Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Satser økologisk

Økologisk svineproduksjon har så langt ikke fått noe fotfeste i Norge. Nå satser Grøstad Gris økologisk. På kort sikt er 5000 økologiske slaktegriser på vei inn i butikkhyllene.


Satser økologisk

Økologisk svineproduksjon har så langt ikke fått noe fotfeste i Norge. Nå satser Grøstad Gris økologisk. På kort sikt er 5000 økologiske slaktegriser på vei inn i butikkhyllene.

 

– På lenger sikt bør dette kunne bli mye mer, mener Hans Runar Knapstad i Grøstad Gris.

En amerikansk låve fra 60-tallet dukker opp foran oss. Bak denne flokker grisen seg rundt fôrautomater i amerikansk størrelse. Vi er på prærien på Re i Vestfold. Innefor gjerdene hos Gry Beate og Hans Runar Knapstad går grisen ut og inn som den vil. Helst går de i flokk.

I små grupper på fem til ti forsvinner grisen stadig på oppdagelsesferder bort til skogen på det 100 mål store området.

– Mye trim betyr høyere forfôrbruk, men gir samtidig mer muskler og en annen gris i kjøttdisken, forklarer Hans Runar. De som slakter grisen rapporter også at de tydelig ser forskjell fra annen gris.

Knapstad satser på et konsept med frilandsgris på sjette året. Inne i låven er storbinger med selvfangerbåser til purkene. Bingene brukes fortsatt, men nå til slaktegris. Det er åpen dør i låveveggen og fri fôring fra automat (fôrsiloen er gjort om til automat) på en platting utendørs.

– Vi kjøper inn smågris og satser nå kun på slaktegris, sier svinebøndene på Grøstad. Utegris trenger lang oppfôringstid og gården har to innsett i året. Nå er 250 griser snart på vei til slakteriet for å bli julegris. Det nye er at grisene ikke lenger bare er frilandsgris. De er også økologiske.

 

AVTALE MED ICA OG NORGESGRUPPEN

– Vi satser økologisk både fordi vi tror dette markedet vokser og fordi dette er mer lønnsomt for oss som produsenter, sier Knapstad. Han viser til regjeringens mål om at 15 prosent av maten skal være økologisk innen 2015.

– Det er gir muligheter, og betyr at sykehus og andre statlige institusjoner må kjøpe inn 15 prosent av maten som økologisk, påpeker Knapstad. Han har i tillegg vært i samtaler med hotelleier Petter Stordalen. Stordalen vil raskest mulig ha en økologisk profil på tre av sine hoteller. Det alene betyr et marked for rundt 40 gris i uka. Men det viktigste er kanskje å komme inn i butikkkjedene. Her har Grøstad Gris en avtale med Norgesgruppen pluss ICA-kjeden. Hos et begrenset utvalg av disse forretningene finnes i dag ulike varianter av pølser, pålegg, kaker, spekemat, indrefilet og koteletter merket med Grøstad Gris.

– Men også Coop ønsker økologisk når vi kan tilby volum og logistikk, forklarer Knapstad.

Og for at kjøttproduksjon generelt skal kunne være økologisk trengs grisen. Grisen er basisen i veldig mange av de foredla produktene.

 

11 KRONER MERPRIS

I tillegg til plass i butikkhyllene er spørsmålet hvilken pris en økologisk gris har. Et prosjekt i regi av Gilde for et par år siden konkluderte med at merpris måtte være minst 10 kroner for at økologisk svin skal være like lønnsomt som konvensjonelle svin. Forutsetningene da var en høyere økologisk kraftfôrpris enn i dag. Mer prisnedskriving på økologisk korn samt større produksjon gir i dag lavere kraftfôrpris.

– Vi betaler drøyt tre kroner kiloen for et spesialutviklet slaktegrisfôr vi får fra Felleskjøpet, opplyser Knapstad. Det betyr en merpris på under 60 øre per kilo kraftfôr. De regner videre med et fôrforbruk på 3,0 FEs/kg tilvekst. Dette betyr at én kilo kjøtt produsert koster bonden rundt 14 kroner i fôrkostnader. Med 11 kroner i merpris for økologisk blir det likevel god lønnsomhet.

– Det er forbrukeren som til slutt bestemmer hvilken merpris vi kan ta. 11 kroner høyere pris betyr nesten dobbel kjøttpris i butikken. Likevel har Norgesgruppen som kjede tro på dette. Prisen trenger ikke være avgjørende. Dette er like mye et spørsmål om produktutvikling og at vi får god hylleplass og profilering i butikkene, forklarer Knapstad.

Han viser fram et knippe av ulike pølser og kjøttpålegg fra Grøstad Gris.

– Næringsmiddelindustrien lager en del «dårlige» produkter i dag med fokus bare på pris. Nylig ble det vist hvordan du kan lage tre kilo kjøtt ut fra en kilo råvare. Jeg tror en god del kunder blir mer og mer klar over hva som skjer. De økologiske produktene skal ikke være rimelige, men du skal få mye ekte vare i hver eneste pakning, sier Hans Runar.

 

TRENGER SMÅGRISPRODUSENT

Fram til nyttår 2007/2008 kjøper flertallet av slaktegrisbesetningene i Grøstad Gris smågris fra vanlige besetninger. Bare to av de sju besetningene har egen smågrisproduksjon.

– Vi har fått lov til å kjøpe konvensjonell smågris fram til neste nyttår, men fra da av må smågrisen produseres økologisk. Vi jobber derfor med å bygge opp en ny stor besetning med smågrisproduksjon for å dekke behovet vårt, forteller Knapstad. På tegnebrettet har han et økologisk grisehus som kan produsere opptil 3500 smågris årlig. Prislappen er cirka 8 millioner.

– Dette kan både være en egen frittstående besetning, et samarbeid mellom to produsenter, eller et konsept der Grøstad Gris er inne i på eiersiden på en eller annen måte. Innenfor konseptet tenker vi oss så slaktegrisprodusenter som fôrer fram rundt 400–500 slaktegris i året, forklarer Knapstad.

 

800 KRONER I SMÅGRISPRIS

– Tanken er at smågrisprodusenten gjennom avtaler er garantert en smågrispris på 800 kroner. Det er i smågrisproduksjon de største investeringene skjer, og en må ha en slags garanti for inntjening, sier Knapstad. Så får økonomien heller variere litt mer hos de som fôrer fram slaktegris. Men det blir et bra dekningsbidrag også her.

– Hvis vi bygger opp dette i takt med markedet, blir det god økonomi for de som satser, mener Knapstad.

– Norsk svineproduksjon vil uansett aldri kunne greie å overleve en bulkproduksjon i konkurranse med dansker. Ved å satse økologisk er derimot mulighetene betydelig større for at bonden skal kunne ha til smør på brødet uansett framtidig landbrukspolitisk regime, mener Knapstad.

 

GILDE NESTE?

Men for Grøstad Gris betyr satsingen samtidig at bedriften er på vei inn i en ny fase.

– Vi er ikke store nok alene til klare den veksten som kommer med skjæring, foredling og distribusjon. Vi trenger noen som kan løfte dette videre. Aller helst ønsker vi et samarbeid med Gilde, forklarer Knapstad. Det er i øyeblikket også samtaler mellom Grøstad Gris og Gilde om et slikt konsept. Kanskje faller en avgjørelse før jul?