Satset på halm

Satset på halm

Energi er en stor kostnad på mange gårder. Spesielt hvis strøm og oljepris øker vil det merkes. Men flere og flere sikrer seg med energi fra egen skog eller jord.

Svineprodusentene Tove Borud og Lars Talberg på Unneberg i Skjeberg har i år bygd fyringsanlegg på gården. Anlegget varmer opp to grisehus, to boliger pluss verksted. Etter hvert skal også ei korntørke kobles på og kanskje også kirka som ligger rett ved gården.

Unneberg har 336 daa korn, 800 daa skog og kombinert svineproduksjon på 60 purker. Fyring skjer med halm pluss dårlig vedvirke/tørrgran. Sammen med fyringsanlegget er også bygd et halm/ vedlager på gården. Der ligger nå 120 store halmballer stablet opp.

Tenkte vedfyr

Borud/Talberg har brukt lang tid på prosessen med eget fyringsanlegg. – Allerede på 90-tallet vurderte vi å sette opp en vedfyr. Vi har mye skog og vedproduksjon på gården, sier Talberg. I flere år vurderte Talberg ulike vedfyrer, men fant aldri den «rette». Tilslutt fikk han noen til å regne på energibehovet på gården. – Da fant vi ut at vedfyrte anlegg ble for små. I stedet ble vi rådet til å satse på flis, forklarer Talberg. Men han hadde ikke lyst på arbeidet og logistikken med flis/flishogging. – Vi var egentlig veldig usikre på hva vi skulle gjøre og la det hele på vent. Men så kom tilskuddsordningene som ble bedre og bedre. Tanken om en halmfyr hadde også begynt å modne, sier Talberg. Selv om de har mye skog har de også nok halm. Dessuten er det mulig å fyre med ved og tørrgran i en halmfyr.

Millioninvestering

Hele prosjektet med halm/vedlager har kostet godt over en million. Da var det vannbåren varme i grisehuset fra før. Den tilskuddsberettigede delen av prosjektet (minus halmlager og innkobling av bolighus) hadde en ramme på 900 000 kroner. Omtrent det ble også kostnaden (se ramme). – Vi fikk maks tilskudd eller 300 000 kroner. Likevel er nok strømprisen for lav i øyeblikket til at dette er særlig lønnsomt. Men på et eller annet tidspunkt vil strømprisen stige, tror Talberg. Da tror han gårder med egne bioenergianlegg har et fortinn. De har i all fall kontroll på det som kan bli en stor kostnad på gården.

35 prosent støtte

Innovasjon Norge gir nå støtte inntil 35 % av godkjente kostnader (40 % for biogass) til bioenergianlegg på gården. Maksimum støtte er 300 000 (større makssats for fellesanlegg). Det gis støtte til fyrhus, varmeanlegg og distribusjon (rør). Det gis ikke støtte til det som gjelder distribusjon bolig, utstyr til brenselproduksjon, samt lager og transport. Egeninnsats kan inngå som del av kostnadene, timesats er 300 kroner.

Over tusen anlegg

– Det er etterspørsel og trykk på markedet for gårdsanlegg, og det finnes nå over tusen slike anlegg (alle små ved, flis og halmanlegg) rundt i landet. Men lav strømpris gjør at interessen er noe begrenset, sier seniorrådgiver Øyvind Halvorsen i Innovasjon Norge. I år har også bevilgningene vært rekordstore pågrunn av finanskrisen, og det er ikke sikkert alt blir brukt opp. Rammen fra Innovasjon Norge er 75 millioner til gårdsfyrte anlegg pluss et spesielt tilskudd på 19 millioner til flishoggere, flislager m.m. Neste år blir rammen omtrent det halve.

Investeringene fordeler seg både på vedfyrte, halmfyrte og flisfyrte anlegg. Små anlegg er typisk vedfyrte, mellomstore halmfyrte eller flisfyrte, mens på de store er det flisfyring.