproduksjon. Området har store utfordringer med mykotoksiner, men har kommet langt i  å løse utfordringene.   


Seks års fokus på mykotoksiner

Dan Slovakia Agrar er en danskeid kjempegård i Slovakia. Her finnes korn, mjølk og svineproduksjon. Området har store utfordringer med mykotoksiner, men har kommet langt i  å løse utfordringene.   

 

Vi er ved Velky Meder helt sør-vest i Slovakia. I sør flyter Donau stille fordi. Gården har grense helt hit og på andre siden ligger Ungarn. Dette er et flatt og fruktbart område av et ellers kupert og skogkledd Slovakia. Et land med 5,4 millioner innbyggere eller litt flere enn i Norge. Landet ble skilt fra Tsjekkia i 1993, men har siden gjort det ganske bra. Slovakia er trolig mest kjent for stor bilindustri. Her produseres både VW, Skoda, Peguot og Kia. 

Landets svineproduksjon derimot er kun halvparten av norsk nivå. Og hver tiende gris stammer fra selskapet Dan Slovakia Agrar ved Velky Meder. I tillegg finnes andre danske selskaper med svineproduksjon slik at det står dansker bak omtrent annenhver slovakisk gris.    

Ved Dan Slovakia Agrar startet det hele for 10 år siden. Mogens Hansen, selv fra svinegård ved Thy på Jylland, ble ansatt til å lede bedriften. I 2005 ble han også deleier. Med seg har han  tre andre dansker hvorav to er svineprodusenter. Selskapet har satset på ku, gris og egen fôrproduksjon på et tidligere statsbruk. Produksjonen har økt nesten hvert år. De leier mer og mer jord fra private. Dette er folk som har fått igjen sin jord etter kommunismens oppløsning.

– Jeg tror vi har over 2000 leiekontrakter og de fleste har bare noen dekar jord. Vi har ansatte som jobber nesten utelukkende med leiekontrakter, forteller Hansen. Han er selv slovakisk gift og etablert med familie i Velky Meder.     

 

4800 i DON-verdi

Svineproduksjonen på Dan Slovakian Agrar er i øyeblikket mer lønnsom enn mjølk. En viktig årsak er de gode resultatene. De får mer enn 30 avvente smågris, og det er bra tilvekst på slaktegrisen. Kjøttprisen er ca 13 NOK, eller cirka en krone over dansk nivå.

– Det er alltid mest lønnsomt å produsere for hjemmemarkedet. I Danmark sliter de med lavest priser i hele EU, sier Hansen. Kostnader til fôr og bygninger er nesten de samme i Slovakia som Danmark. Lønnskostnadene derimot er lavere. Og med en krone høyere kjøttpris blir det hele lønnsomt.

– Planen er å doble svineproduksjon til 6000 purker. I første omgang smågrisproduksjon, men hvis vi kan leie nok jord, satser vi også på slaktegris, sier Hansen.

Men selskapet har hatt noen skjær i sjøen underveis og da særlig på fôrsiden. Vi snakker om DON, Zearelon T2 HT2 og andre mykotoksiner.

– Vi visste ingenting om dette da vi kom, men vi forstod snart at noe ikke var optimalt.  Vi hadde et problemår i 2004, og det var enda værre i 2005. Omtrent alle grisene sluttet plutselig  å spise. Vi målte DON-verdier på 4800 i maisen vi dyrket. Og mais er en viktig del av svinefôret, forteller Hansen. Resultatene i grisehuset var den gang langt unna dagens nivåer. Men fra 2005 gikk de systematisk til verks og innførte ulike tiltak.  

 

Sortsvalg etter DON

Dan Slovakia Agrar dyrker eget fôr, bortsett fra soya, mineraler og industriavfall blant annet fra bioetanolproduksjon (til kyr). Grisen får en blanding av hvete, bygg og mais i tillegg til soya. Det er særlig maisen, men dels også hveten som kan ha høye verdier mykotoksiner.

