«Schweinerei im Saustall»

«Schweinerei im Saustall»

Dette var overskriften i «Der Spiegel» 46/2013 i november. Hva skjer med mennesker og dyr når bakteriene blir resistente og antibiotikaen ikke virker? Stadig flere frykter at vi om noen år er tilbake til tiden før vi hadde antibiotika.

Dette var utgangspunktet for artikkelen i det velrennomerte tyske tidsskriftet. Den omhandler antibiotikabruk til matproduserende dyr (storfe, svin, småfe, fjørfe, hest og fisk). Artikkelen er basert på en rapport fra European Medicine Agency som sammenlikner antibiotikabruk til matproduserende dyr i 25 europeiske land i 2011, og er sterkt kritisk til tysk svineproduksjon. Antibiotikabruken i husdyrproduksjonen er enorm. Man antar at det brukes dobbelt så mye antibiotika til friske dyr som til syke mennesker. En tankevekker. Men det er heldigvis ikke slik i Norge.

Svineri i grisehuset

Artikkelen tar utgangspunkt i at bruk av antibiotika fører til utvikling av bakterier som er resistente overfor antibiotika. Hørt det før? Ja, forhåpentlig vis. Dette er likevel den største trusselen mot moderne medisinsk virksomhet – enten det gjelder veterinærmedisin eller humanmedisin. «Sweinerei im Saustall» kaller Der Spiegel det for når de skriver at alle grisunger i Asia og USA og i flere europeiske land rutinemessig får tildelt antibiotika selv om dyra ikke er syke, men «for sikkerhets skyld».

Resistente bakterier overlever

Når et dyr eller menneske får tilført antibiotika vil det alltid være noen bakterier som overlever – og det er de resistente. Etter en stund virker derfor ikke den antibiotikaen lenger. Flere og flere frykter at verden om noen år vil være tilbake til den tiden før man hadde antibiotika – rett og slett fordi eksisterende antibiotika ikke lenger er virksomme overfor bakterier. Det hjelper da lite med sofistikerte kirurgiske operasjoner, nyere kreftbehandlinger eller nye medisinske behandlingsmåter som ofte fører til immunsvekkelse dersom pasientene dør av en «banal» infeksjon fordi antibiotikaen ikke virker. I EU og USA anslås det at ca 40.000 personer blir syke av multiresistente bakterier hvert år. Epidemiologene sier vi går den «postantibiotiske tidsalder» i møte.

Lite antibiotikabruk til matproduserende dyr i Norge

Antibiotikabruken i husdyrproduksjonen er kjempestor. Det brukes antakelig dobbelt så mye antibiotika til friske dyr som til syke mennesker. En tankevekker. Men det er heldigvis ikke slik i Norge. I Norge sto humanmedisinen for 88 prosent av all antibiotikabruk i 2011, mens antibiotikabruken til matproduserende dyr sto for de resterende 12 prosent. Norge ligger nederst på tabellen over bruk av antibiotika til matproduserende blant de 25 landene som inngår i rapporten fra EMA. I rapporten er antibiotikabruken omregnet til «milligram per kilo produsert biomasse». Det skilles ikke mellom ulike dyrearter, og forbruk både hest og fisk er medregnet. For Norge er det anslått at det brukes 3,7 mg antibiotika pr kg biomasse (se faktaboks) (se figur 1). Dersom man trekker ut fisken, som tilsvarer ca. 70 prosent av biomassen men bare ca. 10 prosent av antibiotikabruken, blir tallet for Norges vedkommende ca 10,5 mg antibiotika per kg biomasse. I rapporten for 2010 var fisk ikke medregnet, men Norge lå også da lavest med et forbruk på ca. 11 mg antibiotika per kg biomasse. Sammenliknet med våre naboland er antibiotikabruken i husdyrproduksjonen i Norge lav. Island ligger lavest med et forbruk på 6.6 mg antibiotika per kg biomasse, mens Sverige, Finland og Danmark ligger på hhv 13,6, 24,0 og 43,0 mg antibiotika pr kg biomasse. Øverst troner Kypros med 408 mg antibiotika pr kg biomasse. Deretter kommer Italia, Spania og Tyskland. For Tyskland er tallet 211, og for Nederland er tallet 114. Det er altså et hav av forskjell mellom Norge og de aller fleste andre europeiske land.

Hvilke antibiotika brukes?

