Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Satser på miljøfôr og eget korn

– Jeg har en fôrkostnad på 2,50 per fôrenhet med miljøfôr og innkjøpt kraftfôr slik jeg fôrer nå. Men jeg regner med på å spare litt fôrkostnader når jeg tar i bruk eget fôrkorn.


Satser på miljøfôr og eget korn

– Jeg har en fôrkostnad på 2,50 per fôrenhet med miljøfôr og innkjøpt kraftfôr slik jeg fôrer nå. Men jeg regner med på å spare litt fôrkostnader når jeg tar i bruk eget fôrkorn.

Ringsaker, Hedmark

De sier slaktegrisprodusent Ole Dobloug på Dobloug vestre i Furnes, Ringsaker. Han følger nøye med på faglige og økonomiske resultater i grisehuset. I dag bruker han 80 prosent miljøfôr og 20 prosent innkjøpt kraftfôr til dyra sine. Men i slutten av januar kjørte han i gang den nye mølla på garden, så nå er planen å erstatte det innkjøpte kraftfôret med egen avling av bygg og hvete, fortrinnsvis høsthvete, hvis alt går etter planen. Kanskje legger han om til mer delt gjødsling av bygget for å øke proteininnholdet.

Tørt fôr i overgangsfasen

Dobloug vurderer også å legge om fôringa litt slik at han fôrer litt sterkere i starten når grisene er små. Målet er å justere innholdet i fôret slik at både smågrisene og slaktegrisene får det de trenger. – Jeg gir gjerne tørrfôr i troa de tre-fire første dagene sammen med litt våtfôr. På den måten føler jeg at effekten av stureperioden de fem-seks første dagene etter innsett blir redusert. Det kan bli i tøffeste laget å kjøre på med rent våtfôr etter at de har blitt flyttet og blandet og havnet i et nytt miljø, sier Dobloug.

Han kjønnssorterer slaktegrisene også. Doblougs erfaring er at blanding av kastrater og purker kan øke tendensen til halebiting noe. Kastratene kaster seg gjerne først over maten, og mindre hunndyr som ikke får nok fôr kan ha en tendens til å knuppe haler på andre, synes Ole.

– Men jeg har ikke gjort justeringer i fôringa sjøl om jeg nå skiller kastrater og purker. Purkene eter like stramt som kastratene, men jeg synes som sagt at jeg ser mindre halebiting ved å skille dem, sier han.

Alt inn og alt ut

Slaktegrishuset ble bygd i 2004 for 2100 dyreenheter i året. Den gangen kostet det 4,3 millioner å føre opp huset. Huset, som har elementer fra Borgen Bygg og takkonstruksjoner fra Ringsaker Almenning, har to langsgående like rom med plass til 350 dyr i hver seksjon. Han har 11 dyr i hver binge, men de er egentlig bygd for å tåle 12. Han plukkslakter ikke, men leverer hele puljer etter alt inn og alt ut-prinsippet. Dødeligheten ligger på fire-fem griser per innsett, som altså består av 705-710 griser. Dobloug leverer til Fatland, og har SPF-besetning med hampshire, sjøl om han akkurat nå har landsvin i grisehuset. Det er bare for å teste dem opp mot hverandre. Smågrisene kommer fra Harald Gropens besetning.

La om fôringa

– Jeg følte at jeg fikk for dårlig kjøttprosent, så jeg brukte noen innsett på å justere inn fôringa. Jeg kan ikke fôre hampshire like hardt som landsvin i starten. På det siste innsettet mitt før jul hadde jeg et fôrforbruk på 2,85 når jeg fôret som hardest, og det ble en kjøttprosent på 62,5 i dette innsettet. Det er jeg godt fornøyd med. Men på det verste da jeg startet med hampshire var jeg nede i 60,5, og det er altfor dårlig. Da forsvinner det fort 60-70 kroner grisen, og dette er penger som jeg ikke tar igjen på tilveksten. Ved ei fôringstid på 95-97 dager gikk det 252 fôrenheter, og det skulle gi et fôrforbruk på cirka 2,6. Tilveksten lå på 985-990 gram.

Tilsetter E-vitamin

Hver torsdag, samtidig som blandetanken vaskes, tilsetter han E-vitamin i våtfôrtanken. Han bruker 10 kilo E-vitamin til 700 griser. Dette koster forholdsvis lite, og Doblougs erfaring er at det reduserer problemer med blant annet magesår. Som stråfôr bruker han rundballeensilasje (det er ammekuproduksjon på gården også), og det spares ikke på flis i bingene. – Hva vet du om kvaliteten og stabiliteten på miljøfôret?

– Vi får en fôrresept med hvert lass som viser næringsinnholdet i miljøfôret, og nå synes jeg det er ganske bra. For et par år siden var miljøfôret mer ustabilt. Jeg hadde inntrykk av at de blandet inn alt mulig av rester, for eksempel store mengder slakteblod, og det skapte en del problemer. Men nå virker det mer gjennomtenkt og stabilt. Vi som kjøper miljøfôr har jo også litt fortjeneste på det i forhold til å bruke innkjøpt kraftfôr, så da må vi vel tåle litt større variasjon.

Øker fleksibiliteten

– Hva var bakgrunnen for at du investerte i egen fôrmølle, og hva kostet det? – Jeg regner med at det kommer til å koste i underkant av en million kroner inkludert mølle, ombygging og installering, og det synes jeg ikke er avskrekkende. Da er det i prinsippet mulig å fôre alle grisene på eget korn. Jeg regner ikke med at kraftfôrprisene kommer til å gå ned i tida framover, og mølla gir mulighet til å utnytte egen kornproduksjon på en fleksibel måte. Forhåpentligvis er det noen kroner å hente på bunnlinja ved å gjøre dette også. Egen fôrproduksjon gir dessuten sikkerhet og valgmuligheter om det skulle bli problemer med levering av for eksempel miljøfôr, sier Ole Dobloug.