Satser på gris ved svenskegrensa

Satser på gris ved svenskegrensa

Hvordan er det å starte opp som ny svineprodusent? Og hvem er det som gjør det? Svin vil med jevne mellomrom følge to unge som satser på gris ved svenskegrensa.

På Stillesby i Østfold finnes to av landets sylferske svineprodusenter.

June Stillesby (34) og samboer Jon Erland Granli (27) har satset en million og bygd om fjøset til grisehus. De har blitt satellitt i purkering, og får 20 griseklare purker hver åttende uke. Stillesby er egentlig en kugård, men June solgte kvota når hun tok over gården for fire år siden. Hun har 80 % stilling ved siden av, men er nå i permisjon.

NABOER MED GRIS

– Egentlig hadde jeg tenkt å ha ammekyr, sier June. Det skal de også ha, men bare noen få. Planene forandret seg da Jon Erland kom inn i bildet. Han var avløser i grisehuset hos en nabo. Det er han også delvis fortsatt.

– Det er flere gårder i nærheten som driver med gris. Uten dem hadde det nok aldri blitt gris her, sier June og Jon Erland. De mener miljøet har veldig mye å si for hva en satser på.

Stillesby er for øvrig en nokså vanlig norsk gård med 130 daa dyrka jord, i tillegg til 70 daa som leies. Det meste brukes til korn, men noe er også gras. Mot svenskegrensa har de 650 daa skog. Gjennom reportasjer kommer Svin til å følge utviklingen av svineproduksjonen på gården i et års tid framover.

Hvordan er det egentlig å starte helt fra grunnen av? Hvilke overraskelser møter en nybegynner på godt og vondt?

Gjennom å følge dette unge paret får vi presentert én versjon av hvordan det går an å starte, og hvordan det oppleves av de som gjør det.

11,2 AVVENTE

Svin var på besøk etter at første pulje med grising var unnagjort.

– Det ble hele 11,2 avvente. Eneste problemet vi hadde var en del leddbetennelse. Men det skyldes trolig nytt betonggulv, forklarer Jon Erland. Andre pulje har også nettopp griset.

– Resultatet blir ikke så bra. Det ble født færre grisunger denne gangen, sier June. For å få til flest mulig avvente praktiseres kullutjevning. Men selv i en satellitt i purkering kommer ikke alle grisungene helt samtidig. Til tross for bra resultatet så langt er ikke økonomien helt som forventet.

– Dette vil svinge, men for vår besetning er lønnsomheten 200.000 kroner dårligere i år enn den ville ha vært i fjor. Likevel trives vi bra med grisen. Men tjener vi ikke penger, vil interessen falle, sier Jon Erland. De har også nettopp fått seg en uventet negativ overraskelse etter ombygging av kufjøset og montering av nye fødebinger/smågrisbinger.

– Bjelkene som bærer gulvet i gjødselkjelleren begynner å bli dårlige. Vi skal derfor ha et firma til å utbedre dette i høst, forteller Jon Erland.

NORSVINSKOLE

Både June og Jon Erland tok Norsvinskolen for nye svineprodusenter sist vinter.

– Det var kjempebra. Jeg lærte veldig mye, mener June. Jon Erland med avløser- og landbruksmekanikerbakgrunn synes ikke utbyttet var fullt så bra, men mener likevel dette var verdifullt for en fersk svineprodusent. Selv tror han skolens kurs for smågrisprodusenter vil passe bedre. Dit skal han også i vinter.

Ellers er naboene de viktigste som læremestere og inspiratorer. Det var også de som sendte dem på Norsvinskole.

– Noe får vi nok gratis gjennom å være med i en purkering. Men vi hadde nok startet med gris selv om ikke denne muligheten hadde budt seg. En fordel ved å være satellitt i en purkering er at selv en mindre produsent kan spesialisere seg. Dessuten blir det mindre å sette seg inn i for en nybegynner, sier Jon Erland.

På slakteriet har de også fått hjelp.

– Men de har langt fra vært sterke pådrivere for å få oss til å starte med gris. Vi har fått hjelp til å lage budsjett og ellers det vi har spurt om, sier June. Men som nye svineprodusenter tenker en ikke over alle forhold.

– Vi oppdager stadig nye ting etter hvert, sier June og Jon Erland.