Satser slaktegris med nye fjøs

Svin nr. 9 – 2022. Bildet: Carl Martin Ruggli i Rakkestad har bygd slaktegrisehus med våtfôring på 1200 m2 pluss 60 m2 utvendig utlastningsareal under tak. Prisen ble ca 10,4 millioner.

Bortsett fra rundt Mjøsa, er det bygd få nye slaktegrishus i Norge de siste par årene. Dette til tross for at det på Gris i ’22 ble etterlyst 30 nye konsesjonshus til slaktegris. Det vil si at hvert av fylkeslaga må bidra med to nye hus for at det skal bli plass til all smågrisen som produseres. 

Og i gamle Østfold er det i år bygd to nye slaktegrishus. Carl Martin Ruggli i Rakkestad rev den gamle låven med grisehus. Nytt hus stod klart i april i år. Hos Sverre Magnus Huse ved Askim litt lenger nord brant den gamle låven. Her blir nytt slaktegrishus klart til innflytting nå før jul. Forskjell i tidspunkt på kontraktinngåelse mellom de to er trekvart år. I den perioden steg byggekostnadene kraftig. Det er samme byggherre for råbygget hos begge (MG bygg), men ulike leverandører av innredning.

Gjødseltrekk og utvendig utlasting
Begge husene er i betong med tre meter takhøyde. Begge har også betongspalt (1,7 meter bred hos Huse og 1,4 m bred hos Ruggli) samt dype renner med gjødseltrekk og utvendig kum. De to grisehusene var i utgangspunktet mer like enn hva de har blitt. For Huse krympet sitt hus og tenkte annerledes da kostnadene gikk rett til værs. 

Ruggli har bygd et hus der det også er 200 m2 isolert redskapsrom/verksted. Det hadde Huse også tenkt, men droppet det på grunn av kostnadsøkning. Huse reduserte også fra fire til to avdelinger, bygde større og færre binger, gikk fra våtfôr til tørrfôr og kuttet en gang til utlasting for å få et akseptabelt budsjett. 

Mens fôrrom for halm, flis med mer er på 200 m2 hos Ruggli, er det rundt 120 m2 hos Huuse. Ruggli har også to kraftfôrsiloer, mens Huuse har én. Begge har utvendig utlastingsareal til grisen (60 m2 hos Ruggli). Mens Ruggli har trukket ut taket på ene langveggen til utvendig utlasting, har Huuse utlasting på kortveggen. Her skal det også bli tak. 

V: Sverre Magnus Huse satser stort på korn ved siden av gris og med gjødselseparator blir det enklere å utnytte husdyrgjødsla. H: Carl Martin Ruggli har jobb ved siden av slaktegrisproduksjon og setter pris på å ha fått et lettstelt slaktegrishus. Men han liker ikke at renta nå stiger.

Gjødselseparator og automatisk siloveiing
Spesielt hos Huse er at det er plassert en gjødselseparator mellom pumpekum og gjødselkum. 

– Dette fordyret grisehuset med kun 130 000 kroner. Pumpe måtte jeg ha uansett, sier Huuse. 

Han driver 1350 daa korn i alt, men mye av arealet er leiejord 10 – 18 km fra gården. En spesiell detalj er dessuten at utvendig fôrsilo har veiecelle. Den er koblet til en av siloens fem bein og må kalibreres med de første kraftfôrlassene. 

– Fordelen er at jeg kan følge med på innhold via mobiltelefon, eller den kan stilles slik at fôr bestilles automatisk, opplyser Huse.

Men mens Huse har en silo og enhetsfôr, har Ruggli to siloer og fasefôring. Det siste gir trolig høyest dekningsbidrag. Ruggli har også klargjort for miljøfôr. Og bonden i Rakkestad har overrislingsanlegg over gjødselrenner, mens Huse venter med denne investeringen. Begge skal strø med egenkutta halm og har et fôrrom tilpasset for dette. Begge har også klargjort for varmegjenvinning i gjødselrenner og de har bidratt med egeninnsats i byggeperioden i form av graving og tomtearbeid. Ruggli har i tillegg bidratt med maling. 

3,7 innsett
Huse bygger et slaktegrishus der han må ha 3,7 innsett for å komme opp i full konsesjon. Men det er også hva han tenker. Huse kan blant annet få kjøpt litt stor smågris fra faren Tore som har smågrisproduksjon. Grisehuset er dessuten bygd med tanke på mulig påbygg. 

Ruggli på sin side har tatt høyde for at det kan bli krav om færre griser i bingen, framfôring av tyngre gris eller at det rett og slett er gunstig med mer plass per slaktegris. 

– I utgangspunktet passer bingene greit for 12 gris, men vi kan gå ned til 11, sier Ruggli. 

Han har nå unnagjort to innsett i grisehuset. Resultatene er gode. Første innsett gav et dekningsbidrag godt over 500 kroner.

– Det vil si: Resultatene er ikke bedre enn det var i det gamle fjøset som er revet, men det er nå mye mindre jobb per gris, sier Ruggli.

Nybygg krever høye dekningsbidrag
Kostnaden per slaktegrisplass er beregnet til 14.400 kroner hos Ruggli og øker til 15.000 hos Huse, selv om han har valgt tørrfôr og en rimeligere løsning. Skal du bygge et slaktegrishus i dag må du regne over 15.000 kroner per slaktegrisplass og enda mer hvis du skal ha våtfôr. 

Hvis vi regner 15.000 kroner per slaktgrisplass, 25 års avskrivingstid, 3,25 innsett i året og 3 % rente betyr det at du må ha et dekningsbidrag på rundt 400 kroner bare for å få dekket byggekostnader.

Men renta nærmer seg 5 % og da trenger vi faktisk 550 kroner i dekningsbidrag kun for å dekke byggekostnaden. Nå kan nye dyrevelferdskrav sette krav til større areal per slaktegris eller enda dyrere slaktegrisplasser framover. Men flere klarer nok mer enn 3,25 innsett i året.

Ikke plussverdi
I beregningene er heller ikke plussverdi av husdyrgjødsla med. Både Ruggli og Huse har en plussverdi her. De siste Norsvintallene for dekningsbidrag i slaktegrisproduksjon er for øvrig rundt 400 kroner. Det er en nedgang fra i fjor. 

Tall fra Tveit Regnskap i 2021 viste et dekningsbidrag på 473 kroner i snitt. Hvis renta er 4 %, har en konsesjonsbesetning slaktegris akkurat til dekning av byggekostnader. Men det blir ingenting igjen til egen lønn og dekning av andre faste kostnader. Kanskje er det ikke så rart at flere får nei fra banken til å bygge grisehus.