Satser på gris i grenseland

Bildet: De gamle kufjøset er bygd om til smågrisavdeling med gulvvarme fra flisfyring. Her går 13 til 16 smågris i bingen. 

Vi er i Koppom i Eda kommune helt vest i Vämland. Det er et par mil fra norskegrensa, omtrent midt mellom Kongsvinger og Ørje. Her finnes et slettelandskap med store åkre omgitt av skog.  Mange eldre, en gang flotte men nå forfalne, låver vitner om en historie og ei levende bygd. Bygda lever fortsatt, men de fleste fjøs og låver står tomme. En del har blitt til fritidsbruk med hest og enkelte gårder har fortsatt ku eller ammeku. Men midt oppe i dette finnes en gammel slektsgård som satser på korn og gris. Gården Nystuga har vært i familien Hugnes slekt siden 1400-tallet. Gården har 2000 dekar jord og beiter og 1200 daa skog. I tillegg leies en del jord. Det dyrkes korn på rundt 1200 dekar. Det øvrige er grovfôr- og beiteareal som leies ut. – Vi er nok de eneste som satser på korn rundt her. Det er over fire mil til nærmeste gård med gris, og ingen gårder satser kun på korn i vårt område, forteller Elisabeth Hugne (34). Storfegårder i området har noe korn til eget bruk eller/og de kjøper fra Hugne. 

Bonde med mastergrad
Elisabeth er yngst av tre søsken og tenker å ta drifta på Nystuga videre. I dag bor hun på et småbruk de har kjøpt til. Hun har ansvaret for grisen og hjelper til med kornproduksjon. Nylig tok hun sprøytesertifikat. Men det var ingen selvfølge at hun skulle bli neste bonde på Nystuga. Elisabeth har en mastergrad innen studieretningen «landsbygdutvikling» fra Landbruksuniversitetet i Uppsala. Etter at hun hadde jobbet et år i fylkeslandbrukskontoret i Värmland, måtte faren Ørjan bytte en hjerteklaff. Elisabeth flyttet da hjem for å hjelpe moren Annika med gårdsdriften. 

Elisabeth Hugne trives med purker og smågrisproduksjon. Gjeldpurkene holder hus i en avdeling med halmtalle.

– Siden har jeg blitt på gården. Fra 2019 har jeg hatt ansvaret for svineproduksjonen, forteller Elisabeth. I fjøset har hun god hjelp fra mor Annika. Jorda driftes fortsatt av Ørjan (70). De siste to år har de satt bort tresking. Det kommer en tresker på trailer fra en gård fire mil unna. Spredning av husdyrgjødsel settes også bort. 

Smågrisproduksjon, TN 70 og HK Scan-pris
Det er smågrisproduksjon på gården. Det har det vært siden 70-tallet, da kua forsvant. Etter en brann i 1988 ble det bygd nytt grisehus med føde- og gjeldpurkeavdeling. I 2010 ble gamlefjøset gjort om til smågrisavdeling. All innredning er i betong og står nesten like godt i dag. Det er smågrisproduksjon på ca. 90 purker. Smågrisen selges til en besetning 20 mil lenger sør. Smågrisnoteringen er i øyeblikket SEK 820 (30 kg gris) og kilopris på slaktegris er SEK 20,40. Men det er noteringspriser. Alle har tillegg utover dette. Og tilleggene kan være betydelige. 

– Ingen kan leve av noteringsprisene, men vi må skrive under på at vi ikke forteller hvilke tillegg vi får, forteller Elisabeth. 

Hun leverer smågris og slakt gjennom finskeide HK Scan. Elisabeth har egenrekruttering. TN70 som mordyr og Hampshire som farrase. Det den mest vanlige kombinasjonen i Sverige. Svineprodusenten i Koppom hadde siste år drøyt 15 levendefødte og 12,8 avvendte smågris. For et par år siden fikk hun pris som årets leverandør av gris i HK Scan. 

– Elisabeth har en profesjonell innstilling til dyrevelferd, har et klart fokus på resultat i produksjonen. Denne gården utstråler optimisme og er viktig for å holde landsbygden levende, skriver HK Scan i forbindelse med prisutdelingen. 

Misunnelig på Norge

Elisabeth bor kun et par mil fra Norge. Hun kunne gjerne tenkt seg at gården hadde ligget på andre siden av grensen. Da ville prisene på smågris vært betydelig høyere, og gitt større rom for å investere. Det ville vært kortere avstand til både kornmottak og reservedeler/service.

– På den norske siden av grensen er det mottaksanlegg for korn både på Ørje og i Kongsvinger. Begge steder har Felleskjøpet og tilgang til reservedeler. Det er kun fem-seks mil unna, sier Elisabeth. 

Selv har de 12 mil å kjøre til kornmottaket i Säffle, og ingen fraktordninger hverken på korn eller kraftfôr. Det er også 10 mil til nærmeste John Deere-forhandler. På gården har de tre eldre grønne traktorer med hjort. Men både for å levere korn, kjøpe kraftfôr og ha tilgang til reservedeler, er det kortene vei til Norge. 

