Stikkord:
Bildet: Lars Petter Schjerpen er femte generasjon forpakter på Ringsaker prestegård og har fått ny slaktegrisavdelingen med glassfiberinnredning og veggventiler.
Vi er på Ringsaker Prestegård ved Mjøsa. Her har forpakter Lars Petter Schjerpen kuttet ur ammekyr, bygd på driftsbygningen, og satser nå kun på slaktegris.
– Vi vurderte å bygge et nytt konsesjonshus, men Opplysningsvesenets fond sa nei. I stedet ble det påbygg bak driftsbygningen der også ny gjødselkum ligger, forteller Schjerpen. Slik ble tunløsningen bevart og fra veien ser gården ut akkurat som før. Totalt med påbygg har Schjerpen nå fått ca. 500 slaktegrisplasser. Nybygget har ca. 200 plasser fordelt på 17 binger. I tillegg er det 260 slaktegrisplasser i det gamle fjøset delvis med ny innredning der ammekyrne var tidligere. Men det er også binger med betonginnredning fra 2004 der gården hadde slaktegris fra før. Bingene fra 2004 er nymalte og ser ut som nye. Ventilasjon, fôrings- og overrislingsanlegg er nytt i hele den gamle avdelingen. Det kan være utfordrende å få ventilasjonen til å fungere i eldre bygg med lav takhøyde. I dette tilfellet er valgt en sandwichkanal midt i bygget med veggventiler på begge sider som fungerer godt. Løsningen er levert av Fjøssystemer. I tillegg har Schjerpen slaktegris i en talleavdeling i kjelleren hvor det ikke er gjort endringer.
4,7 millioner investert
Totalt er det siste to år investert 4,7 millioner i nybygg og oppgraderinger i grisehuset på prestegården. Da er ny gjødselkum inkludert. I nybygget er det valgt binger i glassfiber, ventilasjon med veggventiler, tørrfôratomater, samt overrislingsanlegg. Schjerpen hadde tørrfôring fra før. De fikk plass til flere slaktegriser, pluss at investering per slaktegrisplass ble mye lavere ved å velge tørrfôring. Selve tørrfôringsanlegget med styring er nytt og fra Big Dutchman.
– Våtfôring var ikke aktuelt når løsningen ble påbygg og ombygging. Vi hadde for eksempel ikke plass til et fôrrom, og det var vanskelig å få våtfôr til å passe inn. Skulle en likevel bygd til våtfôring med samme antall plasser ville vi trolig ha måttet investert rundt en million kroner mer enn det de har gjort i dag, tror Schjerpen. Regner vi 3,5 innsett i året, 4 prosent rente, 11 kr mer i vedlikehold per gris og år fordeler investeringen på 10 år må Schjerpen ha minst 80 kr mer i dekningsbidrag per slaktegris for at investering med våtfôr skulle vært lønnsom. Da er 10 år kort nedbetalingstid, men Schjerpen har 10 årige forpaktningskontrakter med Opplysningsvesenets fond. Nå har riktignok familien Schjerpen vært på prestegården i snart 100 år, og Lars Petter er 5. generasjon. Det er for øvrig Opplysningsvesenets fond som koster påbygg og innredning, men Schjerpen sitter igjen med høyere leiepris.
Høy kjøttprosent og lite vedlikehold
En annen fordel med tørrfôring er høy kjøttprosent. Schjerpen har siste år ligget på 61 med en slaktevekt på 83-84 kg. Dødelighet i grisehuset på prestegården er også veldig lav. Trolig ville den vært noe høyere ved våtfôring. Og vedlikeholdskostnadene ved et tørrfôringsanlegg er nesten null. – Vi har hatt tørrfôring siden 2004. Det er veldig driftssikkert og tilnærmet vedlikeholdsfritt, opplyser Schjerpen. I et våtfôringsanlegg er det derimot flere deler som blir slitt og må byttes. Men skulle Schjerpen bygd et helt nytt konsesjonshus er det likevel ikke umulig at han hadde valgt våtfôr. Kraftfôr er den største kostnaden i svineproduksjon og du kan spare mye ved å bruke alternative fôrmidler. På nabogården er det nettopp tegnet kontrakt om bygging av nytt konsesjonshus slaktegris. Her er det valgt løsning med våtfôring.
Satser konsesjonshus med våtfôring
På gården Lille Ringsaker, nabogården til Ringsaker prestegård, skal det også satses på slaktegris. Her har det mange år vært slaktegris i et eldre fjøs med lav takhøyde (ca. 180 plasser), men fra nyttår tar Simen Vanem (26) over gården. Han har nettopp tegnet kontrakt på bygging av et nytt konsesjonshus til slaktegris. Det blir et hus med to avdelinger delt på langs og med 348 plasser i hver (1,15 m² per gris eller griseløft standard). Bingene måler 5,40 x 2,65, og det er valgt våtfôring med etetidsstyring. Huset blir et tradisjonelt betonghus med glassfiberinnredning og ventilasjon med loftsventiler. Det er tenkt bruk av alternative fôrmidler. Da får Vanem regnestykket til å gå opp med bygging av et slik hus. Selve grisehuset blir på drøyt 1000 m², men i tillegg bygges ekstra lagerrom. Totalt sett blir dette da en investering på rundt 10 millioner kroner inkl. 2500 m³ gjødselkum og tomtearbeid.
– Det gikk greit å få finansiering gjennom banken, forteller Simen Vanem. Men nå er faren Iver regnskapsfører, og kunne legge fram alle nødvendige tall. Simen har tenkt drive med korn- og gris pluss å ha deltidsjobb ved siden av gårdsdrifta.