– Det viser seg å være stor variasjon mellom sorter når det gjelder mykotoksiner. For mais satser vi nå generelt på tidligere sorter, pluss at vi er veldig opptatt av å få sådd tidlig om våren. Det vanlige i området her har vært å høste mais fram til midten av november. Vi ønsker å være ferdig med innhøsting senest 20 oktober. Vi har sett at verdien av mykotoskiner øker dramatisk når nattetemperatur kryper ned mot null (grensen går ved ca 3 grader), forteller Ole Hjelm. Hjelm er sjef for planteproduksjon på Dan Slovakian Agrar.

Og de har funnet fram til noen tidlige, yterike sorter med lave mykotoksinverdier.

– Også på hvete har vi funnet sorter som synes å være mindre utsatt for mykotoksiner samtidig som avlingene er rimelig gode. Vi har nå tre hovedsorter. Dette er høsthvetesorter fra henholdsvis Tyskland, Østerrike og Ungarn, forteller Hjelm. Å finne de rette sortene har skjedd gjennom egne forsøk og samarbeid med såvarefirma Pioneer.

– Vi er nok den landbruksbedriften som har aller mest fokus på mykotoksiner i dette område. Vi har plukket opp alt vi har funnet av kunnskap om dette (blant annet fra Tyskland og Østerrrike). Men flere og flere har fått øyne opp for disse soppgiftene. I dag har flere kornkjøpere krav om lave DON-verdier. Det hadde de ikke for noen år siden. Men likevel langt fra alle korndyrkere har fokus på dette, og det omsettes fortsatt mye hvete/mais med høye DON-verdier, opplyser Hjelm. 

 

Sprøyter 10000 dekar på tre dager

– Spesielt for hveten er at vi sprøyter hele avlingen ved blomstring for å unngå mykotoksiner. Det betyr ofte i praksis at vi kun har tre dager på oss til sprøyting, og vi er nøye med å treffe tidspunktet. Det er en utfordring i seg selv, og spesielt når en har 10000 dekar høsthvete, forteller Hjelm. Det er soppmiddelet Prosaro som brukes, et middel som per i dag ikke er tillatt i Norge (se ramme).

I bygg har mykotoksiner ikke vært et problem, bortsett fra i 2010, et år med ekstreme værforhold og mye nedbør.

 – Også her fant vi forskjeller i DON-verdi mellom sorter. Men generelt synes bygg å være lite utsatt for mykotoksiner. Vi har ikke satt inn noen særskilte tiltak og sprøyter for eksempel ikke med dette for øye. Innhøsting kan også ofte starte i juni da været er som tørrest, forteller Hjelm.

I masidyrkingen har de også fokus på sprøyting som tiltak mot mykotoskiner. Men her er det insektangrep som er utfordringen.

– I denne delen av Europa kan i verste fall insektangrep ødelegge hele avlingen på kort tid. Men også mindre angrep er en utfordring. Vi tror insektene  lager inngang i plantene for sopp. Vi er derfor raske med å sprøyte når insektene kommer, forklarer Hjelm. Samtidig er et godt vekstskifte samt pløying forebyggende mot insektangrep.

 

Mer pløying og harving

Fra 2006 la Dan Slovakia Agrar om både vekstskifte og jordarbeiding. Tidligere var det mer ensidig maisdyring og redusert jordarbeiding.

– Men da kommer mykotokinene og det smitter fra mais til andre vekster, sier Hjelm. Det tror han flere og flere land med økt maisdyrking vil oppleve, trolig også Danmark der mais til storfe brer om seg.  

Nå dyrker de mindre mais enn før, og de pløyer mer. Samtidig harves det før pløying. I dag er vanlig femårig vekstskifte; Høstraps- Høsthvete – Mais – Mais – Vinterbygg. I tillegg har de også lucerne (ca 5000 daa til kyrne) pluss noe høyproduksjon i omløpet.

Pløying skjer systematisk etter hvete og mais. Mais dyrkes både som kornvekst og forvekst. Det er viktig å pløye etter begge, men som kornvekst er det særlig viktig at det også harves før pløying. Dette skjer i november/desember. Etter vekstene raps og bygg praktiseres fortsatt redusert jordarbeiding.  