Men det er ikke bare i mengden antibiotika at Norge skiller seg ut. Oversikten viser også at det brukes lite bredespektrede antibiotika. Størsteparten av det som brukes er rent penicillin. Bare 3-4 prosent av det totale antibiotikaforbruket er tetracykliner. Penicillin utgjør over halvparten av antibiotikaforbruket (se figur 2). En annen gledelig lesing i denne rapporten er at Norge sammen med Island ligger svært lavt når det gjelder bruk av såkalte «kritisk viktige antimikrobielle stoffer» (makrolider, flouroquinoloner og 3. og 4. generasjons cephalosporiner) (se figur 3). Under én prosent av det totale forbruket tilhører denne gruppen av bredspektrede antibiotika som i første rekke skal være forbeholdt humanmedisinen.

Ikke flere nye antibiotika

De siste 20 årene er det så å si ikke kommet nye antibiotika på markedet. Verken til bruk på humansiden eller på dyresiden. Årsaken til det er at bakteriene utvikler resistens mot antibiotikaene raskere enn det tar å få dekket legemiddelfirmaenes utviklingskostnader. Det er rett og slett ikke økonomisk forsvarlig å legge ned mye penger i et omfattende arbeid for å utvikle nye antibiotika. De siste antibiotikaene som har kommet på markedet ble utviklet på 1980 og -90 tallet. Alle «farlige» bakterier har nå sine egen multiresistente stammer. Det gjelder både salmonella (salmonella typhimurium DT 104), gule stafylokokker (MRSA), pest-bakterien, som forårsaket Svartedauden (Yersinia pestis) og tuberkulosebakterien. Bare for å nevne noen. Erfaringer fra andre land viser at det er sammenheng mellom overdreven bruk av antibiotika og utvikling av resistente bakterier. Norge har en restriktiv bruk av antibiotika i husdyrproduksjon, som rapporten fra European Medicine Agency viser, og resistente bakterier er et langt mindre problem i Norge enn i de fleste land i Europa.

Hvorfor så bra i Norge?

Det er mange svar på dette spørsmålet. Oppbyggingen av norsk husdyrbruk, med småskalaproduksjon er én viktig brikke. Norske myndigheter har vært forutseende og det ble tidlig forbud mot fôrantibiotika som vekstfremmende / generelt forebyggende tiltak. Faktisk var det næringen selv som først innførte et selvpålagt forbud mot fôrantibiotika. Så kom myndighetene etter. Et annet element er at veterinærene i Norge har hatt hånd om forskriving av antibiotika. Ulikt mange andre land er det ikke lov for veterinærer å tjene penger på salg av legemiddel. Dette er en veldig viktig faktor. I mange europeiske land kommer størstedelen av veterinærenes inntekt fra salg av legemidler. En slik praksis fremmer ikke forebyggende tiltak, men salg av legemidler, spesielt antibiotika. Innen EU jobbes det for en ordning slik vi har i Norge (og Norden), men det er sterke motkrefter innenfor europeiske veterinærforeninger som ikke vil endre på dette. I Norge var man tidlig ute med å etablere landsdekkende helsetjenester for ulike dyrearter. Helsetjenesten for svin var den første dyrespesifikke helsetjenesten og ble etablert i 1987. Helsetjenesten for storfe ble etablert i 1995, men allerede på slutten av 1970-tallet startet arbeidet med en landsomfattende jurhelseplan, som formelt ble etablert med et feltkorps i 1981. Sist i rekken av helsetjenester var Helsetjenesten for sau (1999) og Helsetjenesten for fjørfe (2002). At vi i Norge har lykkes med god dyrehelse og derav lavt antibiotikabruk (det er ikke nødvendig å behandle dyr som ikke er syke) skyldes i stor grad samarbeid mellom husdyrprodusentenes organisasjoner, det offentlige veterinærvesenet og de praktiserende veterinærer (Den norske veterinærforening) og lojale husdyrprodusenter. Kilder: • European Medicine Agency: Sales of veterinary antimicrobial agents in 25 EU/EEA countries in 2011 • NORM-VET rapport 2011: Usage of Antimicrobal Agents and Occurrence of Antimicrobal Resistance in Norway

Fakta

Antibiotikaforbruket er i rapporten angitt i mg/CPU. CPU står for Population Correction Unit, og er en betegnelse som korrigerer for forskjeller i landenes dyrepopulasjoner. CPU er basert på data for antall slaktet dyr + levende dyr (storfe, svin, hest, småfe og fisk) med vekten ved mest sannsynlige tidspunkt for behandling. I artikkelen brukes mg/kg produsert biomasse.