Satser på slaktegris så det suser i Sandnes

Satser på slaktegris så det suser i Sandnes

Innenfor en radius på et par kilometer, i Heigregrenda i Sandnes, ble det bygd tre store nye slaktegrishus i 2003. De satser så det suser, Sandnesbøndene.

To av de som har bygd et av disse tre husene er Twila og Jon Heigre. De har lenge drevet med storfe til både mjølk- og kjøttproduksjon. Men tilleggsjord til garden gjorde det mulig å øke husdyrproduksjonen. Valget sto da mellom å utvide mjølkeproduksjonen ved å kjøpe kvoter, eller å satse på gris. De valgte det siste. Det var driftsbygning der hvor tilleggsjorda er, men Heigre syntes det ble urasjonelt å ikke ha grisen på hjemgarden.

Twila og Jon har ikke hatt gris på garden før, men grundige overveielser førte til at de valgte å satse på slaktegris ved siden av storfeproduksjonen. Så langt har de ikke angret på det, selv om også de naturligvis er spent på hvor lenge overproduksjonen varer. Det er Twila som har det daglige hovedansvaret i grisehuset. På denne måten har de organisert garden som en arbeidsplass for begge to. Men det hender nok at Jon tar noen snekkeroppdrag utenfor garden hvis tida tillater det. Snekkerkompetansen kom også godt med da de bygde nytt grisehus.

RASK BYGGING

Planleggingen av slaktegrishuset startet allerede i 2002, altså før det var mange som snakket om kommende overproduksjon. Flere potensielle grisehusbyggere var i Danmark og studerte løsninger der. Men den endelige løsningen kom etter at byggherren sjøl hadde lagt fram sine ønsker, og brynt dem mot gode innspill fra Fatlandrådgiver Rolf Gunnar Husveg.

– Selve byggeprosessen gikk fort. Vi brukte faktisk ikke mer enn tre måneder inkludert graving. Vi startet å grave i februar, og var i gang med produksjonen i mai, forteller Jon.

900 KVADRATMETER

Huset er bygd for å takle produksjon opp til den nye konsesjonsgrensa. Det er på 900 kvadratmeter (21 x 43 meter). Det ble satt opp forskalinger og støpt med kjerneisolasjon. Midt i veggen er det 10 centimeter isolasjon. Byggemetoden er et alternativ til å bruke ferdige elementer, og det er et lokalt firma som støpte og gjorde jobben.

Huset har tre avdelinger med 208 slaktegrisplasser i hver. Hver 5,5 uke får de 208 smågriser. Via slakteriet er det gjort avtale med én fast smågrisleverandør.

Huset har våtfôring, og alt fôret er kraftfôr og vann. I hver av de tre avdelingene er det 16 binger á 2,40 x 5,5 meter. Det er plass til 13 griser i hver binge.

RASJONELT OG RIMELIG

Huset er bredt og kort. Det er organisert slik at det går en lang gang langs ytterveggen på den ene langsida. Dermed er det mulig å gå inn i alle avdelingene uten å måtte gå igjennom dem for å komme til en annen. På denne måten ble huset rasjonelt og rimeligere å bygge, samtidig som det ble korte arbeidsveier å gå for den som har det daglige grisestellet.

I hver av de tre avdelingene er det en midtgang med binger på hver side. Spaltene løper i midten av rommet langs gangveien, altså på tvers av husets lengderetning. To binger har felles tro i bingeskillet mellom dem.

Og at det har vært en kostnadseffektiv løsning kan det neppe herske tvil om. Men det må også være andre sider ved gjennomføringen av byggeprosjektet som har gitt kostnadseffektive løsninger. For Heigre sier at han regner med at bygget ikke kom på mer enn 1,8 millioner i rene utgifter i form av fakturaer. Den utvendige gjødseltanken på en kvart million kommer i tillegg til dette beløpet. Jon har administrert hele byggeprosessen sjøl, og naturligvis lagt ned en masse timer i dette som ikke kommer fram i sluttsummen som er nevnt.

BRA START

Og starten har gått ganske bra. Som nye produsenter og leverandører har de fått et nybegynnertillegg i oppgjørsprisen. Akkurat i oppstarten hadde de ingen avtale om leveranse av smågriser. De startet derfor opp med å sette inn mykoplasmagris i 2003, og gjennomførte deretter full sanering før produksjonen fortsatte. Saneringen kostet naturligvis litt, men på den andre siden kom de raskt og rimelig i gang. Dekningsbidraget har derfor fått en flying start, og så langt har produksjonen gått etter forventningene. Ved å drive så stort som tillatt kan de også levere store puljer med slaktegris, og dermed utnytte puljetilleggsfordelene. På samme måte kan de få bra rabatt ved innkjøp av større kraftfôrmengder enn tidligere.

Fôrforbruket per kilo tilvekst har gått litt opp, uten at Heigre har noen god forklaring på det. Kanskje har det sammenheng med at de plutselig fikk nytt dyremateriale som vokser raskere og eter mer. De måtte nylig skifte leverandør av smågris. Nybegynnerne er derfor spente på fortsettelsen. Det blir nok av utfordringer.

InGris Produksjonsrappport

Slaktegris 29,2 – 107,4 kg, Jon og Twila Heigre, SandnesAntall: 1130

Fra dato 01.01.04 til dato 31.12.04Antall dager: 366

Økonomi

DB per gris: kr 407Kr per Feg: 2,32

Produksjonsomfang

Antall ber. Slaktegriser: 1952Daglig tilvekst gram: 958

Fôr

Feg per kg tilvekst: 2,76

Diverse opplysninger

Vekt ved innsetting: 28,0Slaktevekt 74,3Fôrdager per ber. Gris: 85

Klassifisering

Kjøttprosent 56,8

Helseforhold

Døde: 2,3%Kasserte: 0,5%