Satset på rimelig modulbasert slaktegrishus

Satset på rimelig modulbasert slaktegrishus

Bygging av grisehus er ingen billig fornøyelse. Men Henrik Jakobsen i Danmark bygde rimelig. Nå kommer modulbaserte grisehus også i Norge.

Av Erling Mysen

Det var nesten tosifrete minusgrader, vinter og snø ved Videbæk vest på Jylland da Svin var på besøk i vinter.

– På det meste har temperaturen faktisk vært nede i minus 22 grader. Men grisen har klart seg bra, og grisehuset fungerer selv når det er kaldt, sier korn- og svinebonde Henrik Jakobsen. Men han innrømmer at det er en utfordring med vasking og gjenoppretting av varmen når det er som kaldest. Jakobsen løser dette med en varmekanon. Men når det først har blitt varmt i stallen, blir det lunt og trivelig.

Vi spaserer gjennom gangen langs midten i huset. Her er vegger med todelte dører inn til hver binge, slik at bingen i seg selv blir en seksjon. For å ta en titt i bingen åpner vi den øverste døra. Over gangen i toppen av mønet siver ventilasjonslufta ut. Ventilasjon er naturlig og inn kommer lufta gjennom vinduer som åpnes automatisk langs langveggen. Det hele styres av naturlover og er ”gratis” i drift. Det kjennes litt kald i gangen, men i bingene er det bedre, og lufta i grisehuset er veldig god.

Spesielt er også at grisehuset er modulbygd og har uteareal. Men utearealet kan stenges fra når det kaldt. Løsningene gjør imidlertid at huset er relativt rimelig å bygge. I forhold til et konvensjonelt bygg sparer du en million eller kanskje mer i pris.

Fem meters moduler

Grisehuset hos Jacobsen er fra Nyborg Huse, i Herning på Jylland. Løsningen kalles V-stald. Det er bygd rundt 250 slike hus i Danmark, pluss noen i Tyskland og Sverige. I Sverige finnes det fire slike hus ved Stockholm. Der er temperaturforholdene omtrent som på Østlandet. Og husene rapporteres å fungere bra. V-stalden passer best som slaktegrishus, men den kan faktisk også bygges som et FTS-grisehus.

Dagens versjon av husene har en bredde på ca. 18 meter, inkludert utearealet (13 meter + uteareal).

Men det finnes nå en ny løsning for kalde strøk der alt arealet kan være innvendig.

Lengden på huset er fleksibel, men i fem meters moduler. Et norsk konsesjonsgrisehus vil være 40 eller 45 meter. Men i prinsippet kan du bygge så langt eller kort du vil.

– Vi har solgt en modul til en som bare ønsket bygge på fem meter eller fire binger. Det blir relativt rimelige å bygge lite fordi våre løsninger er modulbasert. Men vi har også solgt et grisehus som er 130 meter langt, opplyser Jørgen Møller i Nyborg Huse. Grisehuset hos Jacobsen er ca 750m2, eller har 36 binger (9 moduler). I Danmark kan en ha 40 prosent mer slaktegris på samme bingeareal som i Norge. Jakobsen fôrer fram cirka 3000 slaktegriser som han kjøper ved sju kilo i det som tilsvarer omtrent et norsk konsesjonsgrisehus. Sju kilos smågris en omsettbar vare i Danmark, og slaktegrisprodusenter fôrer fram både sju kilos og 30 kilos smågris. Jakobsen har fem binger med vannbåren gulvvarme der grisen går fra sju til 30 kilo.

Gulvelementer og sementsponplater

Jakobsen har bygd husene i to omganger, først ble det bygd 20 binger eller fem moduler i 2002. Modulene/bingene da var litt mindre enn dagens. Men siste byggetrinn i 2005 med fire nye moduler har en totalbredde 18,20, eller slik Nyborg Huse lager dagens moduler. Selve byggeprosessen er også rask.

– Vi brukte seks uker på det første bygget og ca ni uker på det siste. Men siste gang var det vinter, snø og frost, slik at vi fikk et avbrudd i byggingen, forklarer Jakobsen. Selv står han for graving og tomtearbeid. Så kommer produsenten i Herning med alt fra gulvelementer, vannopplegg, lysarmatur, gjødselkanaler pluss vegger og tak. Gulvelementene er støpt i akkurat passe glatt betong, og veggene er kledd med sementsponplater. Både tak og vegger har 15 cm isolasjon.

Gjødselkanalene går langs huset. Hovedkanalen er i innearealet, men det er også kanal i utearealet. Normalt vil grisen gjøre fra seg ute. Men hvis det er minus åtte eller mer over lengre tid vil gjødsla der lett fryse. Likevel kan huset fungere videre med kun innearealet.