 

Prøvetresking og eget laboratorium

Innhøsting, sortering og registrering av korn etter nivå på mykotoksiner er satt i veldig system hos Dan Slovakia Agrar.

– Dette er en svært viktig del av tilakene som er gjort. Vi har en liten tresker som prøvetresker både hvete og maisavlingene på ulike jorder før vi starter ordinær innhøsting. Dette blir fulgt opp med prøvetaking ved tresking. Korn blir styrt til siloer ut fra nivå på DON og andre mykotoksiner. Er mykotoksinnivået for høyt selger vi kornet eller bruker det til kyrne. Men også i melkestallen har vi fokus på at nivået ikke skal være høyt.

– Vi ser at både generell helsetilstand og også ytelse er bedre når Don-nivået er lavt, opplyser Mogens Hansen.

Gården tester både for Don, Zearelon, T2/HT2 pluss andre mykotoksiner. T2/HT2 er generelt ikke noe problem her, og stort sett er det en sammenheng mellom DON og de andre mykotoksinene.

– Derfor blir DON-verdien det vi som regel snakker om, forklarer Hansen..

I tillegg tester de også ferdig fôr. Selskapet har eget laboratorium og to ansatte som har full opplæring på å analysere korn- og kraftfôrråvarer. Det er en Elaisa-test som brukes.  Av og til sender de også inn korn og fôrprøver til større laboratorier for å kalibrere egen måling.    

 

Under 100 i DON

I år er DON-innholdet i svinefôret lavere enn noen gang.

– Vi hadde et DON-nivå på under 200 i maisen vi høstet. I ferdig svinefôr betyr det DON-verdier godt under 100. (I Norge er grensen 500). Resultatene i grisehuset er også bedre enn noen gang, med svært lite omløp og god appetitt hos grisene. Siste fire måneder har vi hatt et snitt på 30,8 smågris, opplyser Hansen.

Dan Slovakia Agrar har SPF-besetning. Den gir ekstra god tilvekst, men også strenge rutiner for besøk i grisehuset. De kjøper råner fra Danmark til egen sædproduksjon. Men også ungpurker rekrutteres fra Danmark fra en SPF-besetning der.

– Danmark er bare 16 timer unna med bil. Prisen på purkeslakt er gunstig i Slovakia, og egenrekruttering koster ofte mer enn du tror. Vi synes det gunstig å få dette fra Danmark, sier Hansen.

 

Dansk innredning og metoder

Når Hansen kom til Slovakia for 10 år siden startet de med melk- og svineproduksjon i gamle bygninger. Bortsett fra ny melkestall skjer mjølkeproduksjonen fortsatt i de gamle bygningene, men målet er bygge en ny enhet med karusellmelking. Svineproduksjon derimot skjer nå nesten utelukkende i nye moderne bygg.

– Byggemetoden ligner dansk. Mye av innredningen er fra danske firma, og måten vi jobber på er dansk. Men omtrent alle ansatte kommer fra området rundt her. Her finnes dyktige arbeidsfolk og de er enkle å lære opp. Vi legger også vekt på å ha godt utdanna folk og sender dem på messer og kurs for å lære, sier Hansen. Selskapet har også lagt seg noe over det vanlige lønnsnivået i området. Inkludert sosiale utgifter og andre kostnader koster en ansatt i underkant av 10000 NOK per måned i snitt, opplyser Hansen. 

  .

Biogass og biorest

Også på miljø er Dan Slovakia Agrar opptatt av å være i fremste linje.

– Vi har avtale med et selskap som har fått rettighetene til å bygge biogassanlegg på våre driftsenheter med ku og gris. Hittil er to anlegg bygd opp. Dette er ikke noe vi som selskap har økonomisk fortjeneste av. Fordelen består i at vi får en biorest hvor nyttbart nitrogen øker fra 3 til 4 kg/ tonn. Og gjødsla blir luktfri ved spredning. Det reageres mer på lukt her i Slovakia enn i Danmark, og selskapet vårt er opptatt av å ha et godt rènnome. All husdyrgjødsel på gården blir dessuten spredd med utstyr for nedfelling. Men vi har lov å spre gjødsel både vår og høst, forklarer Hansen.