Satser tosifret millionbeløp på Norsvin

Satser tosifret millionbeløp på Norsvin

Bernie Herickhoff har planene klare. Etter at sønnene Greg (27) og Chris (29) vendte hjem til gården for å leve av jordbruk, så bestemte han seg for å bygge. Sammen med fire andre satser de millioner på Norsvin USA.

Vi møter familien, for dette er et moderne familiebruk i ordets rette forstand, hjemme på gården som ligger et par timers kjøring nordvest for Minneapolis, langs veien til Fargo. I mange år var det 150 purker på denne gården. For vel et år siden startet de et familieaksjeselskap hvor Bernie og kona Linda har 26 prosent av aksjene hver, og sønnene 24 prosent hver. Slik beholder mor og far en ørliten kontroll over familiebruket i starten.

Sammen med fire andre partnere, blant andre veterinær Al Carlson (se neste side), har de etablert selskapet Birchdale Pork. Selskapet skal investere 2,2 millioner dollar, omlag 15 millioner kroner, i nybygg til en formeringsbesetning for Norsvin. På den måten skal Norsvin USA utvide tilbudet sitt til også å omfatte livdyrsalg. De har fått byggetillatelse på til sammen 2500 purker, men bygger litt større av hensyn til ungpurkene og gjeldpurkene.

Birchdale hadde 900 landsvinpurker i fjor, og det har vært bedekning i denne besetningen fra september i fjor. Når denne besetningen kommer i full drift vil den alene gi 25 000 kommersielle livdyrpurker til salgs. Til sammen blir det nesten 500 fødebinger når nybygget står klart, fødebinger med automatisk appetittfôring. Slik kan røkterne lettere se om de eter.

Fôrforbruket avgjorde

For vel et år siden kom de i kontakt med Dale Hover og Bjarne Holm i Norsvin USA. De møttes, og gjensidige planer ble utvekslet. Gjennom det canadiskamerikanske selskapet Genetiporc, som har gode erfaringer med den norske genetikken, visste amerikanerne hva grisene sto for.

– Vi så at de hadde fått 0,2 kilo bedre fôrutnyttelse med bare 50 prosent Norsvin. Hvert tiendel i spart fôrforbruk er verdt 2 – 2,5 dollar. Hvis du kan redusere fôrforbruket med tre-fire tiendeler så snakker vi fort om 7 – 8 dollar per slaktegris. Vi satte oss ned og begynte å regne på hva en avtale om produksjon av livdyr kunne bety for oss.

– Så fôrnyttelsen ble avgjørende for valget av Norsvin?

– Ja, vi var i en profittskvis, og tjente ikke nok penger. Vi måtte lete etter noen nye fordeler, og det var slik vi oppdaget Norsvin. Fôreffektiviteten ble avgjørende. Den gir marginer i vår favør, sier Herickhoff. Utbygging krever mye kapital, og første året vil cash-flowen bli negativ. Men etter kort tid begynner den virkelig å skinne. Dette så banken også. Slakteriene anbefaler nå svineprodusenter i USA om å kutte ut smågrisavdelingene (nurseries), og oppfordrer til å gå ned til to trinns produksjon i henholdsvis føde- og framfôringshus.

– Men vi har tenkt å beholde smågrisavdelingen. Vi har tro på det. Naboen vår har ikke gris, men han er norsk (Brekke). Han ble veldig stolt da vi fortalte at vi kjøpte de beste grisene fra Norge, sier Bernie og ler. De vil ha to smågrisavdelinger (nurseries) med plass til 1100 i hver, og fire slaktegrisavdelinger á 1100 stykker.

Moderne familiebruk

– Vi kan få 50 000 griser i året. Det skulle bli en moderne amerikansk familiefarm, mener Herickhoff.

 Og alle er involvert. Greg tar hovedansvaret for åker, plante- og fôrproduksjon, mens Chris tar fôrblandinga, smågrisavdelingene og slaktegrisen. Hans kone Stacie tar Ingrisjobben, mens Linda og Bernie tar ansvaret i føde- og gjeldpurkeavdelingene. Bernie bruker dessuten veldig mange timer på pc’en og kalkulatoren.

Må treffe markedet

– Det har blitt slik i amerikansk jordbruk at det ikke er nok å være flink svineprodusent lenger. Hvis du ikke kjøper og selger fôr, gjødsel og slakt til rett tid, kan det være forskjellen på om du overlever eller ikke. Det er nytteløst å drive med gris i USA uten å være i forkant av markedet. Du må være businessmann, sier Herickhoff. Så fôrer han oss med en masse tall som viser hvor store penger det kan dreie seg om hvis en handler på forkjærte eller riktige tidspunkter.

– Vi prøver å tenke et år fram i tid. Vi selger det meste på kjøttmarkedet om våren, fordi prisene er best da. Nå har vi ikke solgt oss ut lenger enn til august. Hadde vi ikke hatt H1N1 (svineinfluensaen) hadde prisene vært 6 – 8 dollar høyere. Hvis vi hadde lagt dette oppå de prisene vi faktisk får nå, så hadde vi vært der vi skulle være. Vi tenker likedan om investeringene våre. Neste vår tror vi på bedre profitt. Derfor må vi bygge nå. Vi må være der når markedet snur, sier Bernie Herickhoff til Svin. 

– Vi lette etter den mest fôreffektive grisen

– Fôrkostnadene har gått veldig opp. Vi lette i verden etter den mest fôreffektive grisen, sier veterinær Al Carlson.

Han er en av de fem investorene bak Birchdale Pork som omtales i denne reportasjen. Via Genetiporc fikk de tilgang til resultater og data fra deres erfaring og utprøving av Norsvingenetikk. Det gjorde utslaget.

– Vi var også imponert av moregenskapene og kullstørrelsen til purka. I tillegg til at landsvinet er fôreffektivt, så vokser det raskt og har god kjøttkvalitet. Slakteriene liker det. Vi ble rett og slett veldig imponert. Vi liker naturligvis å tjene penger, og da må en lytte til faktiske resultater og ikke skryt. Håp er ingen god markedsplan. Danbreed er bra, men de eter ikke nok og vokser ikke fort nok. Dagene teller. Vi som er i eiergruppa har erfaring med mange slags genetiske løsninger. Vi lette etter noe vi kunne tro på, og nå er vi spente på fortsettelsen, sier Al Carlson.