Satser på slaktegris og skruing

Bildet: Svenn Hulleberg på Nes i Ringsaker har bygd nytt og romslig slaktegrishus. Her i gangen utenfor en av de fem avdelingene.

Her skrus det blant annet på Case og New Holland-produkter. Da vi treffer Svenn (29) mot slutten av august, går mobilsamtalene i strie strømmer om skurtreskere. Landbruksmekanikeren har også en fortid fra AK Maskiner, men sluttet der for å begynne for seg selv før konkursen rammet selskapet

I januar 2021 overtok han hjemgården hvor han vokste opp, på den tidligere gamle prestegården Ullinshov like ved Nes kirke. Ved siden av planteproduksjon satses det nå for fullt på husdyr og slaktegrisproduksjon her. 

Ville bygge nytt
– Det var slaktegrisproduksjon i den gamle låven her da jeg overtok. Men der var det bare plass til 200 dyr i innsettet, og det begynte å bli gammelt og slitent. Lysten på å bygge nytt kom ganske naturlig, sjøl om jeg tenkte meg om mange ganger rent økonomisk. Jeg kunne jo produsere flere slaktegriser i et nytt hus, og etter hvert fikk jeg konkretisert planene i samarbeid med Fjøssystemer, sier Svenn Hulleberg.

Når han først bestemte seg for å bygge så tok han i så han var sikker. Det nye huset er 1240 kvadratmeter stort, så her er det plass til å øke produksjonen ut over konsesjonsgrensa hvis det skulle åpne seg mulighet til det senere. 

Det er fem avdelinger i huset i stedet for to like, som ofte er vanlig å se i nye slaktegrishus nå. 

Det gir god fleksibilitet å ha fire like avdelinger med plass til 180 i hver, samt en femte avdeling med plass til 60 dyr. Her er det sjukebinger og bufferkapasitet. Søsteren hans produserer smågriser på en annen gard på Nes, så han har en sikker og god leverandør i henne. De bruker egne biler til transport av livdyr mellom eiendommene. 

Bygde stort
I dag er minstekravet til en slaktegrisplass 0,80 kvadratmeter ved levende vekt på 85 – 110 kilo. Er levendevekta større enn dette er arealkravet 1,0 kvadratmeter. I det nye huset er det etter loven lov til å ha 13 slaktegriser i hver binge, men han har i praksis færre enn dette nå. 

– Jeg erfarer at det skjer mye positivt i bingene når det er én til to færre i bingene. Det blir et helt annet klima dyra imellom. Jeg har jo også bygd litt større enn vanlig med tanke på at det kan komme krav om større areal til hver slaktegris.Det kan jo også skje noe med konsesjonsgrensene.  Jeg har lange etetroer, og jeg ser at alle får plass til å ete det de skal. Dyra får også bedre liggeplass, og det blir luftigere i bingen, særlig når de begynner å nærme seg slaktemoden alder. Nå har jeg et innsett med ni eller kanskje bare ti i bingen. Det er spennende å prøve seg fram for å finne den perfekte produksjonslinja i huset, sier Svenn.

Fôret består av kraftfôr, miljøfôr fra den lokale produsenten Bjørges, og vann.

Pusset gulvene
– Du har hatt noen få innsett i det nye huset. Hvilke erfaringer har du så langt?

– Det første innsettet begynte veldig bra. Men etter hvert slet jeg med mange benskader som krevde mye behandling. Gulvene var litt for glatte. Derfor hadde jeg på ei tynn betongvelling med en del grus is, og det ser ut til å hjelpe. Det ble mye mindre problemer i den neste pulja. 

– Og økonomien? Hvor mye koster det å bygge et såpass stort hus med gjødselkum med plass til 2500 kubikkmeter?

– Jeg mangler en faktura, men begynner vel å få ganske god oversikt. Prosjektet ender på litt over 12 millioner. Men da har jeg som sagt bygd et hus som er veldig romslig i forhold til dagens konsesjonsgrense, og jeg har ikke spart på noe her. Med den gamle gjødselkummen i tillegg kan jeg lagre til sammen 3300 kubikkmeter gjødsel her. Da går det fint å kunne spre gjødsel bare en gang i året. Men jeg skulle gjerne hatt enda mer gjødsel, for det er rikelig med spredeareal her. Jeg har 180 dekar her på garden, og driver 650 dekar utenfor. 

Fikk lån på sidevirksomheten
– Var det vanskelig å få lån til dette byggepro­sjektet?

– Det er egentlig et godt spørsmål. Jeg hadde rett og slett hatt problemer med å få lån om det ikke hadde vært for at jeg startet egen virksomhet som landbruksmekaniker. I år ble dette etablert som et aksjeselskap (Nes Landbrukssenter AS) sammen med to andre. Denne virksomheten går godt, og vi har mer enn nok å gjøre. Men i mitt hode burde ikke det være utslagsgivende. Selskapet må drive sin virksomhet og stå på egne ben. Det samme synes jeg om den private jordbruksdrifta jeg driver. Den bør også kunne stå på egne ben. Men for banken tror jeg at denne sidevirksomheten faktisk ble utslagsgivende.

Vi ser jo også at det omtrent ikke bygges nye grisehus her i landet for tida. Jeg tror det skyldes at det er vanskelig å skaffe finansiering til så dyre driftsbygninger. Jeg tjener jo ikke mye på denne svineproduksjonen foreløpig, men jeg liker å drive med jordbruk og matproduksjon. Jeg er tross alt oppvokst her, og føler meg hjemme i dette miljøet. Men jeg må kanskje innrømme at et gjennomsnittlig dekningsbidrag i slaktegrisproduksjon egentlig ikke er nok til å forrente de investeringene jeg har gjort, men jeg har tatt dem fordi jeg tenker langt framover, sier Svenn. 

Ser framover
– Er du bekymret for renteøkninger framover?

– Jeg må jo bare stå i det som måtte komme.  Men det kan være en trøst at det ville blitt flere millioner dyrere å bygge i dag enn da jeg skrev kontrakter på bygget i november 2020.

– Du har mye å drive med. Har du hjelp?

– Ja, faren min Lars er ansatt med lønn. Han har god og lang erfaring i svineproduksjonen, så det er en veldig god støtte å ha, sier Svenn Hulleberg.