Jakobsen har vakuumutgjødsling til ei pumpe, og gjødsel pumpes direkte over i utvendig gjødselbeholder.

1000 gram i tilvekst

Resultatene i grisehuset hos Jakobsen er bra i forhold til dansk gjennomsnitt. Grisen fôres fram til ca. 83 kilo slaktevekt og har da en kjøttprosent på 61. Tilvekst ligger på 1000 gram per dag fra 30 kg, og fôrforbruket på 2,7 FEg pr. kg tilvekst. Jakobsen klarer cirka fire innsett slaktegris i året.

– Antall døde griser varierer, men nå kjøpes det inn 7 kilos. I snitt er dødeligheten ca fire prosent, sier Jakobsen. Smågrisprisen har i vinter/vår vært svært lav, eller ca 175 (NOK) per smågris.

Kjøttprisen i Danmark er nå over 10 kroner eller noe opp fra laveste nivå. Men fôrprisen har økt kraftig gjennom vinteren og spiser all fortjeneste. Jakobsen hadde sikret slaktegrisfôret på kontrakt fram til 1. mars. Kontraktprisen var NOK 1,46 pr kg. Det viste seg å være et smart trekk han har tjent mye på. For i løpet av vinteren har prisen steget til ca kr 2,10 kg per kilo fôr. Men Jakobsen har kornproduksjon på 600 dekar, og mesteparten av avlinga ble vinterlagret.

– Det jeg gjør fram til sommeren er å lage en kontrakt der jeg bytter mitt vinterlagra korn mot kraftfôr, forklarer Jakobsen. Normalt holder han kornproduksjon og svineproduksjon som adskilte enheter, men noen ganger kobler han dette for å forhandle fram bedre kontrakter.

Ellers representerer slaktegrisen et pluss for en kornprodusent i form av spart gjødsel. Etter at spredekostnadene er trukket fra tror Jakobsen han sitter igjen med over 60.000 kroner i sparte gjødselkostnader med den prisen på kunstgjødsel som var i vinter. I det regnestykket leier Jakobsen inn entrepenør med vogn og slepeslanger til høsthveten samt vogn med utstyr for nedfelling til bygg og raps. Og nå stiger trolig prisen på gjødsel enda mer.

Flere er konkurs

Men i øyeblikket er det knallhardt å være svinebonde i Danmark. Smågrisprodusenter sliter særlig.

– Noen er konkurs, men enda flere er teknisk konkurs og driver på nåde fra banken fordi svinegårder er vanskelig å selge akkurat nå, opplyser Jakobsen. Det er særlig fôrkostnadene som slår hardt, og de som har investert de siste årene sliter veldig med å klare renter og avdrag hos bankene.

– Som slaktegrisprodusent med kornproduksjon klarer jeg meg brukbart. Jeg har rundt 170-180 noske kroner i dekningsbidrag per gris jeg selger, opplyser Jakobsen. Det betyr at bygningskostnader dekkes og det blir noe igjen til egen lønn. Men Jakobsen er glad han både valgte et rimelig hus og at han bygde i rett tid.

(Bilde 43) BILLIGERE: V-stald sett i perspektivtegning. Prislapp for et konsesjonsgrisehus blir ca millionen lavere enn et rimelig tradisjonelt bygg.

(Bilde 177) V-FJØS: V-stald hos Henrik Jakobsen bygd med utlastningsrampe.

(Bilde 199) LUNT: Det er lunt og godt for grisene selv når temperaturene er minus 10.

(Bilde 183) KLARER SEG: Henrik Jakobsen er en av svinebøndene i Danmark som er fornøyd, og han klarer seg bra til tross for krisen som nå rammer hardt.

(Ramme)

Snart i Norge

Den danske V-stalden blir nå bygd i Norge, nærmere bestemt på Braskereidsfoss i Våler, Hedmark.

– Finansiering er i orden og byggetillatelse sendt. Vi regner ikke med noen innsigelser, og tror på at nytt slaktegrishus er på plass i løpet av høsten, opplyser Brede Kjeverud på gården Nordnes i Braskereidfoss. Han har vært i Sverige for å se hvordan grisehuset fungerte der. Fra før finnes det grisehus med naturlig ventilasjon på Jæren, men ikke denne typen. I Norge er det Leidulf Sigmundstad med nettsiden www.grisebilligbygg.no som forhandler V-stalden. Han tror også det blir bygging av slike grisehus i andre områder i Norge.