Sauebonde svitsjer til svin

Sauebonde svitsjer til svin

Saueproduksjonen i Løten er halvert de 15 siste åra. Rovdyrherjingene har tatt nattesøvnen og livsgleden vekk fra mange husdyrbønder. Olav Landheim er en av dem. Nå orker heller ikke han mer.

Løten, Hedmark – Nei, dette ble rett og slett for tøft for meg. Sauene beitet i skogstraktene østover retning Elverum og Glomma. Dette skal være grønn sone, altså ikke rovdyrsone. Men det er det ikke. Vi har hatt bjørneangrep, men det er ulven som er hovedproblemet. Den er verst til å herje, skade og leke med dyra. Jeg har funnet igjen dyr som har gått i live i dagevis med store skader og smerter. Ingen som ikke har levd med dette tett på kroppen skjønner hvilke lidelser rovdyra forårsaker. Vi er jo glade i dyra våre. For min del gikk det ut over livskvaliteten. Jeg orker rett og slett ikke så store lidelser. Det ble helt meningsløst, sier Olav Landheim. Interessen for sau sitter dypt. Allerede som 11-åring hadde Olav sin første sau. Fortsatt har han noen igjen som kan beite og pleie kulturlandskapet rundt gården, men det er langt igjen til de 160 vinterfôra sauene han hadde før 2013.

Bygger for gris

Men nå legger han om til svineproduksjon. I vår stikkes spaden i jorda for nytt slaktegrishus. – Jeg har begynt å glede meg allerede. Dette skal bli spennende, sier Landheim. Huset blir om lag 1000 kvadratmeter stort, og vil inneholde to like avdelinger med 30 binger i hvert inkludert sykebinger. Det blir 750 plasser totalt, og dermed får han muligheten til å kjøre med ikke altfor hardt belegg i bingene. Ved siden av strørommet får også huset utlastingsrom med gjødselspalter og drikkenipler. Det setter Nortura stor pris på. I den tekniske avdelingen skal det monteres to miljøfôrtanker a 10 000 liter med syreforstøvingsanlegg, pluss blande- og utfôringstank. Landheim planlegger å kjøpe varmt fullfôr fra en lokal leverandør. Søskenbarnet hans har prøvd det med god erfaring, og prisen skal være gunstig.

Etetidsstyring

Det blir epoxy på gulv og vegger, og fôringsanlegget får etetidsstyring. Det fungerer slik at en stiller inn hvor lang tid grisene skal bruke på å ete opp fôret. Hvis det ikke er tomt, får de automatisk mindre rasjon neste gang og omvendt. Huset får også sentralvaskeanlegg og muligheter til overrisling/bløtlegging. Det blir luftinntaksventiler over hver binge, pustende himling og kombidiffust ventilasjonsanlegg. Det legges ned fire rør under hver bingerekke til golvvarmeanlegget, slik at varmen skal bli jevnt fordelt i bingene. Varmebehovet er som kjent størst de første to tre ukene etter innsettet, og Landheim satser derfor på el-kolbe som varmekilde. Men han legger ned rørslynge under gjødselrenna (vakuummutgjødsling), i fall han skulle bli fristet til å lage et varmegjenvinningsanlegg senere.

Før jul

Gjødselkummen (2270 kubikkmeter) blir liggende fritt nedenfor huset, og den får tak over seg. Det er RingAlm, Borgen Bygg og Fjøssystemer som leverer hus og innredning. Støpearbeidene gjøres av en lokal murer. Landheim regner med at den samlete investeringa så vidt bikker sju millioner. Som bruksberettiget i Løten Almenning får han imidlertid en ganske pen rabatt på deler av byggematerialene.

– Vet du hvilken smågrisleverandør du får?

– Nei ikke ennå, men jeg er lovt gris fra én leverandør. Om det blir SPF eller vanlig bruksgris vet jeg ikke ennå. Men jeg håper at bygginga går så bra at jeg kan levere mitt første innsett før jul, sier Olav Landheim.