Hjemmemaling
Hos Hugne går all kornproduksjon i et normalår til hjemmemaling og de selger hvete og havre til storfebønder lokalt. På gården dyrkes det mest bygg. Nystuga har tre gasstette siloer der de lagrer fôrkorn.

– Vi har to siloer til bygg og en til hvete. Vi legger litt tørt korn i bunnen av siloene og fyller på med korn rett fra jordet som normalt holder 18-20 prosent vann. Havre derimot lagrer vi tørt, forteller Elisabeth. 

Tidligere dyrket de også rughvete, men har kuttet ut det.

– Rughvete er greit fôr til grisen men gir tekniske utfordringer i våtfôringsanlegget, forklarer Elisabeth

Firehjuling er kjekk å ha når Elisabeth skal inspisere kornåkre, dra i skogen eller bevege seg rundt på en over 3000 daa stor eiendom.

Selger halm
Det er flere lager for halm rundt på gården og på nabogårder, i både nye og gamle bygninger.

– I fjor ble det helt fullt. Vi berget rundt 700 rundballer og 1000 småballer. Likevel hadde vi over 200 dekar flott hvetehalm vi ikke fikk presset, forteller Elisabeth. 

I år kan både tresking og halmberging bli en utfordring. Selv bruker de ca. 250 rundballer i året til purkene. I tillegg bruker de noe halm i småball til smågris.

– Det meste av halmen selges til gårder med storfe og hest, forteller Elisabeth. 

Ikke langt fra gården finnes også et av Värmlands største sagbruk. Dette sagbruket lager flisballer for det norske markedet, men Hugne henter flis til grisen direkte med traktor og henger. 

Proteinkonsentrat og spesialveterinær
De store kostnadspostene på svinegården i Koppum er noe annerledes enn svinegårder i Norge. Her er planen å være selvforsynt med både fôr og energi. De lager eget såkorn. Et 120 kW flisfyringsanlegg dekker varmebehovet på gården. Et par ganger i året kommer en entreprenør og kutter flis av tømmer fra egen skog. Elisabeth kjøper ikke kraftfôr til grisen, men proteinkonsentrat. Det koster i dag 7,40 per kg. Et startkraftfôr til smågris er også dyrt. Sammen med mineralgjødsel er dette de største årlige kostnadspostene. Dessuten er tjenester fra veterinær en betydelig utgiftspost.

– Jeg savner å være i et grisemiljø.  En søster og svoger har gård med gris sør i Sverige. De kan jeg alltids ringe til og det gjør jeg også. I tillegg har jeg skrevet avtale med Lundens Djurhälsa. Det er et veterinærkontor som er spesialister på gris. De holder til sør i Sverige, men kommer opp til Värmland og gårdene de har avtale med her hver 5. uke. Samtidig har jeg fått godkjennelse for å kunne kastrere selv, og drive egenmedisinering. Og jeg kan alltid ringe veterinærene. De er veldig dyktige og gir mange råd og tips om drifta, forteller Elisabeth. 

Men hun savner fagmøter og et miljø der hun treffer andre svineprodusenter. 

– Värmland er dobbelt så stort som tidligere Østfold og Akershus fylker til sammen. Totalt er vi kun 20 svineprodusenter, opplyser Elisabeth. 

Fast ansatte har de heller ikke på gården. Men i onner får de hjelp fra naboer. De har dessuten et tett samarbeid med en kjøttfebonde både på areal, maskiner og arbeid. 

Nytt grisefjøs?
Planen er at Elisabeth snart skal ta over hele drifta på hele gården. Helst vil hun bygge ny fødeavdeling. 

– Jeg trives med smågrisproduksjon, men jeg ønsker ikke drive særlig mye større enn i dag. En moderne fødeavdeling med store fødebinger er høyt på ønskelista. Men byggekostnadene har blitt skyhøye, og klarer jeg regne hjem et nybygg? Mer lønnsomt er det kanskje å bygge et «rimelig» slaktegrishus og satse som kombinertprodusent, undrer Elisabeth. 

Samtidig er det mye som skjer nå. Kjøttfôrbruket går ned. Klimaendringer gjør kornproduksjon mer krevende. Og dieselmotorer skal kanskje utfases i 2035. Hva våger en bonde i et marginalt område som Koppom å satse? Samtidig trenger man bønder i hele Sverige for å produsere mat. Fram til nå har Elisabeth fått et årlig tilskudd fordi hun er under 35 og bonde. Tilskuddet er femårig og har vært fra SEK 50.000 til 80.000 per år. Siste utbetaling skjer  i desember. Svinebønder får dessuten et tilskudd på ca. 850 kroner per purke. Og som i Norge gis arealtilskudd for korn. De får også ekstra tilskudd fordi de driver langt nord i Sverige. Gården ligger på samme breddegrad som Oslo. Hvis Elisabeth bygger nytt grisehus, kan hun få opp til 30 prosent EU-tilskudd. Men hun får ikke tilskudd av hele summen et nytt grisehus vil koste. Til tross for støtteordninger er pris på smågris og dermed lønnsomhet godt under norsk nivå.

– Jeg ønsker likevel å satse. Men jeg er usikker på hva og hvordan jeg skal prioritere, sier ­Elisabeth. 

En utfordring er også hva bankene vil være med på.